13 hours ago
3
Husker du vinterens børsfall etter at USAs president Donald Trump lanserte tollmurene? Nå har det skjedd noe.
Publisert 06.09.2025 16:20
– Jeg bryr meg ikke om gjengjeldelser, sa Donald Trump 10. februar, og signerte en presidentordre om 25 prosent straffetoll på stål og aluminium fra alle land.
Blekket var så vidt tørt etter signeringen av ordrene om toll på varer fra Mexico, Kina og Canada uken før, og mer bråk var i gjære.
Få uker inn i Trump sin famøse handelskrig i vinter, reagerte markedene voldsomt.
Fra midten av februar til starten av april falt verdens børser hele 18 prosent, målt i norske kroner.
– Det var smertefullt for alle som satt og fulgte med, sier spareekspert Sondre Kverneng Nordnes i Sparebank 1.
Lyse utsikter
Nå i slutten av august - rundt seks måneder senere - er situasjonen helt annerledes. Det er en gledelig nyhet for alle som satt stille i båten da børsene stupte.
Ifølge MSCI World Index - også kjent som verdensindeksen - har markedet hentet seg inn igjen etter Trump sitt tollkaos i februar/mars.
I grafen under kan du se fallet etter at tollsatsene ble lansert, og den påfølgende stigningen gjennom sommeren som endte i oppgang i august. Grunnet kronekursen har dette tatt lengre tid for oss enn amerikanerne.
Verdensindeksen følger utviklingen til 1500 selskaper i 23 ulike land, og brukes ofte som et mål på det globale aksjemarkedets utvikling. Hvis du har pengene dine investert i globale aksjefond, er denne relevant.
– En av årsakene kan være at investorene tror dette kommer til å gå bra på sikt. Tilliten må være ganske god, for jeg vil påstå at markedene har hentet seg inn veldig kjapt, sier Nordnes.
Til sammenligning brukte markedene fire måneder på å hente seg inn igjen i koronakrisen i 2020.
Under finanskrisen i 2008 brukte markedene hele seks år på å komme tilbake til opprinnelig nivå, og under børskrakket i 1929 tok det hele 27 år. Dette var riktignok kriser med helt andre omstendigheter.
Tror ikke på TACO-Trump
– Kan det være at markedet ikke tror på Trump sine toll-trusler lenger?
– Han begynte jo tidlig å justere ned tollsatsene sine og gå tilbake på det han har sagt, noe som førte til begrepet TACO-trading - «Trump always chickens out». Investorer utnyttet effekten av utspillene hans, og begynte å tjene penger på det, sier Nordnes.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea går enda lenger, og sier aksjemarkedet aldri har trodd på Trump, etter årevis med snakk om tollmurer.
– I april stupte børsene fordi markedet så at «oi, nå gjør han det faktisk». På et tidspunkt trodde jeg det ville bli kaos, men tollsatsene har endt opp med å ikke bli så høye, og i tillegg gir han masse unntak.
Nå er markedene på en «all time high», sier Næss, noe som er godt nytt for sparerne. Lenger nede kan du se gevinsten og konsekvensene for de som valgte å stå i det, og de som trakk seg.
– Disse har tjent mye
Ifølge Nordnes i Sparebank 1 var det de færreste av kundene deres som solgte seg ut da markedet sank i februar/mars.
– Man har tre valg i en slik situasjon - selge, sitte stille i båten, eller kjøpe mer. De aller fleste gjorde ingenting, sier Nordnes og fortsetter:
– De som klarte å kjøpe da markedet var 10-18 prosent ned har nok tjent mye, men å treffe bunnen er ekstremt vanskelig. Uroen som preger en underveis er vanskelig å takle, og en må ha ganske mye is i magen.
Nordnes forteller at de fleste som sparer i globale fond i Sparebank 1 tenker langsiktig, noe som gjør det levelig for kundene å komme seg gjennom vanskelige perioder.
– Jeg sa i april at de som klarer å holde hodet kaldt kommer til å takke seg selv i etterkant, og per nå er det det som har skjedd.
Én advarsel
Næss mener årets markedsdipp er nok et bevis på at fondssparing må være langsiktig.
– Det høres kjedelig ut, men aksjer kan plutselig falle og stige uten grunn. Det er ikke meningen at man skal selge ned fordi det har steget eller sunket en måned. Man bør spare langsiktig og ta ut pengene når man trenger dem.
Likevel har investeringsdirektøren én advarsel som er verdt å være oppmerksom på.
– Hvis man kjøper globalt indeksfond, er risikoen gjerne spredt over 1300 selskaper. Det er flott, men åtte av disse selskapene står for hele 26 prosent av verdensindeksen.
Dette er selskaper som Nvidia og Meta, som driver med teknologi og kunstig intelligens. Når få aktører står for store deler av indeksen, kan fall eller stigning i enkeltselskaper gi store utslag.
– Eksempel på dette er det danske aksjemarkedet, som har falt betydelig i år fordi noen store selskaper som Novo Nordisk og andre innen fornybar energi har gjort det dårlig.
Selskapet bak slankemedisinene Ozempic og Wegovy har faktisk falt hele 59 prosent det siste året.
Tror på stigning
Likevel - både Næss og Nordnes tror markedet skal videre opp på sikt, tross uroligheter i USA.
– Trump har jo innført disse tollmurene, så nå er det jo priset inn. Børsene bruker å være litt ruglete på høsten, så det blir nok svingninger, men det handler om å stå i det, sier Nordnes.
Merk: 29. august kom en føderal domstol med kjennelse om at de fleste tollsatsene er ulovlige. Nå har justisminister Pam Bondi varslet at kjennelsen skal ankes til amerikansk høyesterett.
English (US) ·