Matproduksjon og klimafornekting

Foto: Tornes, Erik

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) kaller oss «de nye klimafornekterne» (Aftenposten 19. september). Bakgrunnen er en kommentar av Kjetil Rolness, hvor Rolness mener det er en ikke ubetydelig berøringsangst i klimaspørsmålet. Mange vegrer seg for å påpeke overdrivelser, nettopp av frykt for å bli kalt klimafornektere.

Vi har gitt ut hver vår bok om klimatrusselen, henholdsvis «Klimatrusselen: Krise for demokratiet?» og «Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted». I bøkene dokumenterer vi blant annet at det er et stort gap mellom hvordan FNs klimapanel fremstiller klimatruslene, og hvordan disse blir fremstilt av presse, politikere, interesseorganisasjoner og kommersielle interesser. Klimatruslene blir systematisk overdrevet, slik også Rolness beskriver.

Hansson presenterer selv et godt eksempel på slike overdrivelser. Han skriver at klimaendringene vil føre til en «sterk reduksjon i matproduksjonen», presumptivt globalt. Dette ville i så fall vært forferdelig. FN anslår at verdens befolkning vil fortsette å stige og kanskje være på 10 milliarder mennesker i 2050. Sterkt fallende matproduksjon ville betydd enorme lidelser og en sterk økning i antallet som sulter, etter at dette tallet har falt lenge.

FNs klimapanel sier imidlertid ikke at matproduksjonen skal falle, tvert imot. Klimapanelet anslår at antallet som sulter, skal fortsette å falle. Klimaendringer vil bremse fallet litt, men antallet er anslått å halveres de neste 30 årene.

FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, sier det samme. I en rapport fra 2018 sier FAO at den isolerte effekten av klimaendringer i 2050 er at verdens matproduksjon blir 1 prosent lavere. Andre forhold gjør imidlertid at matproduksjonen skal øke med 40 prosent. Verdens matproduksjon vil etter alt å dømme altså øke kraftig, klimaendringer eller ikke klimaendringer.

Ifølge Hansson er vår fremstilling av klimatrusselen et alibi for likegyldighet. Kanskje det, men i bøkene våre presenterer vi begge en rekke tiltak for å redusere utslippene og dermed redusere klimaproblemene. Likevel kaller Hansson oss klimafornektere. Det er litt trist at han gjør det, men det er også en veldig god illustrasjon av Rolness’ poeng.

Jon Naustdalslid, forfatter og statsviter

Øystein Sjølie, forfatter og samfunnsøkonom