– Hadde aldri innbilt meg at jeg skulle bli så gammel

– Jeg hadde aldri innbilt meg at jeg skulle bli så gammel, sier Gudrun Wrålsen. Søndag 6. april fyller hun 103 år.

Men søndagen har hun ikke store planer for.

– Jeg skal ikke feire dagen noe, jeg har ikke ork til det akkurat nå, og så er det ikke så god plass her heller, sier hun og viser rommet på Frivolltun i Grimstad.

Falt plutselig

Hun har bodd på Kroken i Grimstad siden hun giftet seg i 1947. Der bodde hun fram til nylig. Men den 15. mars falt hun da hun skulle lage seg mat hjemme på kjøkkenet.

– Jeg sto ved komfyren og skulle lage meg litt kveldsmat. Så falt jeg bakover. Det var veldig vondt, sier Gudrun. Hun klarte likevel å komme seg inn i stua for å få tak i hjelp.

– Jeg krabbet på gulvet inn til sofaen og fikk heist meg opp, og trykket på denne herlige knappen, sier hun og viser fram trygghetsalarmen.

– Da kom hjelpen veldig raskt, og jeg kom rett på sykehus, forteller hun.

Trives på Frivolltun

Etter et par dager, hvor det ble konstatert brudd i bekkenet, ble hun sendt til Frivolltun. Der er hun usikker på hvor lenge hun skal bli.

– Jeg må se litt på fremtiden, om jeg kommer tilbake til Kroken. Jeg har det veldig godt her. Det er et godt sted å være, og så mange hyggelige mennesker. Jeg blir stelt så bra med, skryter hun.

Dagene går med til å hvile, og ha besøk.

– Jeg kan ikke lese, for jeg har bare ti prosent syn på det ene øyet. Hjemme hadde jeg en leseskjerm, så da fikk jeg lest. Men dagene her går fort uansett, og jeg har mye besøk av mine, sier hun med et smil.

TV får hun heller ikke sett noe på.

– Det er litt rart å ikke kunne følge med. Vanligvis pleier jeg jo å lese mye, som aviser, sier hun.

Hodet er klart

Men hun klager ikke.

– Når man er kommet så opp i årene som jeg er kommet nå, så svekkes alle ting. Jeg er bare veldig glad for at hodet holder seg så klart som det gjør, sier hun og smiler.

Med årene har hun fått dårlig syn og nedsatt hørsel, og hun trenger hjelp av rullator når hun skal gå, for balansen er ikke helt på topp. Men ellers er helsa veldig bra og hodet helt klart.

Koste seg

Hun minnes hverdagen på Kroken, hva hun fylte dagene med.

– Jeg lagde jo alltid egen mat, jeg tørket støv og vannet blomster, mye av det man holder på med hjemme i et hus. Og så hvilte jeg litt innimellom. Jeg koste meg, og sånn har jeg hatt det hele tiden, sier hun.

Da Gat var på besøk hos henne i fjor høst, fortalte hun at hun startet hver morgen med en skje tran før hun tok den første kaffekoppen. Så startet hun på middagen, og den lagde hun fra bunnen av hver eneste dag.

Men fallet kom plutselig.

– Livet er ikke alltid en dans på roser. Men Herren er med meg hele tiden, så jeg føler aldri frykt. Mange har spurt meg om denne bursdagen, da sier jeg at det er mye som kan skje før den dagen, bare se hva som skjedde hjemme på kjøkkenet, sier Gudrun.

Takknemlig

Hun får ofte spørsmål om hvorfor hun tror hun er blitt så gammel som hun er.

– Det var senest en som jobber her som satte seg ned og spurte meg om det. Jeg svarte at nei, det ingen som kan vite. Det er bare sånn det er. Jeg hadde aldri innbilt meg at jeg skulle bli så gammel. Det er helt utrolig, og jeg er så takknemlig. Jeg har et godt liv. Det er fredfullt, sier hun med et smil.

Hun tror ikke hun kunne hatt det noe bedre enn det hun har det nå.

– Det er mange som spør hvordan jeg har det, da må jeg si at jeg har det godt. For jeg har en indre fred. Og den viker ikke bort for noe. Har du indre fred hviler du i atmosfæren, og det er godt å være i den stillingen. Jeg er takknemlig for hver eneste time jeg kan kjenne på den freden. Bedre kan jeg ikke ha det, sier hun.