Den lille gutten, Wael (9), danser mot VGs reporter, og kommer med et enkelt ønske.

Det er ettermiddag i Deir al-Balah, en by sentralt på Gazastripen, og et tog av mennesker som klapper, spiller trommer og danser kommer mot VGs lokale reporter.
Det er kun timer siden Gazas utmattede befolkning våknet til nyheten alle her har ventet desperat på:
En våpenhvile er inngått mellom Israel og Hamas i feriebyen Sharm el-Sheikh i Egypt.
De israelske gislene skal nå slippes fri, israelske militære styrker skal trekke seg tilbake, nødhjelp skal flomme inn.
Nå begynner Gazas innbyggere å virkelig håpe at marerittet de har levd i, skal være over, at dette er slutten på krigen.
Etter to år med krig er 67.000 palestinere drept i israelske angrep. En FN-kommisjon og verdens ledende menneskerettighetsorganisasjoner har konkludert med at Israel begår folkemord.
Vil du vite mer om VGs Gaza-reporter Sami? Les hans historie her
I Deir al-Balah er gleden overveldende.
Den lille gutten, Wael Mosabbah, sier til VG:
– Vi trenger fred, vi vil leke! Og vi vil svømme i havet uten frykt.
Før bodde Wael nær kysten og elsket å svømme. Gjennom krigen har svømming og fisking vært en livsfarlig ting å foreta seg, og forbudt av det israelske militæret.
Nå har han Wael håp om å gjenoppta hobbyen sin igjen.
Les også: Første del av fredsavtalen er signert: Dette må du vite
De aller fleste vi møter og snakker med sier at det aller, aller viktigste for dem er at flyangrep og daglige drap nå ender. Alle nevner tre ting som er avgjørende:
- At bombingen stopper
- At de kan flytte hjem igjen, selv om hjemmet er i ruiner.
- At sultkatastrofen slipper taket.
Samtidig er ikke gleden uforbeholden. Det er ingen her som stoler på Israel, og alle frykter at våpenhvilen blir brutt.
En sjubarnsmor vi spør, sier hun er glad, men redd:
– Da sist våpenhvile ble brutt av Israel i mars, ble alt mer vanskelig enn før, med beleiring og sultkatastrofe. Jeg frykter dette vil skje igjen, sier hun og fortsetter:
– Jeg frykter at Israel vil få ut alle gislene, og så vil de angripe oss igjen.
Mohammed el Siam ligger under et teppe på et gatehjørne. Han er skadet som følge av et israelsk angrep, og ble for tre uker siden tvunget på flukt fra Gaza by, da Israel rykket inn i byen.
– Nå håper jeg bare å kunne returnere til byen. Jeg trenger denne våpenhvilen for å kunne bli behandlet.
Han har en splint fra et angrep i ryggvirvelen og trenger omfattende operasjoner. En våpenhvile er hans eneste håp for en gang å få medisinsk hjelp.
Våpenhvilen ventes å tre i kraft torsdag ettermiddag. Da sammenkaller Benjamin Netanyahu det israelske sikkerhetskabinettet og hele regjeringen skal deretter stemme over avtalen.
For nå puster palestinerne i Gaza ut.
En kvinne, Jalila Amabar, er alene etter at mannen ble drepet i krigen:
– Nå trenger jeg denne våpenhvilen for å kunne mate barna mine, sier hun.