Hans batterifabrikker går ikke konkurs

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) klippet snoren i august 2024. Nå er Morrow konkurs. Foto: Heiko Junge, NTB

Konkursen for batterifabrikken Morrow er et dårlig tegn.

Det ble «Hva var det jeg sa?»-stemning da nyheten om en konkurs kom denne uken. Batterifabrikken Morrow i Arendal har slitt lenge. Nå er det over før den kom ordentlig i sving.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug krever at regjeringen snarest må «gjøre rede for hvor mye penger staten har tapt på dette luftslottet». Hun har en stund rast mot statlig støtte til batterisatsing.

Kravet er rimelig. Støre-regjeringen ville satse stort på batterier. Det gikk ikke bra med Morrow. Det ble ikke noe av Freyr i Mo i Rana. Beyonder sliter. Hreinn gikk konkurs.

Samtidig strever også andre europeiske land med å få sving på batteriproduksjonen. Den store skuffelsen var Northvolt, som skulle bygge stort i Nord-Sverige. Selskapet gikk over ende i fjor etter milliardtap.

Billig og bra

Årsakene til problemene er flere. Kostnadene er blitt for store. Energien er for dyr. Og konkurransen fra Kina er brutal.

Hvorfor i det hele tatt forsøke å få til europeisk produksjon? Når kineserne lager så gode produkter og har så lave priser, skal virkelig skattebetalernes penger brukes på å støtte fabrikker i Europa?

For noen få år siden ville svaret vært enkelt. Selvsagt bør europeerne takke ja til billige og gode batterier fra Kina. Og solceller. Og varmepumper. Og utstyr til strømnett. Og elektriske biler. Ja, egentlig til det meste av den grønne omstillingen.

Daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la frem en egen batteristrategi i mars 2023. Foto: Terje Pedersen, NTB

Det er slik man høster fordelen av globalisering, frihandel og en regelbasert verden. Riktignok ville det bety at Europa ble avhengig av Kina for å dekke samfunnskritiske behov innen energi og transport. Men hvorfor i alle dager skulle kineserne ha interesse av å strupe en eksport de tjener gode penger på?

Om noen tenker at det minner om hvordan Europa forholdt seg til import av gass fra Russland, så er svaret ja. Det minner om det.

Fra Putin til Xi

Europa jobber hardt for å gjøre seg mer uavhengig av import av olje og gass. Erfaringen med hvordan Russland brukte gassen som våpen ved å skru igjen kranen, har vekket europeerne. Krigen i Midtøsten er en ny påminnelse. Import av fossil energi gir risiko.

Derfor satses det på mer hjemmelaget energi fra vind og sol, på energieffektivisering med varmepumper og på bedre strømnett. Fossilbiler skal byttes ut med elbiler. Energiimport skal reduseres. Energisikkerheten blir bedre og utslippene lavere.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la ned grunnsteinen for Morrow i september 2022. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Risikoen er at den gamle avhengigheten byttes ut med en ny. Når hele det grønne skiftet importeres fra Kina, kan en ny avhengighet og dermed en ny sårbarhet bli skapt, slik strategiselskapet Loom beskriver i en rapport. Europa jobber seg ut av Russlands Vladimir Putin grep, men risikerer å gi Kinas Xi Jinping klør.

«Made in Europe»

EU-landene forsøker å hindre at det skal bli slik. For handel er blitt en del av geopolitikken. Krigene i Ukraina og Midtøsten har vist hvor sårbare forsyningslinjer er og hvor fort det kan bli trøbbel. I tillegg vil EU unngå tap av enda mer industri.

EU har lansert «Made in Europe». For å få glede av offentlig støtte, stilles det krav om at batterier i elbiler fra 2030 må ha et minimumsinnhold av europeiske komponenter.

Fordelen er at det kan hjelpe frem europeisk bil- og batteriproduksjon. Ulempen er at det krever støtte og at kinesisk teknologi ligger foran slik at europeiske produkter kan bli dårlige alternativer. Overgangen til elbiler kan bli dyrere, og dermed kan utslippskuttene komme senere.

Risikoen er også at argumenter om sikkerhet blir en snarvei til statskassen.

Ja til batteri, nei til buss?

Et annet eksempel er debatten om kjøp av elektriske busser fra Kina. Listhaug vil stanse det.

– Det er åpenbart for Frp at vi kun bør kjøpe busser fra land vi har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Det er utrolig at regjeringen og byrådet i Oslo ikke innser det samme, mente hun.

Det samme kan hun si om batterier. De er en viktig del av den elektrifiseringen som gir Europa både mer energisikkerhet og lavere utslipp. De trengs blant annet til kjøretøyer og for å lagre strøm fra sol og vind.

Ikke alt er mørkt for batteriproduksjon i Europa. Noen finner nisjer der de kan konkurrere. Volkswagen satser stort. Restene av Northvolt er kjøpt av amerikanere.

Men håpet om et norsk batterieventyr var for optimistisk. Det er på sin plass å spørre om staten var ukritisk da støtten ble gitt.

Batterikonkursen i Arendal er mest av alt trist på grunn av skuffelsen og de tapte investeringene. Men også fordi den er et symptom på et europeisk problem. Det må løses om sårbarheten skal gå ned.