Har bommet to ganger: – En ekstra usikkerhet

På meningsmålingene før høstens presidentvalg, er det svært jevnt mellom Kamala Harris og Donald Trump.

Men kan man stole på at målingene gir riktig bilde?

I både 2016 og 2020 gjorde Trump det langt bedre på valgdagen enn på meningsmålingene.

– Spørsmålet er om det er noe spesifikt ved Trump som gjør målingene mindre nøyaktige, sier USA-ekspert og Minerva-spaltist Jan Arild Snoen.

– Det skaper en ekstra usikkerhet, som gjør at de fleste som følger med på dette trekker litt fra på Harris' oppslutning.

Samtidig peker Snoen på at det var mindre forskjell mellom meningsmålinger og valgresultat forrige gang det var valg i USA, ved mellomvalget i 2022.

– Men da var det ikke Trump som sto på valgseddelen.

– Feil vektlegging 

TV 2s valganalytiker Terje Sørensen mener Trump ble kraftig undervurdert i de to foregående årene. 

– De bommet fullstendig, spesielt under valget i 2016.

VEKTLAGT FEIL: Terje Sørensen, TV 2s tallknuser og valganalytiker, sier tidligere meningsmålinger ikke har blitt vektlagt riktig, men at amerikanerne også har lært en del siden da, når det gjelder årets meningsmåling. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Han forklarer at en del av feilen ligger i hvordan meningsmålingene blir tolket. For eksempel viser tall fra den første debatten i 2019 mellom Biden og Trump at 58 prosent mente Biden vant. Men av disse definerte 57 prosent seg som demokrater, noe som skaper en skjevhet.

– Når en så stor andel av de spurte var demokrater, blir det veldig høy feilmargin på målingene, legger han til. 

Han peker også på at meningsmålinger tidligere ikke har telt med andre viktige vurderinger. 

– Folk snakker kun om Trump og Harris, men glemmer å vurdere hva de som ikke deltar i meningsmålingene, eller stemmer vet ikke, faktisk kommer til å stemme på. Dette skaper en feilaktig vurdering, og det er her man tidligere har undervurdert Trump, sier Sørensen.

Inntil fem prosentpoeng mer

Professor i statsvitenskap Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet sier meningsmålingene gir et «røft fotavtrykk», men ikke et nøyaktig bilde på status i valgkampen.

– To gode huskeregler er å se på snittet av målinger og å se på trenden i målingene. Vi kan også ha mer tillit til målingene jo nærmere valgdagen vi er, fordi da er vi i en virkelighet som ligner mer på valgdagen, sier han.

IKKE NØYAKTIG: HVL-professor Hilmar Mjelde sier meningsmålingene ikke gir et nøyaktig bilde. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

Mjelde pleier å si at man kan anta at Trump har inntil fem prosentpoeng mer støtte enn målingene viser, forteller han.

– Det betyr ikke målingene nødvendigvis bommer. Men hvis målingene skulle bomme, så tror jeg sjansen er størst for at målingene undervurderer Trumps støtte.

To teorier

Av mange teorier om hvorfor målingene bommet så mye i både 2016 og 2020, mener Snoen to er mest plausible.

– Den ene er at en betydelig andel av Trumps velgere har så liten tillit til mediene og meningsmålingene at de ikke vil svare. Da blir det problemer med å finne et representativt utvalg, sier han.

Det andre Snoen trekker fram, er at mange meningsmålere vekter resultatene etter sannsynlighet for å stemme.

– De som pleier å stemme teller mer enn de som er usikre eller ikke har stemt før, forklarer han. 

– Det er en metode som vanligvis er bedre enn å bare summere, men det kan se ut som Trump har hatt en større andel velgere blant de som vanligvis ikke stemmer.

– Vanskelig å forutsi

Hvis meningsmålerne vet hvorfor de ikke traff med målingene forrige gang, kan de justere metodene sine, påpeker Snoen.

– Men det vil vi ikke kunne si før valgnatten. Jeg tror likevel ikke de vil bomme like voldsomt denne gangen, sier han.

Samtidig påpeker Mjelde at hvert valg er ulikt, og at selv om meningsmålerne lærer av tidligere feil, kan andre årsaker føre til at meningsmålingene bommer i dette valget.

– Meningsmålerne prøver å avbilde politiske realiteter som stadig endrer seg litt. I en situasjon som årets, er det ekstra stor grunn til å lese målingene med varhet. Det er vanskelig å forutsi hvordan sommerens ekstremhendelser preger velgerne og slår ut på målingene.

– Dette kan ikke Kamala Harris vinne på

Sørensen mener det er vanskelig å spå hva som blir resultatet i november, selv om målingene er bedre nå enn tidligere. 

– Målingene blir nærmere i år, men om de blir riktig er et godt spørsmål. Her kan ett prosent være mer enn nok til å avgjøre hvem som vinner i flere stater, sier han.

– Nære 50/50

Selv holder Snoen Kamala Harris som en «veldig knapp favoritt» til å bli USAs neste president.

– Men det er veldig nære å være 50/50, og ingen sikker spådom, understreker han.

– Det er ingen som har greie på dette som uttaler seg for sikkert om hvem som kommer til å vinne. Man kan også være farget av hva man håper skal skje.

2016: Hillary Clinton ledet klart på meningsmålingene i 2016. Men det var Trump som kunne juble på valgnatten. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Mjelde mener på sin side sjansene er større for Trump-seier nå enn i både 2016 og 2020, fordi målingene er bedre for ham i år.

– Jeg tror pandemien var årsaken til at han tapte i 2020. Nå er han igjen outsideren, så jeg tror årets valg kan være 2016 på nytt.