Går av: Kritikken fra Klæbo fortalte mye mer

Frode Moen er ferdig som toppidrettssjef i Trøndelag. Foto: Christine Schefte

KOMMENTAR: Det hadde neppe stått et toppidrettssenter i Granåsen om det ikke var for Frode Moen. Men hva har vi fått ut av bygget?

Da det stormet rundt sjefen for Olympiatoppen Midt-Norge sist sommer, fikk han kraftig kritikk av den ferske VM-kongen Johannes Høsflot Klæbo.

Debatten handlet i utgangspunktet om tidlig spesialisering og verdien av å drive med flere idretter i ungdommen.

Altså en debatt det er betimelig at ledere både i toppen og bredden av norsk idrett deltar i, når det skulle være.

Klæbo er sjelden en som hever stemmen i saker hvor han vet at personer blir satt opp mot hverandre, hvor han vet det vil bli store overskrifter og hvor han skjønner at det kan stjele energi fra det han primært bruker dagene til: Spise, trene og sove.

At Klæbo valgte å gjøre det akkurat denne gangen, fortalte langt mer enn at de to var uenige i sak.

Det ga et bilde av forholdet mellom Olympiatoppen Midt-Norge og idrettsregionens største utøver. Jeg tør påstå at om kjemien mellom de to hadde vært som den bør være, altså tillitsfull og tett, da ville Klæbo aldri ha kastet seg ut i denne debatten offentlig.

Han ville ha tatt en telefon til Moen, eller de hadde tatt en kaffe i en lunsjpause mellom Klæbos to treningsøkter.

Frode Moen skal ha en stor del av æren for at toppidrettssenteret i Granåsen ble realisert. Foto: Glen Musk

Mer overordnet ga det et bilde på hvorvidt Toppidrettssenteret i Granåsen var blitt det samlingspunktet for trønderidretten som det var tenkt å skulle bli.

Det var egentlig den viktigste oppgaven for Frode Moen.

Der sviktet det.

Faglig sterk, strategisk og hardtarbeidende. Alt dette passer i beskrivelsen av Moen. Gjennomføringsevnen ble synlig da toppidrettssenteret i Granåsen endelig ble reist.

Moen har slett ikke vært den som har snudd kappa etter vinden. Han har stått i både kritikk og motvind.

Potensielt gode egenskaper for en toppleder.

Potensielt også egenskaper som kan skape bråk, splid og dårlig stemning.

Når Frode Moen har kastet seg inn i debatter, har han uttalt at hans utgangspunkt har vært å nyansere. Som da han gikk til angrep mot Jan-Roar Saltvik i fotballkretsen i en debatt om talentutvikling i 2017.

Intensjonen var nok god, men resultatet var at det ble sådd tvil om toppidrettssjefen i Midt-Norge sto på linje med norsk idretts offisielle syn.

Johannes Høsflot Klæbo gikk hardt ut mot Frode Moen i etterkant av Paris-OL sist sommer. Foto: Synne Moen

Det samme var det som skjedde på tampen av sommerens OL i Paris, der Moen igjen ønsket å nyansere.

Der friidrettssjef Erlend Slokvik gikk hardt ut mot krefter som vil starte spesialisering av utøvere i ung alder og idretten som tvinger frem tidlige valg, svarte Moen at han ikke nødvendigvis var enig i at barn og ungdommer bør bedrive flere ulike idretter opp til en viss alder.

Han trakk frem Lionel Messi.

Det var ingen faktiske feil i Moens uttalelser, men likevel var de problematiske.

Det ene var at de igjen sådde tvil om lederen for Olympiatoppen Midt-Norge var på linje med den offisielle holdningen til norsk idrett. Det andre var hvorvidt han forsto kraften i sine uttalelser, og ikke minst signaleffekten.

Frode Moen sammen med seniorkonsulent Atle Kvålsvoll (til høyre) i Olympiatoppen. Foto: Mariann Dybdahl

Moen har ansvar for toppidretten i Trøndelag, men når han har uttalt seg må han likevel evne å se hele bildet, topp og bredde i sammenheng.

Som en av Trøndelags mektigste idrettsledere blir han naturlig nok lyttet til. Og hvordan kunne overivrige idrettsforeldre bruke Moens ord når de skulle argumentere før økt spissing, økt topping og økt spesialisering fra tidlig alder?

Ordene fra toppidrettssjefen kunne fint misbrukes.

Utspillet sist sommer ble som Plumbo på en propp i rørsystemet. Det var ikke bare Klæbo som reagerte. Fotballkretsen tok aktivt plass på Klæbos side.

Idrettskretsen gikk ut og innrømte at samarbeidet med Olympiatoppen ikke var optimalt.

Idrettskretsleder Ståle Vaag fortalte om kraftige reaksjoner fra mange miljø i trønderidretten.

Deretter ble det kjent at NTNU har flyttet ut av toppidrettssenteret. Øyvind Sandbakk, mangeårig NTNU-sjef i Granåsen, la ikke skjul på at det hadde vært samarbeidsproblemer mellom NTNU og ledelsen i Olympiatoppen Midt-Norge de siste årene.

– Den originale ideen var å skape et stort, samlende kompetansemiljø i Granåsen. Så er det ingen tvil om at det har vært utfordringer knyttet til dette i det siste. At det har vært et krevende arbeid, uttalte Sandbakk.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Miljøer og kapasiteter ser ut til å ha distansert seg fra Olympiatoppen. Hva Olympatoppen nå inneholder, utover et flott bygg midt i en arena som nettopp har vært åsted for tidenes ski-VM, er et interessant spørsmål.

Nå trengs først og fremst en lyttende og samlende leder for Olympiatoppen i Granåsen. Det er behov for at relasjoner både må styrkes og reetableres.

Slik at toppidrettssenteret i Granåsen blir den naturlige møteplassen og arenaen for å søke kompetanse for alle i trøndersk toppidrett.