Grøsser over vindkraftplaner: – Vi har ikke plass

På den ene siden av vindkraftdebatten står utbyggere, regjeringen og kommuner som mener det er nødvendig i det grønne skiftet.

På den andre siden står naturvernere, reineiere og flere som mener at vindkraft ikke er løsningen på klimakrisen.

I hvert fall ikke i områder der reinen ferdes.

– Uakseptabel situasjon

Fylket Finnmark har minst folketall i Norge og har nest størst areal.

Der skulle man kanskje trodd det var god plass til vindkraftverk? Reineier Johan Isak Eira mener det er helt feil.

– Det går ikke. Vi har ikke plass. Reindrift og industri i samme område går rett og slett ikke, sier han.

Eira er leder for Skuohtanjárga reinbeitedistrikt i Porsanger og er født inn i reindrifta.

Han grøsser over planene som er lagt i området han mener er livsviktig for reinen.

Porsanger kommune ga nemlig grønt lys for et vindkraftverk i Eiras reinbeitedistrikt i vinter.

Han mener et vindkraftverk vil føre til at de mister en stor del av sommerbeitet sitt.

– Om vindkraftverket bygges, vil nok noen av oss rett og slett måtte slutte med reindrift, sier han.

Nå kommer han med klar tale til politikere «sørpå» som mener området hans er godt egnet for vindkraft.

– Det er bare å kutte planene om vindkraft nå.

Men det er ikke bare politikere «sørpå» som mener området hans er godt egnet for vindkraft.

Ordfører i Porsanger kommune, Jo Inge Hesjevik (H) er også for vindkraft.

– Lei av at de har fått enerett

– At reindrifta skal ha den store utfordringa, det har jeg vanskelig for å forstå, sier Hesjevik til NRK.

Hesjvik forteller at det har blitt færre innbyggere i Porsanger kommune de siste årene og mener derfor det er større beiteområder nå enn tidligere.

– Hvis vi får en vindmøllepark, så vil fremdeles de totale tilgjengelige beitearealene være større enn de var for 20 år siden, mener han.

Ifølge SSB har folketallet i Porsanger har gått fra nesten 4600 innbyggere på 1980-tallet, til 3890 innbyggere i 2024.

Nå kjøper kommunen kraft fra Europa og andre steder i Norge. Derfor ønsker han vindkraft til kommunen, forteller han.

– Samtidig som vi har det største arealet, så sier man at ikke vi kan gi en kvadratmeter, men andre skal måtte gjøre det slik at vi får kraft, sier Hesjevik.

Ordføreren kommer med rimelig klar tale om hvordan han synes debatten om vindkraft mot reindrift har blitt.

– Det er slik at en veldig stor andel av befolkninga som bor i Porsanger er samisk. Men det å si at urfolksretten i Porsanger kun er knyttet til én næringsutøvergruppe, det mener jeg er feil i henhold til folkeretten, sier Hesjevik.

– Jeg er litt lei av at de har fått eneretten på den, og den ønsker jeg å bestride på vegne av Porsangers innbyggere, legger han til.

Folkeretten er gitt til hele den samiske befolkningen, også til de som ikke driver med reindrift, mener Hesjevik.

Allerede da NVE offentliggjorde listen over hvilke prosjekter de skulle gå videre med i Finnmark var reineiere i kommunen på offensiven.

De utelukket nemlig ikke store aksjoner for å hindre prosjektene skulle bli en realitet.

– Dersom reindrifta står på sitt og sier nei til vindkraft i kommunen uansett hva, er det da fortsatt aktuelt for kommunen å bygge?

– Hvis flertallet av Porsangers innbyggere ønsker det, så er det et demokratisk utgangspunkt, og vi vil innstille på at det skal kunne skje, sier Hesjevik.

Allerede da NVE offentliggjorde listen over hvilke prosjekter de skulle gå videre med i Finnmark var reineiere i kommunen på offensiven.

