«Fuck off, Telenor!»

Er det døden som kommer der nede på fortauet?

36 år gamle Thazin Nyunt Aung ser ut av vinduet, fra 10. etasje i Yadana Rose House. Dette er det siste skjulestedet de har klart å oppdrive i Yangon.

De har levd på flukt i flere måneder. Hele tiden i skjul for det brutale militærregimet som har kuppet makta i hjemlandet.

Stadig nye dekkleiligheter. Nøye på å ikke etterlate seg noen spor.

Men denne novemberdagen i 2021 virker det som om de har kommet til veis ende.

Hvordan er det mulig?

Høsten har vært en endeløs rekke av aksjoner i Myanmars største by. Utallige arrestasjoner av aktivister og demonstranter. Nå er det færre steder å gjemme seg.

Det er gått ti måneder siden juntaen knuste det skjøre demokratiet i landet og kjendisparet ble en del av den væpnede motstandskampen.

I gata nedenfor henne svermer det flere hundre soldater.

Kan de to unnslippe?

Eller er dette slutten?

Hvordan har militæret klart å finne dem?

Thazin vet ikke at juntaen har fått viktig informasjon.

Fra Telenor.

NRK kan nå avsløre hvordan sensitive opplysninger fra den norske telegiganten har bidratt til forfølgelse av demokratibevegelsen i Myanmar.

Slett ikke det selskapet sa det skulle gjøre i landet.

En politisk romanse

Helt siden Aung San Suu Kyi fikk fredsprisen i 1991, har det vært en tett relasjon mellom Norge og Myanmar.

Fra 2012 intensiverte Norge romansen.

Bort med Myanmars statsgjeld. Bort med økonomiske sanksjoner. Inn med private bedrifter i landet. Statsminister og næringsminister dro på besøk. Post- og teletilsynet også. For å hjelpe med ny lovgivning. Det ble gitt millioner til et fredssenter. Norges ambassadør i Myanmar fikk toppjobb i Telenor.

I 2014 åpnet Telenor mobilvirksomheten sin i Myanmar. Kongeparet kom på besøk.

Det norske mobilselskapet tjente milliarder i Myanmar de neste årene. Og hadde på det meste over 23,5 millioner kunder blant buddhas barn.

Men så kom kuppet.

Merk deg datoen. 1. februar 2021.

Militæret rykker inn. Soldater pågriper nyvalgte politikere, meier ned det spirende folkestyret.

Hva gjør Telenor da? Med alle de sensitive personopplysningene selskapet sitter på.

Vi snakker om oss. Om selskapet hvor den norske staten, du og jeg, er største eier.

Den ukjente historien

Det er nå Telenor bestemmer seg for fortsatt å være rakrygget, hevder Jon Omund Revhaug overfor NRK. Han var toppsjef i Telenor Myanmar.

– Vi har vår måte å drive forretning på. Og vi har det verdisettet vi har. Det skal vi ha hele veien fremover.

Men er det så enkelt? For det finnes en hittil ukjent historie om Telenor i Myanmar.

NRK har fått tilgang til en stor mengde interne dokumenter fra det norskeide selskapet.

De viser hva som skjedde på innsiden av mobilkjempen etter at juntaen kuppet makta.

Telenor sa selskapet skulle støtte demokratiet. Men etter kuppet stengte det systematisk ned kanaler som gjorde sivilbefolkningen i stand til å kommunisere, planlegge motstand og gjøre opprør. NRK kan dokumentere hvordan Facebook, Snapchat, WhatsApp, Spotify, Google, Microsoft, Amazon, Alibaba, Twitter og Instagram ble slått av.

I tillegg hele mobilnettet.

På toppen av dette: Toppledelsen i Telenor utleverte sensitive trafikkdata. Altså samtalelogger, oppholdssteder, navn og adresser på hundrevis av motstandsfolk og demokratiforkjempere.

Gang etter gang, uke etter uke. I over ett år.

