Gir seg etter 18 år som klimadirektør: – Vi henger langt etter. Det er ikke mye å slå seg på brystet av.

Hun har overlevd ni ministre, drukket bjørnemelk og holdt meningene for seg selv. På vei ut har hun en klar beskjed til regjeringen.

Med datteren Frida ved sin side og blanke øyne tok klimadirektøren imot avskjedshilden fra ikke mindre enn åtte klima- og miljøministre. I døra ut gir hun Bjelland Eriksen et spark bak. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

«Det haster, det haster i dag! Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor! Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.»

På siste setning av favorittdiktet fra Inger Hagerup brister stemmen litt. Ellen Hambro snur seg med ryggen til. Pusser nesen. Snur seg mot tilhørerne på sin egen, høytidelige avslutning i Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet, og tar imot applausen med blanke øyne.

Gjennom 18 år og ti forskjellige klimaministre har hun vært Norges klimadirektør. Først i SFTSFTStatens Forurensningstilsyn, som ble KLIF,KLIF,Klima- og forurensningsdirektoratet som hun slo sammen med Direktoratet for naturforvaltning til Miljødirektoratet.

I 18 år har hun gitt politikerne faglige innspill, utredninger og råd om hvordan de best kan kutte klimagassutslippene.

Nå gir hun seg og gjør opp status:

– Vi er på ingen måte best i klassen. Vi henger langt etter. Så det er ikke mye å slå seg på brystet av, sier hun.

– Det er ingen tvil om at det går for sakte.

Etter 18 år som klimadirektør er Hambro vant til kjeft fra alle kanter. Nå er godordene overveldende. - Hvis du ønsker skryt og åtgaum hele tiden, lønner det seg ikke å jobbe i Miljødirektoratet, sier hun. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Allerede for fem år siden skulle utslippene i Norge vært 20 prosent lavere enn i 1990. Om bare fem år skal de være halvert. Status nå: En nedgang på 9 prosent.

Til sammenligning har Danmark, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Finland kuttet utslippene sine med mellom 35 og 49 prosent.

For 15 år siden leverte Hambro første rapport om mulige veier til klimamålet. Da kunne regjeringen velge og vrake fra en stor meny av tiltak. For to år siden viste analysen at målet fortsatt kunne nås hvis regjeringen gjennomførte absolutt alle forslagene.

I år fant direktoratet ikke lenger nok verktøy til å kunne nå klimamålet i tide uten kvotekjøp.

For en direktør kjent for å være «svært engasjert og effektiv», som leser dikt om å være utålmodig som det siste hun gjør, må det være hoppende frustrerende?

Kunsten å holde munn

– Nei, jeg vil ikke si det. Jeg synes denne jobben er ekstremt viktig, interessant og spennende, sier hun.

Trikset: Rolleforståelse. Og her får Hambro skryt fra alle rundt seg for å være i eliteklassen.

Oppgaven til direktoratet er å lage analyser og råd så politikerne har et solid faglig grunnlag. Så må politikerne bestemme. Direktoratet forholder seg lojalt til beslutningene. Uten omkamp og leven.

– Jeg har dyp respekt for demokratiet som system. Alternativet ville vært veldig dårlig, sier hun, med et nikk til Trumps korstog mot byråkratiet «over dammen».

– Men som privatperson er det frustrerende å være vitne til at det tar så lang tid. Jeg har jo jobbet med dette i mange år fordi jeg mener det er viktig.

Som miljødirektør har Hambro også ansvar for forvaltning av rovdyr. Under en radiomerking av bjørn kom hun tett på denne binnen. - Hun hadde melk, så jeg smakte på den. Den var veldig fet, smakte litt som panna cotta, sier hun. Foto: Privat

«Stønn» og et «hårreisende» forslag

De hun samarbeider med, sier hun «ikke er snau» i meldinger hun fyrer av – ofte hastig undertegnet «Ellne» – om hvordan verden generelt og de spesielt oppfører seg. Fra KLD rapporteres det om e-poster med emnetittel «stønn». Men utad går hun aldri ut av rollen.

Men nå, fra kontoret i toppetasjen på Helsfyr, tre timer før hun takkes av, smeller hun til mot regjeringens nye forslag til klimamål.

