Hanne følte seg maktesløs da Iver (18) aldri ble frisk: – Var veldig fortvilet

Sjokoladekjeks, is, Nugatti og godteri.

Alt dette er nye innslag i handlekurven til Hanne Hjelbak og sønnen Iver Hjelbak-Eriksen.

– Jeg har tenkt at det er viktig å ha et balansert kosthold. Å få i seg nok karbohydrater, proteiner og fett som er minst mulig prosessert, sier mor Hanne.

– Det har nok vært lite sukker, også i form av de raske karbohydratene, som jeg ofte har tenkt på som litt rælete mat.

Hun kan fortsatt få en tåre i øyekroken av å høre sønnen Iver (18) fortelle om hvordan de siste årene har vært.

– Jeg var veldig fortvilet. Vi skjønte ikke hva som var årsaken til alt dette, sier Hjelbak.

Hun følte seg maktesløs.

Nå håper de deres historie kan være til hjelp.

– Jeg håper andre unge utøvere kan slippe å gå gjennom det jeg har gjort. Det er ikke noe jeg ønsker for andre, forteller Iver.

Smertene som stadig kom tilbake

Det begynte med en vond legg høsten 2022, da Iver var 16 år gammel. Den ivrige løperen ble hemmet av egen kropp, og måtte roe ned treningen.

Etter et par måneder kunne han øke treningsmengden igjen, men han ble overivrig.

På en hurtighetsøkt begynte det plutselig å verke i ryggen. Ryggvondten fortsatte på gåturen hjem og hele neste dag, og Iver ble sendt for å ta MR.

– Da var det ikke helt som vi hadde håpet. Det var en stressreaksjon i grad tre, sier Iver.

Løpetreningene ble erstattet med timevis på sykkel og ellipsemaskin. Ofte alene.

Både ryggen og leggen ble bra igjen for en liten stund, før det begynte å verke igjen. Tretthetsbruddet kom tilbake så fort han trappet opp treningen.

– Det var ganske tungt. Når vennene mine skulle løpe løp, og alt jeg ville var å løpe, var det veldig tungt å måtte ta den sommeren på sykkel, sier Iver.

Øyeåpner hos ernæringsfysiolog

Verken Iver, familien eller helsepersonell kunne forklare hvorfor kroppen til Iver ikke taklet treningsintensiteten.

Vendepunktet kom da han ble henvist til en ernæringsfysiolog, og fikk tatt en DXA-måling av kroppen.

Den viste at bentettheten var altfor lav, og at Iver rett og slett var beinskjør.

Beskjeden fra ernæringsfysiologen var tydelig; Iver måtte få i seg mer energi for å styrke skjelettet. Gjerne mer sukker og raske karbohydrater.

– For min del var det noe nytt at jeg kan åpne opp for mer «drittmat», men jeg tror det var enda vanskeligere for mamma å prøve å godta at det som er sunt for henne kanskje ikke er sunt for meg.

Iver har ikke fått diagnosen REDs svart på hvitt, men faller inn under de symptomene.

NRK har tidligere fortalt om tennisspilleren Niels, som fikk påvist REDs etter en stressreaksjon som 12-åring.

Begge de to er opptatt av å tydeliggjøre forskjellen mellom spiseforstyrrelser og REDs. Mens REDs-diagnosen for noen kan henge sammen med et anstrengt forhold til mat, handler det i disse tilfellene ikke om det.

Matboks med dårlig samvittighet

Iver forteller at han alltid har spist mye mat, men at han ikke har hatt lyst på store mengder søtsaker. Hjemme hos moren har det alltid vært en tanke bak maten som serveres.

– Jeg er opptatt av et sunt og godt kosthold, og har strukket meg langt både for egen del og familie, for å spise rent og sunt, sier mor Hanne.

Maten har vært minst mulig prosessert, og inneholdt lite sukker.

Hun forteller at hun fikk en øyeåpner da hun innså at det sunne kostholdet ikke holdt for Iver.

– Det var ikke nok. Energibehovet var så enormt da han begynte å trene som han har gjort de siste årene.

Iver forteller at det er nærmest uoverkommelige mengder mat som skal til, dersom han skal få i seg nok næring bare gjennom det man ser på som sunn mat.

Han trenger å fylle på med kaloriholdig mat og drikke. Gjerne sukkerholdig brus, boller, kjeks og godteri.