Denne historien handler om hvordan informasjon juntaen fikk fra Telenor ble brukt. Da folk ble forfulgt, fengsla, torturert og drept.

Konfrontert med dette, sier selskapet nå at det var tvunget til å utlevere teledata til myndighetene.

– Vi opererte under militær rett. Vi var forpliktet til å følge lovverket. Vi kunne ikke pålegge våre ansatte å bryte loven og dermed utsette dem for livsfare. Det er kjernen i situasjonen. Vi har ikke ansvar for myndighetens anvendelse av data mot sivilbefolkningen, sier Jon Omund Revhaug til NRK.

Du kan lese alle svarene hans lenger ned i saken.

NRK har funnet flere av dem som har opplevd hvordan myndighetene brukte dataene de fikk fra Telenor.

For noen av dem gikk det ikke bra.

Juntaens fryktregime

Møt Pencilo. For de fleste av oss ukjent. Men i Myanmar bestselgende forfatter og Facebookstjerne. Med 1,6 millioner følgere.

Og med en ganske overmodig beskjed til militærjuntaen i Myanmar rett etter kuppet i februar 2021.

«Ta meg om dere kan!»

Pencilo har i mange år vært tett på landsmoderen Aung San Suu Kyi. Nå jaktes hun av det brutale militærregimet i hjemlandet.

Det er bare gått noen måneder siden fredsprisvinneren og partiet hennes vant valget, med et overveldende flertall. Nå har stridsvogner og bevæpnede soldater inntatt gatene.

Juntaen styrer. Sammen med frykten. Som kryper gatelangs. Den setter seg i innvollene og eter opp folk innenfra.

Men burmeserne er ikke bare livredde. De er også rasende. Det manes til opprør og kamp mot kuppmakerne. Midt opp i dette er noen personer viktigere enn andre.

Kjendisene.

På lista

Myanmars unge profiler bruker nye plattformer. På sosiale medier oppildner de folk til å slåss mot diktaturet som krummer klørne rundt fedrelandet.

Derfor offentliggjør juntaen en «shortlist». Over de mest ettersøkte personene i landet. Alle er kjente ansikter fra kultur og underholdning.

På den lista troner én kvinne.

Pencilo.

På Facebook forteller Pencilo følgerne sine at hun er kjempestolt over å være på ettersøkt-lista. Og legger altså fandenivoldsk til:

«Catch me if you can.»

Lite aner hun at soldatene har stor nytte av informasjon fra den norske teleoperatøren hennes.

Telenor.

Kartleggingen

På dette tidspunktet er en tredel av befolkningen i Myanmar abonnenter hos det norske selskapet. Telenor har siden starten markedsført seg med ett ord: Tillit.

– Dere markedsførte dere i Myanmar som et selskap man kan stole på. Som ivaretok trygghet, personvern, menneskerettigheter, demokratiske verdier. Er du enig i at det er en dekkende beskrivelse?

– Ja, svarer Jon Omund Revhaug.

Med det følger også et ansvar. For kundenes sikkerhet og privatliv. Dataene Telenor har i systemene sine, inneholder livsfarlig informasjon dersom den havner i hendene på juntaen.

Og det er nettopp dette militæret vil ha.

Hvem har Pencilo ringt til? Og hvem har brukt nummeret hennes? Navn, tid og sted.

Telenor får kravet om utlevering av dataene.

Militæret vil kartlegge Pencilos nettverk i ukene før, under og etter kuppet. Én ting er sikkert, influenseren har vært på mobilen. Og mye på sosiale medier.

– Jeg brukte jo mobilen som vanlig, forteller hun til NRK.

Kanskje ikke så lurt å stole blindt på Telenor etter kuppet?

Soldater på døra

Pencilo forteller om dramatiske timer på selve kuppdagen.

– Klokka 05.15 på morgenen ringte mannen min. Han var på reise, og hadde hørt at det var skjedd et militærkupp.

