Den amerikanske TV-profilen Margaret Hoover sier til TV 2 at Donald Trump har et poeng når han klager på pressen i USA.

Publisert 03.06.2025 13:41
Donald Trump hevder det. USAs president angriper nå pressen på en rekke fronter.
Han saksøker CBS’ eiere, bruker føderale etater til å etterforske medieselskaper, begrenser tilgangen til Det hvite hus og fornærmer journalister i et tempo Usain Bolt trolig misunner ham.
Tidligere i mai kalte han for eksempel NBC-profilen Peter Alexander «en dust», «en idiot» og «falske nyheter» etter at Alexander spurte ham om flygaven fra Qatar.
– Ulovlig
En av dem som er rammet av presidentens vrede, er TV-kanalen PBS. Han signerte en presidentordre 1. mai som krever stans i føderal støtte til PBS og radiostasjonen NPR.
– Den ordren er ulovlig, fastslår Margaret Hoover (47) overfor TV 2.

Hun har sitt eget politiske talkshow på PBS, «Firing Line with Margaret Hoover», der hun høster ros for sin upartiskhet.
I denne saken er hun bokstavelig talt partisk, både som TV-anker hos PBS og som amerikansk journalist. Likevel har Hoover et poeng.
– Man kan faktisk ikke skrive en presidentordre som ber Kongressen slutte å finansiere noe den allerede har finansiert, slik ordren gjorde. PBS er ikke finansiert av regjeringen, men via Corporation for Public Broadcasting, som er underlagt Kongressen, påpeker Hoover.

Hennes teori er at Trump gikk til Kongressen først og ba om en oppheving av PBS-finansieringen, som ville ha vært den juridisk korrekte veien å gå, men ikke fikk gehør der.
– Jeg tror ikke de fikk nok stemmer i Kongressen. I stedet fikk Det hvite hus et raserianfall og skrev en presidentordre som i praksis sier: «Vi skal beordre dere til å stanse finansieringen», tror Hoover.
Hvorfor angriper Trump pressen så hardt og bredt?
Ønsker han hevn? Vil han skremme journalister fra å kritisere ham i framtiden? Eller er dette starten på en prosess vi tidligere har sett i land som Georgia og Belarus, hvor frie medier bortimot er utryddet?
En innrømmelse
– Det er definitivt sant at Trump ikke liker å bli kritisert, konstaterer Hoover.
– Og når Trump angriper mediene, og alle de autoritære regimene angriper media, så er det en fellesnevner, iallfall i tonen, fortsetter den Pittsburgh-fødte programlederen.
Trumps medieangrep skjer samtidig som pressefriheten innskrenkes globalt, ifølge Reportere uten grenser.
Margaret Hoover har likevel en viss forståelse for at Trump og republikanere er skeptiske til amerikansk presse.
– Republikanerne har alltid argumentert med at vanlige medier i USA har vært partiske imot senter-høyre-synspunkter. Det er over tid en del bevis som understøtter dette, og jeg mener også fremveksten av ytre høyre-programmene på radio og også Fox News viser at det var en markedsplass for det.

I disse dager har mange av søndagspanelene på TV alltid ett sete reservert for en konservativ gjest. Det ligger en slags innrømmelse i det også, mener Hoover.
– Det er definitivt pressedekning av Trump som er skjev i hans disfavør. Det er også dekning av Trump som er, om ikke ideologisk, så iallfall protesterende mot hans normbrudd.
Hoover forteller om et av programmene hun lagde i januar, med etablerte journalister fra Politico og The New York Times som gjester.
– Vi hadde denne samtalen om hvordan media skal dekke Trump. Dette var helt i starten av hans andre presidentperiode. Begge to innrømte i praksis at selv etter ti år med Trump, aner ingen i media hvordan man bør dekke ham. Hvilket er sinnssykt!
Vil legge ned RFE/RL
Betyr dette at pressefriheten er i fare i USA?
Hoover vil helst tro at USA er annerledes og at pressefriheten der er bygd på en stødigere grunnmur enn den er andre steder i verden.
– Men vi må også erkjenne at vi er menneskelige. Selv om institusjonene våre er litt forskjellige, er ingen av oss immune mot at autoritære krefter kan komme snikende, så vi må være evig årvåkne, sier Hoover til TV 2.
– Angrepene bekymrer meg virkelig, legger hun til.

