Granskingsutvalget: Norske myndigheter hadde for dårlig kontroll med utenlandsadopsjoner

Utenlandsadopsjoner har vært under lupa, og i dag leverer granskingsutvalget den endelige rapporten til barne- og familieministeren Lene Vågslid (Ap).

– Det har vært ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med utenlandsadopsjoner til Norge, sa utvalgsleder Camilla Bernt da hun la fram rapporten mandag.

Granskingsutvalget ble utnevnt av regjeringen i 2023. Utvalget har undersøkt om norske styresmakter har hatt god nok kontroll, og om adopsjonene har skjedd på en ulovlig eller uetisk måte.

Rapporten de nå har levert er på 750 sider, og utvalgets overordnede vurdering er at det har vært klare mangler ved adopsjonssystemet i Norge gjennom hele formidlingsperioden frem til utvalget begynte sitt arbeid.

Granskingsutvalget mener den mangelfulle kontrollen skyldes at norske myndigheter helt fram til de siste årene i liten grad har tatt ansvar for å undersøke forholdene i opprinnelseslandene. I stedet har de først og fremst kontrollert at adopsjonene formelt oppfylte kravene.

Høy risiko for feil og ulovligheter

Under fremleggelsen av rapporten viste Bernt blant annet til adopsjoner fra Kina, der stor etterspørsel etter adoptivbarn, krav om donasjoner og økonomiske insentiver skapte en systemisk risiko for feil og ulovligheter.

Utvalget peker også på høy risiko for feil og ulovligheter ved adopsjoner fra Chile i perioden 1985–1995, mens landet var under militærdiktatur. Flertallet av barna som kom til Norge i denne perioden var spedbarn, flere bare noen uker gamle, og av uklar opprinnelse.

Utvalget trekker også fram det såkalte «Søskenprosjektet» i Etiopia. Prosjektet startet som støtte til foreldreløse søsken av barn som ble adoptert til Norge, men utviklet seg til økonomisk støtte til familier som samtykket til adopsjon.

Ifølge utvalget er dette eksempler på at norske myndigheter og adopsjonsformidlere undervurderte risikoen og førte for svak kontroll.

Gjør inntrykk på henne

Barne- og familieminister Lene Vågslid takket utvalget for den grundige rapporten hun mottok mandag, og sier at rapporten giør inntrykk på henne.

– Den beskriver alvorlige forhold og den berører mange mennesker, både adopterte, deres familie og andre som har vært involvert, og jeg vil starte med å understerke at jeg tar det som kommer frem på et stort alvor, sier ministeren.

Kidnapping og tvangsadopsjoner

De siste årene har flere mediesaker rettet søkelyset mot kritikkverdige forhold ved utenlandsadopsjoner. NRK har fortalt historier om barn som har blitt kidnappet fra fødestua og systematisk tvangsadopsjon.

Samtidig fins det mange som forteller om trygge og vellykkede adopsjoner. Det har bidratt til en omfattende debatt om internasjonal adopsjon og de etiske spørsmålene ordningen reiser.

En liten forsmak på rapporten kom i en delrapport om Ecuador og Colombia i 2025.

Der fikk norske myndigheter kritikk for å ikke å ha reagert på informasjon om mulige feil i adopsjonssaker.

Avviklet driften

Det er Adopsjonsforum, Verdens Barn (tidligere Norsk Koreaforening) og InorAdopt, som har formidla adopsjoner fra utlandet til Norge.

Verdas Barn avviklet driften i fjor. InorAdopt ble avviklet ved årsskiftet.

Adopsjonsforum har de siste årene vært nødt til å stanse adopsjoner fra flere land etter anbefaling om midlertidig stans i utenlandsadopsjoner.

I dag formidler de bare adopsjoner fra Colombia.

Den offentlige utredning skal legges ut på høring etterpå.