Grunn­lovs­fest retten til abort

I Norge og i mange land i verden trues kvinners selvstendighet. Først angripes ofte kvinners reproduktiv helse. Tilgang til seksualveiledning og opplæring, prevensjon og abort. I en utrygg verden med krig og konflikter beskyttes kvinner dårlig av styresmaktene og seksuell vold brukes i krig og konflikter. Norske kvinner har i snart 200 år kjempet for rett til abort. Nå er tiden kommet for grunnlovsfesting.

Kvinners frihet er nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner. Menn og kvinner skal beskyttes av menneskerettighetene fordi de er mennesker og har et selvstendig ansvar for og rettigheter til å ta egne valg også når det gjelder seksuell og reproduktiv helse.

Menneskerettighetenes artikkel 1 og 2 slår fast at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter, og at enhver har krav på alle de rettighetene i erklæringen, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.

Fordi kvinner i praksis ikke blir omfattet av like rettigheter har mange land forpliktet seg til konvensjoner som slår fast kvinners spesielle rettigheter uten begrensninger. Blant annet FNs kvinnekonvensjon utdyper og klargjør enkelte forhold som innbefatter rettigheter til kvinner. Likevel er ingen land fullt ut likestilte.

I Norge er kampen for kvinners fulle og hele rettigheter lang.

Starten for globalt likestillingsarbeid var et møte i Seneca falls i New Jersey, 1848. Kvinners rettigheter ble satt på dagsorden. En uttalelse om kvinners sosiale, sivile og religiøse stilling og rettigheter konkluderte med at grunnloven (USA) ikke gav kvinner og slaver samme rettigheter som menn og gav gjenlyd over hele verden. Lønn, eiendomsrett og retten til å bestemme over egen seksualitet ble sentralt i den framvoksende kvinnebevegelse.

I 1687 ble kvinner som tok abort halshogd og hodene deres ble satt på stake. Først på 1800-tallet kom en liberalisering. Dødsstraffen ble opphevet. Abort ble lov dersom kvinners liv og helse var truet. Ulovlige aborter ble straffet med inntil 3 år i fengsel. Overlevde kvinnene selve aborten, ventet dødsstraff eller fengsel.

Av årsaker som voldtekt, fattigdom, tvang, skam og sosial utstøting har kvinner i hele verden valgt å ta abort. Det viser den desperate situasjonen kvinner stod i, at de var villige til å gå i døden, framfor å bære fram et barn. Det er hverdagen for mange kvinner i dag også.

Kvinner i Norge på slutten av 1800-tallet tok opp kampen for retten til abort. Katie Anker Møller, velferdsstatens mor, argumenterte for at abort måtte bli lovlig. Det skapte stor motstand og mye fordømmelse, men hun gav seg ikke. Rundt 100 år etter ble det vedtatt politisk.

I krig og konflikter brukes voldtekt og seksualisert vold som våpen. Dette er grove brudd på menneskerettighetene og det er alvorlige krigsforbrytelser.

FNs generalsekretær Guterres har pekt på at menneskerettighetsbrudd mot kvinner er verdens mest utbredte og vedvarende menneskerettighetsbrudd. Vold og undertrykkelse hindrer kvinner i å ta egne, selvstendige valg som berører livene deres.

Ufriheten betyr at kvinner ikke bestemmer over egne svangerskap. Vold kan ta liv av barn som er ønsket, og menn kan tvinge kvinner til å gjennomføre svangerskap, mot kvinners ønske.

Å hindre kvinners rett til å selv bestemme når det gjelder svangerskap og reproduktiv helse, er brudd på menneskerettighetene.

Vi lever i en svært utrygg tid og blir bedt om å være beredt. En god beredskap vi kan gi kvinner er å sørge for at deres selvbestemmelse får beskyttelse i grunnloven.

Kvinners rettigheter brytes over hele verden i et enormt omfang. Rundt 12 millioner kvinner tvangsgiftes før 18 år, og rundt 25 mill utrygge aborter utføres årlig. Over 200 millioner kvinner som vil unngå graviditet har ikke tilgang til prevensjon.

Vi har nettopp vedtatt en abortlov i Norge, med bred politisk tilslutning. Det er bra. Loven balanserer mange ulike etiske og medisinske hensyn og vurderinger.

En grunnlovfesting vil ikke gå inn i detaljene rundt hvordan, når og på hvilken måte retten skal praktiseres, men vil slå fast retten til selvbestemmelse når det gjelder å avbryte svangerskap og til å praktisere familieplanlegging.

Frankrike har gått foran. Aurore Bergé fremmet en grunnlovsbestemmelse i 2022, og den ble vedtatt med noen endringer 4. mars 2024. Hun skrev dette etter vedtaket:

«For deg, mamma. For deg min datter. For alle våre mødre. For alle våre jenter.»

Å grunnlovfeste abort i Norge vil gi norske mødre, døtre, kvinner og jenter den menneskerettslige beskyttelsen de selvfølgelig skal ha til å ta avgjørelser i eget liv på alle områder.