Pencilo bestemmer seg for å sjekke overvåkningskameraene familien har fått installert. Bildene gir redselen rom i huset.

– Det var menn i militæruniform utenfor. Med våpen. De ringte på, i ti minutter. Men vi åpnet ikke.

Klokka halv ni er soldatene tilbake.

Mobiltabben

– Nå brukte de høyttaler. Ropte at vi måtte åpne døra, som om jeg var en slags kriminell.

– Foreldrene mine gikk ut og sa at jeg ikke var hjemme. Soldatene ville inn og sjekke. Vi tillot dem ikke å komme inn i huset uten at de kunne legge frem en ransakelsesordre. Soldatene gikk, men satte igjen vakter. Slik holdt vi det gående i tre dager.

Men det er nå Pencilo gjør det hun ikke bør. Hun bruker mobilen. Som altså hadde SIM-kort fra Telenor. Pencilo ringer rundt til venner og kjente. Det er opplysninger om disse samtalene Telenor blir bedt om å utlevere rett etterpå.

– I løpet av de tre dagene ringte jeg fra det samme nummeret. Vi prøvde å finne ut hvem som var i trygghet, hva de anbefalte og om de kunne hjelpe oss.

– Vet du om noen av de du kontaktet i den perioden ble arrestert eller drept?

– Det kan hende. Mange av dem var mulige mål for militæret, selv før kuppet.

Katt og mus

Den fjerde dagen glipper det litt i vaktholdet utenfor huset til Pencilo. Hun rømmer.

– Du stikker, uten dattera di eller mannen?

– Dattera mi var hos foreldrene mine i huset mitt. Soldatene kom med ransakelsesordre dagen etter at jeg dro derfra. Da de ikke fant meg, dro de.

Pencilo leker katt og mus med politiet og militæret i tiden som kommer. Hemmelige adresser. Aldri oppholde seg hos venner eller kjente. Stadig på farten.

– Militæret hatet meg. Min motstand kunne spres til veldig mange mennesker. Jeg kunne påvirke mange. Hvis de fant ut hvor jeg var, så tenkte jeg at jeg kunne snike meg ut bakveien. Hvis det ikke gikk, så ville jeg løpe opp på taket og hoppe. Jeg kunne ikke bli med dem levende. Da ville de utsette meg for ting som var verre enn døden.

Norske verdier?

Det ender med at den unge kjendisen blir smuglet over grensa til Thailand. I dag bor Pencilo i USA og er blitt gjenforent med mann, barn og foreldre.

På telefon fra California kommer hun med følgende refleksjon:

– Telenor er norsk. Vi hadde tillit til at selskapet delte de samme menneskerettighetene og demokratiske verdiene som Norge.

– Hvis noe skjedde, så kunne vi stole mer på Telenor enn andre. Og vi tenkte at Telenor ville beskytte kundene sine mye bedre enn de andre operatørene. Derfor brukte jeg nesten bare Telenor, både privat og til jobb.

Raseri

Pencilos fortelling er ikke enestående. Heller ikke den mest dramatiske. Hun kom tross alt levende fra det hele.

NRK har mange eksempler på viktige Telenor-data i juntaens hender. Vi har gått gjennom rundt 750 dokumenter fra selskapet i Myanmar. Vi har funnet og undersøkt hundrevis av mobilnumre som Telenor har gitt ut persondata på.

– Telenor valgte å svike oss, vår tillit og vår forventning til dem, sier Pencilo.

At Telenor har gitt persondataene hennes til juntaen, kommer som et sjokk når NRK forteller henne det. Telenor fastholder at selskapet var tvunget til å gjøre dette.

– Det er en forferdelig historie, helt tragisk, sier daværende toppsjef i Myanmar, Jon Omund Revhaug.

– Hun var på flukt?

– Jeg forsøker ikke å si at jeg ikke kjenner på dette. Det var vanvittig vanskelig. Men igjen, vi kunne ikke beordre våre ansatte til å bryte loven. Og dermed sette dem i livsfare.