Nå blir det litt teknisk, men dette er saken:

1. Fristen for å melde inn nytt mål under Paris-avtalen er allerede brutt. I grunnlaget de sendte regjeringen, foreslo direktoratet at Norge forplikter seg til å kutte 80 prosent innen 2035, og at minst 60 prosent tas nasjonalt.
2. Regjeringen sendte på høring et forslag om å kutte et sted mellom 55 og 80 prosent, og stilte spørsmål om man trengte et eget mål for innenlands kutt.
3. Norge har allerede lovet å kutte 55 prosent innen 2030. Både Paris-avtalen og klimaloven krever at ambisjonen økes.

– Jeg synes rett og slett det var litt hårreisende å sende på høring noe som ville innebære et brudd på Paris-avtalen, sier Hambro.

Hun mener høringsforslaget var langt under pari. Endelig versjon skal komme før påske.

– Jeg håper virkelig det blir vesentlig tydeligere. Jeg håper helt klart de lander på et tall som er nærmere 80 enn 55. Og at de setter et nasjonalt mål. Det trenger kongeriket, sier hun.

Kjøtt-redde politikere

Hambro sier hun har stor respekt for at klimapolitikken innebærer vanskelige politiske avveininger. Men hvis hun var diktator, ville hun først gått løs på dette:

Tung industri, og rødt kjøtt.

– Jeg ville laget bedre støtteordninger for prosessindustrien. De har en stor del av utslippene våre. Lykkes vil med å lage aluminium, gjødsel, stål og sement med lave utslipp, kutter vi ikke bare våre egne utslipp for oss selv, men også for resten av verden, sier hun.

– Så ville jeg vært mindre engstelig enn andre regjeringer har vært for å gå ut og si: «Kjære befolkning, det er fint om dere spiser i tråd med kostholdsrådenekostholdsrådene De nye, nasjonale kostholdsrådene anebfaler at vi begrenser inntaket av rødt kjøtt til maks 350 gram i uken. Dette tilsvarer inntil to middager i uken og noe pålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, sau og geit».

Å spise mindre rødt kjøtt er noe av det aller raskeste og billigste vi kan gjøre for å kutte utslipp. Det vil spare samfunnet for enorme helseutgifter.

– Når vi sier det, får vi alltid mye oppmerksomhet, for da blir alle så innmari sinte.

– Men det later til å være liten politisk vilje til å gjøre noe som reduseres kjøttproduksjonen og kjøttinntaket, sier hun.

Stilling: Bekymret

2025 starter med et klima i sterk motvind: Fjoråret var historiens varmeste. Trump meldte USA ut av Parisavtalen og kutter i grønn energi. Oljeselskaper senker klimaambisjonene. EUs «grønne giv» møter økt motstand. I Norge viser meningsmålinger rundt 20 prosent til Frp, som vil senke klimamålene og slutte å «plage folk» med klimatiltak.

– Hvor ligger din klimaangst på en skala fra 1–10?

– Det ligger i stillingsbeskrivelsen å være bekymret, sier Hambro. – Men det er høyt min personlige skala.

– Jeg tror ikke mine 11 barnebarn kommer til å si «tusen takk for at dere passet på at kloden er levelig for oss».

Det er dette hun frykter: Eksperimentet vi utsetter naturen for. Områder i verden som bli ubeboelige. Sviktende matproduksjon. Mer nød og fattigdom. En strøm av klimaflyktninger.

– Utfordringene klimaendringene innebærer på lang sikt for kloden vår, er ganske ... veldig, ekstremt alvorlige.

Klima-klimaet går i bølger

Men alt er ikke helmørkt. Selv om det ikke alltid virker sånn, er det stor enighet i verden om både årsaken, alvoret og løsningen på klimakrisen. Store aktører som Kina og EU satser tungt på fornybar energi og grønn omstilling.

Og selv i en urolig verden, kommer klimaendringer fortsatt høyt på listen når folk blir spurt hva de er bekymret for.

– Til tross for at mange opplever dårlig økonomi, helsekøene er lange og sikkerhetssituasjonen er dramatisk, kommer fortsatt klimaendringer på listen over de fem viktigste tingene folk er opptatt av. Det viser at folk skjønner dette er alvorlig, sier hun.

Hun tror ikke vinduet for klimahandling er i ferd med å lukkes.

– Jeg har holdt på med dette så lenge at jeg vet at dette går opp og ned. Det kommer til å komme en ny klimaengasjements-bølge, sier hun.