Gjengkriminalitet kan være menneskehandel

KOMMENTAR: Kan straffelovens bestemmelse om menneskehandel bli et nytt våpen i kampen mot kriminelle gjenger? Drapsforbund-saken blir en test.

Bistandsadvokat Inger Marie Sunde i samtale med sakens aktor, statsadvokat Geir Evanger. Foto: Jarle Aasland

Er de to medtiltalte i drapsforbund-saken både gjerningsmenn og ofre på samme tid? Det er spørsmålet dommerne i saken må ta stilling til. For mens de to er tiltalt for voldsforbund, og den ene av dem også for brannstiftelse, er hovedpersonen i saken, 17 år gamle «Lukas», tiltalt for å ha utsatt dem for menneskehandel.

Bakgrunnen for det siste er at «Lukas», ved help av ulike falske identiteter i krypterte meldingstjenester, fikk de to til å tro at de chattet med en lederskikkelse i det svenske kriminelle nettverket «Foxtrot».

«Ble utnyttet»

Det har blitt lagt fram dokumentasjon i retten for at «Lukas» framsatte trusler mot de to medtiltalte og også mot familiene deres, i tillegg til at han igjen og igjen maste på dem om å få gjennomført angrepet mot en skoleelev i Stavanger.

Når den som utnyttes er under 18 år, skal det ikke mye press til før det rammes av menneskehandelparagrafen, sa statsadvokat Geir Evanger i retten.

Likevel er altså 16-åringen og 18-åringen tiltalt i Stavanger-saken. Evanger mener ikke det er grunnlag for å frita dem for straff selv om de, slik påtalemyndigheten ser det, selv ble utnyttet.

Men det kan få stor betydning for straffeutmålingen.

Ber ikke om fengsel

Som det har kommet fram i retten, ble angrepet avverget ved at den yngste av de to medtiltalte selv gikk til politiet og varslet om hva som var i ferd med å skje.

Dette er noe som har kommet yngstemann til gode. Statsadvokaten mener at verken han eller den andre medtiltalte skal sone i fengsel for det de har gjort. Eldstemann bør få fengsel i 3 år og 4 måneder, som skal sones som ungdomsstraff, mener påtalemyndigheten. Mens yngstemann bør få to og et halvt år, som skal sones gjennom 345 timers samfunnsstraff.

Når påtalemyndigheten mener at de to ungdommene handlet under tvang, kan dette få stor overføringsverdi til andre, tilsvarende saker. Den unge alderen er i tillegg et selvstendig argument for å ikke bruke ubetinget fengselsstraff.

En prøvestein

Denne saken er på mange måter en prøvestein for hvordan norsk påtalemyndighet kan se for seg å føre saker i framtiden.

Bakmennene i de kriminelle nettverkene, både i Sverige og i seinere tid også i Norge, rekrutterer rutinemessig svært unge mennesker til å utføre voldsoppdrag, salg og transport av narkotika og andre forbrytelser. Og riset bak speilet er trusler om vold, enten mot ungdommene selv eller mot familien deres, dersom de trekker seg ut eller går til politiet med opplysninger.

Straffelovens § 275 om menneskehandel kan i denne sammenhengen bli et ekstra verktøy i verktøykassen til påtalemyndigheten.

Krim er «arbeid»

For at dette skal lykkes, må utførelse av eller planlegging av utførelse av voldsoppdrag regnes som «tvangsarbeid» i lovens forstand. Aktoratet har lagt fram for retten en rekke rettsavgjørelser som tyder på at også kriminell aktivitet må regnes som «arbeid» som rammes av menneskehandelsbestemmelsen.

Menneskehandel straffes med fengsel i inntil seks år. Hvis forholdet er grovt, kan det gi fengsel i inntil 10 år.

Med andre ord: Å straffeforfølge bakmenn etter bestemmelsen om menneskehandel er nå del av den «menyen» av straffebestemmelser som kan brukes i Norge mot organiserte kriminelle bander.

En nær slektning av 19-åringen som er fengslet i England, er ansatt i Aftenbladet. Aftenbladet innledet våren 2025 et samarbeid med Aftenposten, som intervjuer denne 19-åringen og hans familie i Stavanger. Aftenbladet dekker saken etter vanlige journalistiske prinsipper og forholder seg som alltid til Vær varsom-plakaten.