Gravid, ikke lat!

I et intervju i VG klager Navs sjeflege Marit Hermansen over at for mange gravide kvinner er sykemeldte – og at vi er sykemeldte for lenge.

Kanskje ble jeg ekstra sur fordi jeg selv er høygravid og delvis sykemeldt.

Eller kanskje er sjeflegens holdninger fordummende og dømmende.

Selv er jeg blant de gravide som har fått høre at «graviditet er ikke en sykdom».

Nei, det er ikke en sykdom, men det betyr ikke at det er smertefritt å gjennomgå store hormonforandringer og legge på seg 15 kilo på få måneder.

Innleggsforfatter sammen med sønnen sin. Foto: Privat

Sjeflege Hermansen bidrar til idiotforklaringen av gravide ved å uttale at «det er ikke farlig å være sliten».

Tror Hermansen at gravide kvinner sykmelder seg fordi vi er litt slitne?

Og fordi vi ikke forstår at vi alle må «bidra til at samfunnet ruller videre»?

Ideen om at gravide kvinner skal stå i jobb frem til permisjon står sterkt.

Jeg tror de fleste gravide vil jobbe, og jeg kjenner mange som strekker seg langt for å stå i jobb.

Én årsak til at sykefraværet blant gravide kvinner øker, kan være at vi er eldre enn før.

Det er mer slitsomt for kroppen å være gravid når man er 37 år enn når man er 27 år.

En annen årsak kan være at gravide har gått lei av snakk om at gravide skal stå på som vanlig, når kroppen sier tydelig ifra at vi ikke kan holde det vanlige tempoet.

Hverken på jobb eller hjemme.

Men Navs sjeflege har liten tiltro til gravide kvinners vurderingsevne.

«Det er viktig også å tenke på at jobben kan gi deg energi og kollegialitet», sier Hermansen i intervjuet, og hevder også at gravide kvinner ikke undersøker med arbeidsgiver hvilke muligheter for tilrettelegging som finnes.

Tror Hermansen at vi gravide kvinner har så begrenset vurderingsevne, at vi ikke klarer å se for oss hvilke arbeidsoppgaver vi kan og ikke kan klare?

I tillegg har den mangeårige fastlegen misforstått sykemeldingsordningen.

På spørsmålet «Så det er greit å jobbe litt treigere?», svarer Hermansen:

«Ja, og det ansvaret må arbeidsgivere ta».

Det stemmer ikke.

Hvis man ikke er i stand til å jobbe som normalt, er det grunn for sykemelding.

Gradert sykemelding betyr ikke nødvendigvis at man er færre timer på jobb.

Det kan også bety at man er til stede som normalt, men at man leverer mindre enn det man klarer til vanlig.

Muligheten til å sykmelde seg ved redusert kapasitet er veldig viktig.

Hvis redusert arbeidskapasitet ved graviditet er noe arbeidsgiver må ta hele støyten for, vil det å ansette kvinner i fertil alder være mer risikabelt.

Hermansen retter også en pekefinger mot gravides partnere. De må ta mer ansvar når den gravide kvinnen er sliten, hevder hun.

Likestilling i de tusen hjem er kanskje ikke helt i mål, men her tegner Hermansen et bilde av at gravide som sykmelder seg først og fremst har en lat mann, og ikke faktiske plager av å produsere et helt lite menneske.

Jeg syns det er bra at vi gravide kvinner diskuterer belastningen jobben utgjør med fastlegen, og at vi blir helt eller delvis sykemeldt når vi trenger det.

Norske kvinner får i snitt 1,4 barn. Det vil si at norske kvinner i snitt er gravide i omtrent ett år.

Det utgjør omtrent 2,5 prosent av de 40 årene vi skal jobbe.

60 prosent av gravide blir helt eller delvis sykemeldt, de fleste i siste trimester. Det er med andre ord en veldig kort periode det er snakk om.

(Illustrasjon) Foto: Lise Åserud / NTB

At gravide jobber mindre enn vanlig er ikke et «samfunnsproblem», slik Hermansen hevder.

Det er tvert imot bra at gravide benytter seg av de rettighetene vi har.

Det som bør bekymre Navs sjeflege, er sykefraværet blant ikke-gravide som skyldes forhold på jobben, særlig i kvinnedominerte yrker i helse- og omsorgssektoren.

Men også her bringer sjeflegen anekdotiske bevis på bordet, for hun har «hørt fra av en som jobber i barnehage, at hvis du er sliten etter jobb, har du gjort en god jobb».

Undersøkelser viser imidlertid at så mye som 30 prosent av sykefraværet kan være resultat av for høy arbeidsbelastning, ikke av at folk er litt slitne.

Det er et samfunnsproblem.

Å redusere arbeidsbelastningen i disse jobbene, og dermed få ned sykefraværet, vil være bra for både samfunnet og alle de som sliter seg ut i jobben og taper både arbeidsfellesskapet, inntekt og pensjon.

Det er en problemstilling Navs sjeflege bør ta tak i, fremfor å bidra til å henge ut en marginal gruppe som strengt tatt bidrar til at «samfunnet ruller videre», både dag og natt.