– Det vi ser her, er hovedåren til sebrafisken.
I en kjeller på Ullandhaug i Stavanger peker forsker Federico Fenaroli på skjermen. Der ser vi fosteret til en sebrafisk som nylig har fått sprøytet inn noen kreftceller.
Forskeren følger med. Fenaroli håper å drepe disse cellene uten at de friske cellene hos fisken blir skadet. For klarer han det, er det stor sjanse for å kunne gjøre det samme hos kreftsyke mennesker.
Det er snakk om et nytt, målrettet legemiddel mot kreft som vil gi langt færre bivirkninger. Fenaroli og Universitetet i Stavanger (UiS) har fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet for å utvikle dette.
– Ikke bare overleve
– Du skal ikke bare overleve livet, du skal leve det.
Vi treffer Nina Egeland Amundsen hjemme på Kvernaland på Jæren. Hun fikk diagnosen brystkreft i 2015, og få år etterpå fikk hun påvist livmorkreft. Sykdommen og behandlingen var tøff, men i dag er hun helt kreftfri.
43-åringen føler seg heldig som lever. Samtidig må hun i dag takle senskader av behandlingen.
Og Egeland Amundsen er ikke alene. Stadig flere av de 4000 som får brystkreft hvert år, overlever, men mange har problemer med bivirkninger. For eksempel får flere pasienter kronisk tretthet, eller problemer med hjertet eller lungene etter endt behandling.
– Det er flere som sliter med å komme tilbake til arbeidslivet. Også jeg håper at jeg kommer dit en dag, sier hun.
Nå setter Egeland Amundsen sin lit til forskningen til Federico Fenaroli. Han bruker nemlig kreftceller fra en aggressiv form for brystkreft i arbeidet.
– Som småsoldater
Leder for forskningsgruppa ved avdeling for patologi ved Stavanger universitetssjukehus, Emiel Janssen, er også involvert i prosjektet. Han sammenligner metoden med en trojansk hest full av småsoldater.
– Dagens behandling er mer som å sende inn raketter og droner, og da skjer det mye unødvendig skade, sier Janssen.
Mer spesifikt går metoden ut på å pakke medisinen inn i nanopartikler, og så sende partiklene inn i kreftcellene. Men hele poenget er at partiklene med medisinen bare skal gå inn i kreftcellene og ikke i de friske cellene.
Federico Fenaroli viser et nytt bilde på skjermen, av røde og grønne celler. Han har simulert hvordan metoden vil funke i praksis, og er fornøyd: De røde cellene er friske og har ikke fått noen nanopartikkel, men det har de grønne kreftcellene.
– Dette gjør vi potensielt kan drepe cellene, sier Fenaroli, som er forsker ved Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi ved UiS.
- Fikk du meg deg historien til Sigrunn Landa som satte kreftbehandlingen på pause for å kunne bli mamma?
– En revolusjon
Og metoden skal kunne brukes på andre kreftformer enn brystkreft – hvis forskningen lykkes.
– Dette kan bli en revolusjon innen kreftbehandling. For da kan vi angripe mange flere krefttyper enn bare disse variantene av brystkreftceller, som for eksempel prostatakreft og tykktarmskreft, sier Janssen.
Utenom Fenaroli skal to forskere og en assistent jobbe med prosjektet på fulltid i tre år.
Men det er en stund til metoden kan brukes på kreftpasienter. For etter at metoden er testet på fisk, er det mus og rotter som må unngjelde, og deretter aper, før metoden kan testes på mennesker. Denne prosessen kan fort ta ti år.
– Svært lovende
Daglig leder i Brystkreftforeningen, Camilla Skare, er «utrolig glad» for å høre om forskningsprosjektet og tildelingen fra Forskningsrådet.
– Nanoteknologi har vist svært lovende resultater både innen diagnostikk og behandling av kreft og vil kunne bidra til økt overlevelse og mer målrettet behandling, noe som også har mye å si for livskvaliteten og senskader for pasienten, sier hun.
Regionleder Geir Vangsnes i Kreftforeningen Vestland påpeker at kreftforskning og overlevelse er tett sammenvevd.
– Forskning er håpet, og det som gjør at overlevelsesraten innen brystkreft har økt så kraftig den har. Nye behandlingsmetoder, bedre medisiner, bedre diagnostikk – alt spiller inn, sier han.
- Trenger du en oppmuntring? Les om fem gode nyheter om behandling av kreft.
Publisert 03.11.2024, kl. 07.54