– Og de var viktigere enn de andre på utsiden?

– Jeg sier ikke det. Men jeg hadde et direkte ansvar for våre ansatte.

Risikovurdering?

Revhaug påpeker at folk i Myanmar også hadde et selvstendig ansvar:

– De var klar over risikoen, og de bruker jo da krypterte meldingstjenester, ikke sant. Noen ganger kan det høres ut som at man blir liksom tvunget til å eksponere seg hele tiden.

– Men folk tenkte jo at det gikk bra når de hadde Telenor?

– Hva myndighetene gjør med historiske data, det har jo ikke vi kontroll over.

Pencilo har denne beskjeden til Telenor og Revhaug:

– Dere burde ha beskyttet brukerne. Jeg er rasende på Telenor, sier hun.

Og er ikke alene om det.

Mobilen som våpen

Tusenvis av demonstranter tar til gatene etter kuppet, i alle de store byene. De blir møtt med geværenes brutale enetale.

Situasjonen i Myanmar er spesiell. Internett i landet handler om mobiltelefoner. Få har råd til en datamaskin. Den digitale verdenen åpner seg via en liten, håndholdt skjerm.

Og når folk skal kommunisere på telefon, er det én plattform som utmerker seg.

Facebook.

– Alt foregikk på Facebook. Den plattformen var utrolig viktig for folk i Myanmar, forteller omtrent alle demokratiforkjemperne NRK har snakka med.

Mobiltelefonene er blitt våpen.

For å kunne planlegge, engasjere, finansiere. Og ikke minst dokumentere.

Bilder. Videoer. Direktesendinger.

Det umulige

Det er ikke ofte man får helt presise innsideopplysninger om hvordan en junta jobber for å jakte på folk. Dette er unntaket. Et lokalt tips fører oss til en bevoktet port i en anonym gate. Vi er på grensa mellom Thailand og Myanmar.

Mannen vi møter, kan ikke vise ansiktet sitt. Heller ikke bruke navnet. «Shane» er på flukt fra sine gamle kollegaer i Myanmar.

Shane var inntil nylig en høyt rangert offiser i Direktoratet for signaletterretning. Ung. Ambisiøs. På vei opp i systemet. Men.

– En forferdelig organisasjon. Den stod for alt jeg ikke ville være en del av. Det var umulig å fortsette der, sier han. Og ser bort på den lille sønnen som leker fredelig på gulvet.

I generalenes grep

Shane beskriver intensiv overvåkning av sivilbefolkningen. Både før, under og etter kuppet. Med ulike tekniske redskaper.

– Vi hadde en usynlig kontroll på folk. Alle ble overvåket, sier han.

– Jeg har vært i Kina. Fått god opplæring og teknisk kompetanse. I å jakte på folk. Triangulering. Altså at mobilens nøyaktige posisjon blir beregnet med signaler fra ulike basestasjoner. Vi ba selvsagt teleselskapene om hjelp til det.

Han forteller om en av de store demonstrasjonene mot juntaen. I storbyen Mandalay.

– Vi hadde oversikt over alle bevegelser.

– Kunne teleselskapene nektet å samarbeide?

– Tror du det er mulig å si nei hvis militæret ber om opplysninger? Tror du det er mulig å drive business i Myanmar uten å stå på godfot med generalene?

Shane trekker på skuldrene.

– Vi fikk full oversikt over oppholdsstedene til alle politikerne i parlamentet. Aung San Suu Kyi? Overvåkning. Hele tiden.

– Private mobilbrukere? Total kontroll.

– Jeg godkjenner

To dager etter kuppet. Altså 3. februar 2021.

Steng Facebook! lyder beskjeden fra militæret til Telenor. Juntaen liker ikke at opposisjonen bruker sosiale medier til «å undergrave nasjonal stabilitet».

