Neste år blir 460 milliarder friske oljekroner sprøytet inn i norsk økonomi. Med det holder finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) foten godt plantet på gasspedalen, og gir enda mer drahjelp til økonomien inn i valgåret.
Dette skjer på et tidspunkt der regjeringen forventer et knallår for norsk økonomi i 2025, samtidig som prisveksten fortsatt er forventet å ligge et stykke over målet.
Å bruke så mye penger er kanskje ikke den beste strategien hvis man ønsker seg raske rentekutt. Det er noe finansministeren er fullstendig klar over. Men han ser ut til å ha tatt et valg: Det er enklere å bruke mer penger og stimulere økonomien, enn å stramme inn og hjelpe Norges Bank med å begynne rentekuttene.
Ikke noe å skryte av
Selv om regjeringen holder seg godt innenfor handlingsregelen for oljepengebruk, er det ikke akkurat noe å skryte av – det er forventet at de gjør det.
Årsaken til at vi kan fortsette på denne måten er ganske enkel: Oljefondet har vokst kraftig over mange år, noe som har gjort at politikerne har sluppet unna tøffe prioriteringer. Handlingsregelen sier at vi ikke kan bruke mer enn 3 prosent av fondet over tid. Men når fondet stadig vokser, er 3 prosent ikke lenger en særlig stram grense.
Bare i løpet av 2024 har veksten i oljefondet gjort det mulig for regjeringen å bruke over 100 milliarder kroner ekstra, uten at de trenger å gjøre noe spesielt for det. Det er denne veksten som har gitt rom for så mye ekstra pengebruk, uten at det krever nye prioriteringer eller kutt.
En godt skjult avhengighet
Én ting er at vi bruker mer oljepenger i kroner og øre hvert år, noe som virker ganske logisk. Men det er ikke nødvendigvis det som viser hvor avhengige vi er av oljepengene.
Denne avhengigheten ser vi tydeligere et annet sted – i en bratt kurve langt nede i budsjettdokumentene. Her vises andelen av statsbudsjettet som finansieres med oljepenger. Enkelt sagt viser denne prosenten hvor stor del av budsjettet som dekkes av oljepenger, og den andelen øker stadig.
I 2008 kom omtrent 7 prosent av pengene i statsbudsjettet fra oljefondet. I 2012 økte det til rundt 10 prosent, eller én av ti kroner. Og siden har andelen fortsatt å øke. Vi begynner nå å nærme oss at et nivå der nesten én av fire kroner kommer fra oljefondet.
Dette viser hvordan vi gradvis har blitt mer avhengige av oljepengene uten at det nødvendigvis har vært så tydelig.
Stemmer dårlig med de lange linjene
I sommer kom regjeringens perspektivmelding som trekker de lange linjene fremover for norsk økonomi. Utfordringer som trekkes frem er aldrende befolkning, økte pensjonskostnader og en grønn omstilling som krever store investeringer.
Det stiller spørsmål ved om denne stadig økende oljepengebruken er bærekraftig på lang sikt.
Hvis vi fortsetter å øke avhengigheten av oljepenger for å finansiere statsbudsjettet, hva skjer den dagen oljefondets avkastning ikke lenger er nok?
Kommer med en pris
På kort sikt kan pengebruken holde hjulene i gang, men det kommer med en pris. Norges Bank er tydelige på at høy pengebruk kan bidra til å holde inflasjonen oppe, noe som igjen kan føre til høyere renter i lengre tid enn ønsket. Det vil ramme både bedrifter og forbrukere med økte lånekostnader og mindre handlingsrom.
Pengebruken sminker alle problemene politikerne helst vil skyve inn i fremtiden, når vi i dag bruker så store summer uten å måtte ta vanskelige valg. Utfordringene dyttes på, og kan bli mye vanskeligere å håndtere når oljepengene ikke lenger er en like stor redningsbøye.
Høyt spill før valget
Om ett år er det stortingsvalg, og for den sittende regjeringen vil det være en stor fordel om rentekuttene da er godt i gang, slik at folk merker at økonomien blir lettere og utgiftene går ned. Men med dette budsjettet ser det ut til at regjeringen, i stedet for å vente på renteutviklingen som de har begrenset kontroll over, velger å gjøre det de kan for å stimulere økonomien nå.
De håper tydeligvis at det vil gi folk en følelse av økonomisk lettelse før valget.
Men i realiteten spiller de et høyt spill.
Publisert 07.10.2024, kl. 09.10
English (US)