Gir variasjon i skolehverdagen

Et rom der barn kunne skape, forstå og mestre. I dag, nesten tre tiår senere, står vi igjen med et skolesystem som er mer opptatt av å måle kunnskap med teoretiske prøver enn å dyrke ferdigheter, skaperglede, praktisk forståelse og selvtillit.

Samtidig viser våre meningsmålinger at ni av ti nordmenn fortsatt mener sløyd i skolen er verdifullt. Vi vet hva vi mister, men gjør lite for å endre kursen. Stortingsmeldingen "En mer praktisk skole" nevner aldri tresløyd. Det er et varsko. For mens vi snakker om trivsel, mestring og motivasjon, forsvinner et av de fagene som faktisk bidrar til nettopp dette.

I bedriften jeg jobber i, tror vi på et samfunn der folk i større grad evner og ønsker å fikse, bygge og reparere selv. Det handler om mer enn hobby og husflid. I en verden preget av overforbruk, urolige forsyningskjeder og økende ressursmangel, trenger vi en befolkning som kan ta vare på det vi har. Tre er et fornybart, lokalt og klimavennlig materiale. Det binder karbon, det kan repareres, og det har vært en del av vår kulturarv i århundrer, fra stavkirker til moderne trehus. Men for at kommende generasjoner skal fortsette denne tradisjonen, må de lære grunnlaget. Og det begynner i skolen.

For mange elever er praktiske fag nøkkelen til å forstå teoretiske sammenhenger. Å bygge et fuglehus handler ikke bare om hammer og spiker. Det handler om måling, geometri, materialkunnskap og planlegging. Når en elev måler opp planker, regner ut vinkler og ser hvordan tallene fra matematikken faktisk får betydning for at konstruksjonen skal passe sammen, blir teorien konkret og forståelig. Et enkelt prosjekt som å bygge et fuglehus kan dermed lære mer om både vinkler, areal og presisjon enn mange timer med oppgaver på tavla.

Sløyd gir teori mening. Samtidig gir det variasjon i skolehverdagen. I en tid der mange elever opplever stress, fravær og manglende motivasjon, er praktiske fag en pause som faktisk fremmer læring. Den som lykkes med å bygge noe med egne hender, lærer at innsats gir resultat. Det er en erfaring ingen prøve kan lære deg.

Sløyd gir barn muligheten til å se et prosjekt vokse fram fra idé til ferdig produkt. Det skaper stolthet, mestring og tro på egne ferdigheter. Mestringsfølelsen av å ha laget noe selv er grunnleggende for menneskelig utvikling. Samtidig er sløyd en inngangsport til yrkesfagene. Mange av dem som i dag velger bygg- og anlegg, elektro eller design og håndverk, oppdaget gleden ved praktisk arbeid nettopp i sløydsalen. Hvis vi fjerner den erfaringen fra skolen, fjerner vi også en viktig rekrutteringsvei til fagene Norge trenger at flere velger.

Tre har vært en sentral del av norsk identitet i århundrer. Vi har bygget hus, båter, redskaper og kunst i tre. Å gi barn sløyd er derfor også å gi dem en del av vår kulturarv og kunnskap som har formet landet vårt, og som fortsatt er avgjørende for framtiden. I møte med klimautfordringer og behovet for grønn omstilling er det ikke bare økonomisk fornuftig, men også kulturelt viktig å bevare ferdighetene som gjør oss i stand til å skape og reparere med tre.

Når ni av ti nordmenn mener tresløyd hører hjemme i skolen, er det et tydelig signal til politikerne. Norge trenger en skole som verdsetter både teori og praksis, både hodet og hendene. Vi trenger en generasjon som ikke bare kan lese om hvordan ting virker, men som faktisk kan bygge det.

Sløyd handler om å mestre, skape og forstå. Det handler om å lære noe varig, om materialer, håndverk, samarbeid og ansvar. Det handler om å bygge selvtillit, om å bygge framtid og om å bygge Norge.

For mens vi de siste årene har brukt milliarder på nettbrett i skolen, som kan vise til verken mer læring eller mer motivasjon, så er det kanskje på tide å tenke annerledes. Kanskje er det ikke flere skjermer vi trenger, men flere smørkniver, fuglekasser og svimerka trefjøler.

Kanskje er det nettopp i duften av treverk, og ikke blålyset fra skjermen, at ekte læring skjer.