Hun er spesielt bekymret over at Trump også angriper Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL), der hun selv sitter i styret.
– Deres oppdrag er å servere gratis nyheter til land som har innskrenket mediefrihet, hovedsakelig i Øst-Europa og Sentral-Asia nå. Før dette skjedde, opererte vi i 23 land og på 27 språk, forteller Hoover.
Trump-administrasjonen har frosset finansieringen, noe Hoover og styret i RFE/RL mener er ulovlig, og derfor er eksistensgrunnlaget deres nå et spørsmål for domstolene i USA.

– Er det likhet mellom den tonen og atferden Trump viser og den autoritære ledere over hele verden viser? Ja. Har vi fortsatt fri presse i landet vårt? Ja. Men har vi også folk i USA som ikke bryr seg om frie medier og vil stenge dem? Ja! Så alle disse kreftene er i spill og konkurrerer med hverandre, påpeker Hoover.
Jubel i Russland
Vladimir Putins største interne fiende, av dem som fremdeles er i live, er Vladimir Kara-Murza. I likhet med Margaret Hoover, er også han i Norge i forbindelse med Oslo Freedom Forum.
Kara-Murza forteller til TV 2 at den planlagte nedleggelsen av Radio Free Europe/Radio Liberty blir mottatt med jubel i Russland.

– Margarita Simonjan, som er et av ansiktene utad for Kremls propaganda og sjef for Russia Today, var for noen uker siden på et TV-show og frydet seg over det hun kalte en «fantastisk beslutning av Trump-administrasjonen», forteller Kara-Murza.
– Simonjan forklarte at Russland i mange tiår ikke har klart å forhindre at signalene fra disse radiostasjonene nådde frem til russere. Og når tar amerikanerne knekken på dem selv, legger han til.
Styremedlem Hoover har ikke gitt helt opp.
– Men vi er fanget i rettsvesenet nå, konstaterer hun.
Vil avvikle journalistikken
Margaret Hoover er oldebarnet til tidligere president Herbert Hoover og har selv jobbet i administrasjonen til George W. Bush.
Likevel begynner hun å le når hun beskrives som «konservativ».
– Cirka når? 2010? sier hun med et stort smil.
– Jeg er den jeg er. Jeg har ikke forandret meg.
Hoover anslår at hun fortsatt tror på 90 prosent av det hun skrev i boka hun ga ut i 2010, «Amerikansk individualisme: Hvordan en ny generasjon konservative kan redde det republikanske partiet».

Likevel kjemper hun altså nå for TV-kanalen som Trump i sin presidentordre beskriver som «venstreving-propaganda».
– Presidentordren er ikke det eneste PBS må kjempe mot, sier Hoover.
Hun forteller at toppsjefen til PBS ble kalt inn på teppet i Kongressen og måtte svare for seg foran underkomiteen for effektivitet hos myndighetene, som ledes av Marjorie Taylor Greene.
I tillegg har medie- og kommunikasjonsetaten FCC startet etterforskning av TV-kanalen.
– Dette er ikke første gang en offentlig finansiert TV-kanal har blitt lagt under lupen. De har opplevd eksistensiell retorikk nesten siden grunnleggelsen på 1960-tallet. Og det er fair, for det er offentlig.
Likevel har Kongressen alltid stemt for å fortsette finansieringen.
Toppsjefen i PBS, Paula Kerger, sa nylig til Hoover under et intervju at det føles annerledes denne gang og at «de vanlige argumentene ikke fungerer».
– Så jeg tenker at dette en en alvorlig periode for offentlig media i USA, men også globalt, og jeg tror ikke det er isolerte ting. Jeg tror at truslene mot pressefriheten internasjonalt har mye til felles med stemningen vi føler i USA, hvor mange vil avvikle journalistikken og den frie pressen.
PBS har nå gått rettens vei for å stanse Trumps presidentordre, melder The Washington Post.