Gudstjenestestatistikk sier ikke noe om graden av kristelighet

Graden av kristelighet er basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over gudstjenestebesøk i Den norske kirke.

Sogneprest Bernt Rune Sandrip i Hægebostad påpeker imidlertid at det ikke er riktig å definere en kommune som «mest kristen» kun basert på kirkebesøk, og det gir vi ham selvsagt rett i.

At gudstjenestebesøk gjøres til paramenter når kristeligheten skal vurderes, oppleves veldig fjernt. Det eneste statistikk over gudstjenestebesøk viser er nettopp det, en oversikt over hvor mange som går til gudstjeneste. Men kristen virksomhet er mye mer enn gudstjenestedeltakelsen, og i den frivillige sektoren i Norge er kirkene blant de største aktørene.

Som sognepresten selv sier: «Det kan være at det er flere som har en frimodighet på å komme til kirke, men vi skal absolutt ikke påstå at vi er mer kristne. Vi kan ikke måle kristenhet på den enkelte person ut fra kirkebesøket.»

Gudstjenestestatistikk sier noe om aktivitet, men ikke graden av kristelighet. Og, hva med det store antallet som deltar på annen kirkelig aktivitet, spesielt barne- og ungdomsarbeid, diakonale prosjekter og frivillige tjenester som menigheter driver over hele landet? Hundretusener deltar på slike aktiviteter gjennom kirkene i Norge.

I flere byer og bygder finnes det til dels svært store frikirker, og Den katolske kirke har flere steder et gudstjenestebesøk som overgår både Den norske kirke og frikirkene.

Kirke-Norge består ikke bare av Den norske kirke. En bredere kartlegging av gudstjenestebesøk ville gitt et helt annet bilde, spesielt i byer som Oslo. En undersøkelse fra Tankesmien Skaperkraft i 2018 viste at kun 25 pst. av de som deltok på gudstjenester i Oslo, gikk i Den norske kirke. De øvrige fordelte seg på Den katolske kirke (25 pst.), frikirkene (25 pst.) og migrantmenigheter (25 pst.).

I fjor gjorde Norges Kristne Råd en kartlegging av antall konfirmanter som blir konfirmert utenfor Den norske kirke. I tillegg til at kartleggingen viste at minst 3326 konfirmerte seg i en kirke utenfor Den norske kirke, viste kartleggingen at det i enkelte kommuner var en svært høy andel til kirkelig konfirmasjon utenfor Den norske kirke.

I Vegårshei kommune valgte 60 prosent av niendeklassingene å konfirmere seg i Guds menighet Vegårshei, mens i Herøy kommune på Sunnmøre ble rundt 25 prosent konfirmert i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

En fare ved slik bruk av statistikk som NRK her gjør seg skyldig i, er også at det bidrar til et misvisende bilde av omfanget av kristen virksomhet i landet, som igjen får følger for både lokale og nasjonale politiske avgjørelser.

At NRK kun bruker Den norske kirke som parameter på gudstjenestebesøk kan unnskyldes, ettersom de baserer sin nyhetssak på hvordan SSB selv presenterer tallene. De burde riktignok ha sjekket kildegrunnlaget bedre, men også SSB må ta ansvar for å ha en mer adekvat måte å presentere sitt tallmateriale på, ettersom heller ikke SSB gjør det tilstrekkelig klart at det kun er tall fra Den norske kirke som presenteres i ssb.no-artikkelen som NRK baserer seg på.

Statistikk er bare statistikk. Kristenliv og kristen aktivitet er mye mer enn det, og det sier denne statistiske framstillingen ikke noe om.