Uheldige klikkdannelser i kunstmiljøet

Kunstner Vebjørn Sand. Foto: Terje Pedersen, NTB

Norske Billedkunstneres styreleder Geir Egil Bergjord skriver 15. april at jeg «bidrar til en mistenkeliggjøring av kunstfeltet».

Det er jo han som står for mistenkeliggjøringen når han går ut mot kunstnere som varsler. Hans oppgave er tvert imot å stå opp for kunstnerne.

I flere medier har kunstnere fortalt om klikkdannelser og uredelighet i kunstforvaltningen. Pia Myrvold sier følgende i Subjekt 5.april: «Makten og oppdragene lander ofte blant styremedlemmene og deres nettverk, gjengangere med tidligere verv.»

Ukulturen i kunstforvaltningen er et generelt problem.

I Aftenposten 23. januar kan man blant annet lese om flere kunstneres frustrasjon. Dette er et knippe utsagn: «Institusjonell diskriminering», «De statlige kunstinstitusjonene har aktivt motarbeidet klassisk figurativ kunst» og «Kunstavgiften er usolidarisk».

Og 9. april skrives det om en undersøkelse som bekrefter sammenhengen mellom kunstkategori og fordeling av stipender.

Bergjord fremstår manipulerende når han skriver om den demokratiske kulturen i Norske Billedkunstnere (NBK). Slik forsøker han å dekke over klikkeriet og en kunstforvaltning som ikke har et nøytralt kunstsyn.

Siden NBK ikke lytter til kunstnerne, vil en nøytral rapport være avgjørende for å praktisere en rettferdig kunstforvaltning fremover.

Kunstnerne bør få forklare seg om hvorfor blant annet Bildende Kunstneres Hjelpefond-lovverk setter kunstnerne under et utilbørlig press og svekker salg.

Skatten til Bildende Kunstneres Hjelpefond bør tilpasses kunstlivet.