Full stopp for ny kraftproduksjon

Ropet etter mer kraft møter i praksis døve ører. Tilgangen på ny kraftproduksjon har falt til nesten null.

De to siste årene har det kommet null ny vindkraft ut på nettet. Foto: Heiko Junge, NTB

Næringslivet, politikerne, ekspertene og utredningene har ett felles budskap: Norge må bygge ut mer kraft!

Det motsatte skjer. Siden toppen i 2020 har tilveksten av ny produksjon sunket bratt. I fjor var den nær null.

Vindkraften kom for alvor i 2017. Etterpå har den stått for en stor andel av den årlige nye kapasiteten. Men de to siste årene har null ny vindkraft kommet ut på nettet (se figuren).

«Ikke det fulle bildet»

Aftenposten har sendt figuren til energiminister Terje Aasland (Ap).

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) svarer i en e-post at tallene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) «viser slett ikke det fulle bildet av aktiviteten i kraftmarkedet nå».

Hun skriver: «Tvert imot ser vi at investeringer i produksjon av elektrisitet øker.»

Sæther refererer til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at «antatte investeringer i produksjon av kraft» er anslått å øke nær 30 prosent fra 2023 til i fjor.

Deretter skriver hun om «positiv utvikling» for prosjekter som gir økt effekt. Det er evnen til å produsere mye kraft på én gang, men gir ikke større kraftmengde.

Hun skriver også om «økende interesse» for pumpekraft. Da blir billig strøm, for eksempel om natten, brukt til å pumpe vannet tilbake til magasinet. Deretter blir det brukt til å produsere når prisen er høy på dagtid.

Pumping gir heller ikke mer kraft fordi pumpingen krever strøm. Men produsenten tjener penger på prisdifferansen mellom natt og dag.

Fortsatt smått

Ifølge NVE ser den svake utviklingen i ny kapasitet ut til å fortsette noen år. Prosjekter under bygging vil gi 0,7 terawattimer (TWh) mer i drift i år og 0,4 TWh neste år.

1 TWh tilsvarer normalt årsforbruk i rundt 60.000 boliger

Det er en bitte liten forbedring, sammenlignet med de to årene som ligger bak oss. Alle ny kraft de to neste årene er vannkraft. For vindkraften er det helt stille.

For vindkraften peker Sæther i departementet på at den forrige regjeringen stoppet behandlingen av prosjekter i 2019. Den sittende regjeringen tok opp igjen behandlingen i 2022 «og sørget for at kommunene får mer makt» og økte inntekter fra vindkraft.

Men ifølge henne tar det tid å få ny vindkraft på nettet «etter en lengre periode med full stans». Ifølge Sæther har bransjen nå «tatt signalene».

Havvind kommer i 2031

For havvinden er det mer sus i rotorbladene. Torsdag er det ett år siden utbyggingsselskapet Ventyr ble tildelt oppdraget med å bygge ut første fase av Sørlige Nordsjø II.

– Etter at vi vant auksjonen for ett år siden har vi jobbet for fullt med prosjektet, sier landsjef Anne Knausgård i Ventyr.

Ventyr har satt ut målestasjoner i området der havvindparken skal komme. De måler vær, vind, fugler og bølger. Havbunnen blir undersøkt.

Samtidig skal Ventyr utrede konsekvensene av vindparken og tilknyttede kabler. Dette er i rute, ifølge Knausgård. Etter utredningene kan Ventyr søke konsesjon hos NVE.

Når prosjektet er sluttført, vil det levere rundt 7 TWh strøm inn i Norge. Kablene skal ikke kobles til andre land rundt Nordsjøen. Regjeringen bidrar med inntil 23 milliarder kroner for å få gjennomført prosjektet.

– Vi er trygge på at vi skal greie å levere strøm til Norge innen 2031, sier Knausgård.

Bevegelser i kommunen

Fornybar Norge er kraftnæringens interesseorganisasjon. Direktør Øistein Schmidt Galaaen er direktør for produksjon og bærekraft.

– Det har vært pause i behandlingen av konsesjoner for vindkraft siden 2019. Dermed blir det lite ny kraftproduksjon, sier han.

Kommunene fikk fra juli 2023 i praksis vetorett mot vindkraft og økt innflytelse på prosessen. Det har hjulpet.

– Vi merker at flere er nysgjerrige på vindkraft, og at det er bevegelser i flere kommuner, sier Galaaen.

For å få fart på sakene vil Fornybar Norge ha et nasjonalt kompetansesenter.

– Der kan kommunene få vite mer om fordeler og ulemper ved vindkraften og andre teknologier og bli trygge på prosessen. Vi håper regjeringen snart kommer med et forslag om et slikt senter, sier han.

Vil ha utbetaling

Næringen venter også på at Finansdepartementet setter i verk de vedtatte nye skattereglene for ny vindkraft på land. Det blir egen skatt på såkalt grunnrente, slik vannkraft, olje og havbruk allerede har.

Dette er ekstra skatt på ekstra overskudd (grunnrente). Det kan oppstå når noen utnytter en knapp naturressurs. Blir skatten på grunnrente negativ, skal utbyggeren av vindkraft få den utbetalt.

– Uten denne utbetalingen vil den nye skatten gjøre nye utbygginger ulønnsomme. Men iverksettelsen trekker ut i tid og usikkerheten svekker interessen for å søke om konsesjon, sier Galaaen.

Finansdepartementet vil ikke kommentere fremdriften. De viser til at finansministeren 26. mars skal svare på spørsmål om dette i Stortinget. I en e-post skriver de at Stortinget skal få svar før pressen.