Han blir forsvarssjefens høyre hånd i Nato. Problemene står i kø.

Nato-landene har tre store militære utfordringer, fastslår forsvarssjefens nye høyre hånd i Nato.

Rolf Folland blir Norges faste representant i Natos mektige militærkomité. Foto: Stein J. Bjørge

Rolf Folland ble sjef for Luftforsvaret i 2021. I løpet av tre år har Norge faset inn en ny flåte av kampfly (F-35), fått nye maritime patruljefly (P-8) og lært opp ukrainsk flypersonell. Det fulgte med jobben og krigen. Men Folland har selv spilt en sentral rolle i den viktigste endringen, nemlig å samle de nordiske luftstyrkene. Dette er noe helt nytt i Nato.

Norden er allerede å regne som en militær stormakt i Europa. Omkring 250 norske, danske, svenske og finske fly skal etter hvert operere som ett samlet luftforsvar. Det ble landene enige om i mars i fjor. På vårparten i år ble samarbeidet testet for alvor under storøvelsen Nordic Response på Nordkalotten.

Nå gjenstår det å få på plass én viktig milpæl.

Mannsdominert miljø

Hvor skal hovedkvarteret for kommando og kontroll av de nordiske luftstyrkene ligge? Og hvordan det skal tilpasses dagens NATO-strukturer?

Folland selv er ikke i tvil om at det bør lokaliseres til Norge. Men det er det høyere makter som skal avgjøre. For den nyslåtte generalløytnanten venter større oppgaver i Nato-hovedstaden. Snart overtar han Militærmisjonen i Brussel og blir forsvarssjefens faste representant i Natos militærkomité.

Han etterfølger viseadmiral Louise Kathrine Dedichen, som skrev historie da hun overtok stillingen i 2020. Som første kvinne i Natos høyeste militære organ.

Viseadmiral Louise Kathrine Dedichen går av for aldersgrensen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Problemer i kø

Generalløytnanten får jobbe tettere med de store og presserende problemene som forsvarsalliansen er oppe i. Først og fremst som følge av et krigersk og fiendtlig Russland og et USA som vender seg mot Asia.

– Det er viktigere enn på lenge å knytte seg tettere til Nato som nasjon. Og medlemslandene må jobbe enda tettere sammen, sier Folland til Aftenposten.

Alliansen har ferske planer klare for hvordan de skal forsvare seg mot mer aggresjon fra øst. Problemet er hvem som skal gjøre jobben – og med hva. I løpet av en måned skal Nato-landene kunne stille 300.000 kampklare soldater. Problemet er bare at de trolig mangler en tredjedel.

Rolf Folland er ikke ukjent med mangel på personell. Mangelen på teknikere til de norske kampflyene F-35 er langt fra løst.

Utmattelseskrigen

– Så hva er Natos største utfordringer nå?

– De er nok stort sett de samme for alle medlemmene, sier Folland og nevner tre ting:

• Ammunisjon: Hvert enkelt land forsøker å støtte Ukraina best mulig slik at de ikke går tom for utstyr og ammunisjon. Samtidig må de bygge opp egne reserver.
• Reservedeler: Krigen mot Ukraina ligner en utmattelseskrig. Det stiller store krav til reservedeler og ammunisjon.
• Personell: Antallet hoder og kompetansen innenfor mange områder må økes.

Folland peker også på at Nato fortsatt har en vei å gå fra å være en beredskapsorganisasjon til å kunne yte motstand i konflikt og krig.

– Dette krever enda mer strømlinjeformet kommandostruktur og planverk.

Folland tror de europeiske Nato-landene har tatt signalet om at USA vender blikket mer mot Asia.
– Vi må være rede til å ta en større del av byrden selv. Vi må faktisk sørge for mer europeisk personell.

Stadig flere frykter storkrig

Fire av ti nordmenn frykter at det kan bryte ut en ny verdenskrig i løpet av det nærmeste tiåret. I tillegg venter 55 prosent en ny væpnet konflikt i Europa. Det viser en undersøkelse utført av Yougov for Institutt for fredsforskning.

– Er det grunn for slik frykt?

– Det er urolige tider. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i verden nå, med krigen i Ukraina, brann i Midtøsten og spredte konflikter flere steder, forstår jeg at folk er bekymret.

Den spisse enden

Stortinget har også vedtatt å ruste opp Forsvaret kraftig de nærmeste årene.

Men det betyr ikke at det er penger til alt, minner Folland om.

– Hver gang vi gjør et valg og tar en beslutning må vi stille oss selv dette spørsmålet – og da snakker jeg som sjef for Luftforsvaret:

– Vil dette gjøre oss bedre i stand til å stå imot en potensiell aggresjon på Nordflanken?
Hvis det ikke gjør det, så kan det vente, sier Folland.