– En forbannelse over den samiske kulturen

– Alle samer har urfolksrettigheter, om du eier rein eller ikke, sier Sandra Márjá West (Norske Samers Riksforbund).

West er rådgiver for sametingspresidenten og resten av rådet på Sametinget.

Gode råd vil nok presidenten trenge fremover også, siden Sametinget har bestemt seg for å saksøke staten.

– Vi i Sametinget har plass til alle samer, men det kan virke som ikke alle har plass til oss, mener hun.

West tror denne forståelsen av samiske rettigheter kan stamme fra oppmerksomheten nettopp reindrifta har hatt de siste årene.

– Reindrifta har ikke monopol på folkeretten, alle samer har urfolksrettigheter. Med det sagt har reindriftas rettigheter vært mer synlige på grunn av rettssaker som Fosen, sier hun.

– Det tror jeg har vist oss andre samer at vi faktisk har rettigheter som ikke kan brytes, legger hun til.

– Negative konsekvenser

West er redd for regjeringens plan om å elektrifisere gassanlegget Melkøya har negative konsekvenser for den samiske kulturen.

På den ene siden mener regjeringen dette er en gladnyhet og et stort steg mot et grønnere Norge.

Kritikerne mener derimot dette er «grønnvasking» og tror gassen som i dag brukes for å gi kraft til å utvinne mer gass vil bli sendt ut av Norge for så å brennes et annet sted.

For å kunne bruke ren elektrisitet for å drive Melkøya mener regjeringa det må bygges mer vindkraft og større kraftlinjer i Finnmark.

Det frykter hun kan føre til mange negative konsekvenser for samisk kultur og reindrift.

– Det blir som en forbannelse over den samiske kulturen, sier West til NRK.

Ett av vindkraftverkene som er aktuelle å bygge i denne prosessen er Skarvberget i Porsanger.

– Det er veldig viktig at vi får undersøkt lovligheten av Melkøya-vedtaket. Det er ikke gjort konsultasjoner med Sametinget. Det er heller ikke utført konsekvensutredninger slik loven krever, sier West om det omstridte vedtaket.

– Trenger mer kraft

Energiminister Terje Aasland (Ap) møter NRK under Arendalsuka.

Han er tydelig på at han ønsker gode vilkår for reindrifta i fremtiden, samtidig som vindkraftverk må bygges.

Han mener det er mulig for vindkraft og reindrift å eksistere sammen.

– Vi er opptatt av at vi kan få til god sameksistens, sørge for at reindrifta får trygghet og forutsigbarhet for sin næringsutøvelse i fortsettelsen.

Men samtidig mener Aasland at Finnmark trenger mer kraft for å understøtte næringsliv, industri i fylket.

Det er per i dag elleve aktuelle vindkraftprosjekter som er til vurdering i Finnmark.

Konsekvensutredninger og detaljplaner må lages før NVE kan gi grønt lys for bygging av de enkelte prosjektene.

– Det er gjort veldig tydelige prioriteringer, og vi går nå videre med behandlingen av de konsesjonssøknadene vi tror har minst konflikt i seg, sier Aasland.

– Kutt planene om vindkraft

Men selv om området hans kanskje snart er fullt av vindturbiner ser reinsamen Johan Isak Eira lyst på framtiden for reindriften.

– Vi kommer aldri til å gi oss i kampen mot vindkraftverket.

Om planene blir utført tror Eira ikke bare reinsamene i området vil kjenne på konsekvensene.

– Det blir nabodistriktene, lokalbefolkningen og til sist hele kommunen som vil merke de negative konsekvensene.

Derfor kommer han med et råd til alle som vil sette opp vindturbiner i hans reinbeiteområde:

– Benytt heller tiden på å finne alternative løsninger, for hit til Skuohtanjárga kommer de ikke til å bygge vindkraft så lenge vi er her.