Har egen turnus i kantina og fjerner langbordene – elevene reagerer

5 hours ago 3

Du hører dem på lang avstand.

Seks jenter, som alle er elever ved skolen, er i høylytt diskusjon med rektor Arild Nordahl Johnsen.

– Jeg må være helt trygg på at det ikke blir noen matkrig, sier han høyt og tydelig.

Det var under fjorårets skolestart ved flere videregående skoler i Vestfold at førsteklassinger ble «ønsket velkommen» i kantina med matkrig.

Nå har rektor fått nok, og advart elevene om at de blir utvist om de starter en matkrig.

– Når noen ikke vil sitte på disse bordene ligger det en utrygghet der, og det føles kanskje ekskluderende.

Arild Nordahl Johnsen
Rektor ved Nøtterøy videregående skole

Rektoren ønsker å gjøre noe med hele kantinemiljøet, fordi mange ikke har følt seg velkommen.

– Vi hadde tre langbord, der bare en liten, utvalgt gruppe fra hvert klassetrinn fikk sitte. Det er en situasjon som har utviklet seg over tid, og som ikke er spesielt inkluderende.

Det er mange som er misfornøyd med at bordene er splittet opp og flytta rundt i spisesalen.

– Vi savner jo selvfølgelig bordet vårt, sier elev Sofie Haagensen.

Tida Zakariassen, Natalie Herheim Johannsen, og Sofie Haagensen viser frem planene for hvordan de vil organisere bordene i kantina.

Planlagt på ungdomsskolen

Og hvem som får plass på de ulike bordene i kantina er ingen tilfeldighet.

– Vi visste allerede da vi gikk på ungdomsskolen at vi skulle ha det førsteklassebordet, sier Haagensen.

Og nei, det handler ikke bare om et bord, skal vi tro psykologiprofessor Per Einar Binder.

Per Einar Binder
Professor i psykologi ved Universitetet i Bergen

Han er forsker på personlig identitet, og har blant annet skrevet en bok om statusfiksering.

Kantinebordet er et typisk eksempel på hvordan status kan vise seg i ungdomsmiljøer, sier han.

– Det handler om hvordan du blir sett og oppfattet, tilhørighet og anerkjennelse.

Før han legger til;

– Å ha «det beste bordet» signaliserer at du er en som betyr noe, som andre personer med høy status vil være sammen med.

Har du opplevd trøbbel i kantina på din skole?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Laget egen spørreundersøkelse

Sofie og venninnene i tredjeklasse har sendt ut spørreundersøkelse til de andre elevene.

De har tegnet opp nye forslag til hvordan bordene bør stå, og vært i flere møter med rektor.

Jenter i kantina på Nøtterøy videregående skole.

Rektor er foreløpig ikke til å rikke. Han har innført en turnus der kun et elevtrinn får være i kantina om gangen.

– Jeg kommer til å åpne opp kantina for alle elevene når jeg er trygg på at det ikke blir noen matkrig, sier Johnsen.

Men de tre langbordene kommer nok ikke tilbake slik de var, sier han.

– Stygge blikk

Elevorganisasjonen sier de er kjent med problemstillingen.

– Dette med en form for hierarki i kantinene er et kjent fenomen og noe man strever med på nesten alle videregående skoler, sier Carina Romundstad.

Hun har vært elev på tre ulike videregående skoler i Trøndelag, og er nå leder i elevorganisasjonen der.

Carina Romundstad
Leder i elevorganisasjonen i Trøndelag

Romundtad tror skolen på Nøtterøy kan lykkes med tiltakene de har satt inn. Det tror også professor Binder.

– Ved å rotere på bordplasseringen bryter rektor opp i de etablerte maktstrukturene uten å overkjøre. Grepet kan bidra til at færre elever opplever ekskludering.

På skolen i Vestfold er det også flere elever som er fornøyd.

– Tidligere fikk man stygge blikk om man satt seg på «feil» bord. Jeg synes det er fint nå, fordi nå kan alle få en sitteplass i kantina, sier Mo Jhima.