Iver må alltid ha sportsdrikke i flasken på trening, og har blitt nøye på å få i seg mye av energien tidlig på dagen.

Mor og sønn ler godt når de snakker om matboksen Iver fikk med seg på skolen dagen etter møtet med ernæringsfysiologen.

– Det var nok en matboks som uttrykte mye dårlig samvittighet. Der var det så mye sukker. Sjokolademelk, skoleboller, Haribo og sjokoladeplate, forteller Hanne.

– Det var litt «over the top». Vi har funnet en balanse etter det, legger Iver til.

Mor Hanne utdyper følelsen av den dårlige samvittigheten:

– Den følelsen er jo ikke noe god. Samtidig som jeg tenker at jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg visste ikke.

Bekymret for frafall

Monica Klungland Torstveit er professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Hun er bekymret for at langvarige skade- eller sykdomsavbrekk som følge av REDs kan gjøre at mange unge velger å gi seg med idrett.

– Jeg tror dette kan bidra til at utøvere faller fra idretten. Det å få hyppige eller langvarige skadeavbrekk kan være en motivasjonssvikt, sier Torstveit til NRK.

– Det samme gjelder sykdom. Får du ikke i deg nok næring, svekkes immunforsvaret og man blir lettere syk.

Hun påpeker at langt fra alle skader eller sykdommer skyldes mangler i kostholdet, men at det kan gjelde såpass mange at det haster med å sette inn forebyggende tiltak.

– Jeg mener Norge er blant verdens beste på REDs når det gjelder forskning over mange år. I akademiske miljøer er det mye kunnskap om det, men vi må nå formidle den forskningen, sier hun.

Torstveit trekker frem foreldrene som en viktig gruppe å formidle kunnskapen til.

– De kjøper og tilbereder ofte maten, og unge utøvere spiser flere måltider hjemme. Trenerne som ser dem flere ganger i uka er også en svært viktig målgruppe, og helsepersonell bør vite om dette. Ikke bare idrettsleger, men også fastleger og fysioterapeuter.

Mener unge utøvere trener mer

Tidligere har REDs vært tett forbundet med utholdenhetsidretter, som løping, i tillegg til estetiske idretter som dans og turn, og vektklasse-idretter.

Tiden er for lengst inne for å se REDs i et bredere perspektiv, mener ernæringsfysiolog Heidi Holmlund. Hun jobber tett på A-lag og yngre spillere i fotballklubben Molde.

– Vi ser at unge spillere på både gutte- og jentesiden trener veldig mye. Mer nå enn de unge gjorde for 10–15 år siden. Derfor må vi være veldig på vakt, sier Holmlund.

Hun tror mange utøvere og foreldre ikke er klar over at kostholdet kan bli «for sunt».

– Følger man de rådene som gjelder for oss andre som ikke trener så mye, så kan det faktisk bli for mye fiber, frukt og grønt. For disse unge utøverne som trener så mye, kan den type mat være så energifattig at de ikke får nok energi til å både vokse, trene og ha energioverskudd.

Etterlyser informasjon

Hanne Hjelbak mener det er avgjørende for å forebygge skadeløp som Iver har hatt, at informasjonen som finnes når ut til de som trenger den.

– Jeg tror man må ut til foreldrene, og inn i hjemmene med informasjonen. Det er der livene leves og maten kjøpes inn, sier hun.

– Det er kjempeflott med kostholdsrådene, men det gjelder ikke for alle. Noen har helt andre behov i tillegg.

I dag er Iver på vei tilbake til mer løpetrening, og er uten smerter i både rygg og legg. DXA-målingen et år etter den første viste at kostholdsendringen hadde funket.

– Jeg tror mamma nesten felte en tåre da vi fikk de resultatene. Det hjalp nok veldig å få det svart på hvitt, at det har gjort en endring. Og for min del var det en lettelse at beina mine har blitt sterkere, sier Iver.

Fortsatt er han påpasselig med å ta tiden til hjelp, for å ikke få et nytt tilbakefall.

– Jeg er glad i å ha hårete mål og drømme stort. OL og VM er jo alltid noe som sitter langt bak i huet der, sier Iver.

På kort sikt er imidlertid målet å få en skadefri sesong.

– Jeg har lært de siste årene at man skal ikke ha for høye forventninger. Å være takknemlig for at du kan ta på deg løpesko og dra ut og trene istedenfor å sitte inne og sykle eller trene på ellipsen, det er ... Det er noe man ikke kan bytte med noe annet.