Gjensidig respekt?

Det handler om gjensidig respekt, sier hun ifølge Fædrelandsvennen, og mener deres vegring hindrer integrering.

Det saklige innholdet i hennes argumentasjon er ettertrykkelig tilbakevist av Abdallah, Ruiz og Synnes og av Mujanovic, og jeg skal ikke gjenta det her. Men det er ille når intoleranse forsøkes kamuflert i honnørord, og enda verre når honnørordene i tillegg brukes feil. For dét Granvold driver med, er ikke integrering, men assimilasjon, som også er påpekt av Mujanovic.

«Assimilasjon» er latin og betyr «(bevegelse) mot likhet» (ad similis). En komfyr som er integrert i kjøkkenbenken, slutter jo ikke dermed å være komfyr. Tvert imot: Det er bare når den beholder sin «komfyritet» at den kan bidra med noe. Og et menneske som «har sin integritet i behold», er et menneske som ikke har latt seg presse av omgivelsene til å gå på akkord med seg selv og bli som alle andre, vi kaller også et slikt menneske for «hel ved».

Den alternative hilsemåten med å ta en hånd til hjertet, er vakker og respektfull og ble mye benyttet under coronaen, ikke minst av kongelige. Og ingen av dem fikk kjeft fordi de unnlot å bruke det alternativet som særlig politikere foretrakk: å la albuene berøre hverandre. For et menneske som av hele sin sjel ønsker å unngå unødvendig kroppskontakt med det andre kjønn, må vel næringslederens krav oppleves som en slags «metoo» med motsatt fortegn?

At både politimesteren og de øvrige deltakerne applauderte hennes tilnærming, dokumenterer det som også de to nevnte avisinnleggene har påpekt: Det er ikke muslimske menn som er problemet, men nordmenns mangel på respekt for annerledeshet.

Åpen