12 hours ago
1
Tyske medier:
Nato har fått informasjon om russisk aktivitet i det forbudte området rundt «Estonia»-vraket, ifølge tyske medier.
Publisert 24.10.2025 13:25 Sist oppdatert 2 minutter siden
Natt til 28. september 1994 forliste fergen «Estonia» på vei mot Stockholm fra Tallinn.
852 mennesker mistet livet i det som kalles den største skipskatastrofen i Europa etter andre verdenskrig.
Mange av de omkomne ble aldri hentet opp fra havbunnen, og året etter forliset ble svenske, estiske og finske myndigheter derfor enige om å gjøre det ulovlig å dykke rundt vraket.
Fredag skriver likevel tyske medier at vraket stadig vekk får besøk.
Kartlegger
Kringkasterne WDR og NDR har nemlig sammen med avisa Süddeutsche Zeitung fått opplysninger om at Nato har informasjon som tilsier at Russland bruker vraket av «Estonia» som øvingsområde.
Flere Nato-land skal ha fått informasjon om at det for få år siden ble plassert ut teknisk utstyr på vraket som gjør mulig å navigere droner med høy presisjon.
Nato mistenker også at Russland har brukt et slikt avsperret område, midt i Østersjøen, til å gjemme militære sensorer.
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, forklarer at slike sensorer kan oppdage akustiske signaler fra trafikk både under og over vann. Det kan brukes til å kartlegge hva slags trafikk som bruker området, særlig fra andre makter.
– De gjør det for å beskytte Østersjøens havner. I tilfelle krise og krig, vil de ha sensorer som varsler, sier han.
– Alle skip og ubåter har sine egne helt spesielle signaturer som eksperter kan identifisere, sier han.
– Stort virkeområde
Røseth viser til at Russland i Barentshavet også skal ha lagt ut kabler på havbunnen med slike sensorer.
– De har muligens brukt britisk og norsk teknologi, sier Røseth, og viser til en nylig avsløring fra NRK og flere andre internasjonale medier.
Røseth påpeker at «Estonia» ikke ligger på russisk territorium og at de derfor ikke kan gjøre det samme her. Ifølge de tyske mediene skal skipsvrakets plassering være optimal for å hente inn relevant etterretning.
Det er også mulig å installere utstyr permanent, noe som ellers ikke er så lett på den sandete havbunnen i Østersjøen, skriver mediene.
– Det er avhengig av hvilke type sensorer, men det er ikke så dypt i Østersjøen, så den kan ha et stort virkeområde, sier Røseth.
– Det finnes andre måter å gjøre det på, men det er nok fordelaktig med permanente installasjoner.
Det er det russiske Departementet for dyphavsforskning (GUGI) som har ansvaret for slik etterretningsvirksomhet.
De rapporterer direkte til forsvarsdepartementet, som er direkte styrt av Russlands president Vladimir Putin, selv om forsvarsminister Andrej Belousov har ansvar for den daglige driften.
English (US) ·