Telenors nestkommanderende i Myanmar er bekymret over kravet. Så han sender en e-post til toppsjef Revhaug, midt på natta. Han skriver at Telenor bryter menneskerettighetene hvis selskapet gir etter for juntaen. Derfor konkluderer han: «Vi trenger din godkjenning for å innfri kravet.»

Åtte minutter senere kommer svaret fra Revhaug: «Under de nåværende omstendigheter godkjenner jeg som toppsjef kravet.»

Et annet eksempel fra 8. mars 2021: Telenor får beskjed om å blokkere 654 IP-adresser. Fordi juntaen mener disse blir brukt med VPN, altså en «privat sikkerhetstunnel» for å komme seg rundt stenging av sosiale medier som Facebook og Snapchat. Dette verktøyet gjør at folk likevel kan publisere bilder og videoer fra massedemonstrasjonene rundt om i landet.

Dette må det bli slutt på, krever juntaen.

Telenor adlyder. Igjen.

Ekstrem virkning

Vi flytter oss til juni 2021. Telenor får beskjed om å gi ut samtaledata på ett spesifikt nummer. Det tilhører et fengslet medlem av People's Defence Force, den sentrale motstandsbevegelsen.

Dokumentene NRK har tilgang til, viser at Telenor hele tiden gjør sine egne analyser. Hva kan konsekvensene bli dersom vi gir disse sensitive opplysningene til militærregimet?

Så også i denne saken. Telenors vurdering konkluderer med at samtaledataene vil bli brukt til «å identifisere og potensielt pågripe nye kontakter.»

Og videre: «Virkningen av å dele denne informasjonen er ekstremt høy.»

Det handler altså om å bruke teledata for å kartlegge nettverkene til demokratiforkjemperne.

Hvem har ringt til hvem? Når og hvor?

Ingen anger

Også i denne saken går juntaens krav går helt til topps i Telenor. I en e-post 9. juni skriver Jon Omund Revhaug: «Dette er godkjent.»

– Er det noe du angrer på?

– Nei, det er ikke det. Jeg mener vi har gjort det som stod i vår makt gjennom hele denne perioden innenfor de rammebetingelsene vi jobbet under, sier Revhaug til NRK.

– Alle handlingene våre var tufta på å bedre sikkerheten for våre ansatte. Det skapte forferdelige dilemmaer. I realiteten hadde vi ikke noe valg. Det er i lys av dette at vi måtte gjøre de vurderingene vi gjorde.

Han gir oss problematikken i et nøtteskall.

Telenor valgte sine ansatte.

Det gikk ut over noen andre.

Høsten 2021 begynner det å renne inn enda flere krav om utlevering av persondata. Ikke bare ett her og ett der.

Men hundrevis.

Samtidig trapper juntaen opp raidene sine.

Det er særlig én person militæret gjerne skulle slått kloa i.

Massiv utlevering

Totalt har NRK samlet og systematisert nesten 1300 ulike mobilnummer som militærregimet har bedt Telenor om persondata på eller krevd stengt ned. NRK har kjørt numrene gjennom flere internasjonale databaser for å forsøke å identifisere eieren.

Ikke én gang nekter Telenor å etterkomme kravene fra juntaen. Noe Revhaug også bekrefter:

– Med pistol mot hodet så svarer man ja.

Flere av Telenorkundene som vi har funnet, har vært på flukt og i skjul når dataene er blitt utlevert. Eksemplene i denne artikkelen er bare noen få. Mange kan ikke snakke åpent. Fordi de eller familiene deres fortsatt er i fare.

• Topp-politikeren på flukt fra juntaen. Siktet for landsforræderi og risikerer dødsstraff. Hadde SIM-kort fra Telenor. Selskapet utleverte samtaleloggene. Godkjent av toppledelsen.
• Motstandsmannen i skjul som brukte sitt Telenor-nummer til å ringe venner. Telenor utleverte samtaleloggen. Godkjent av selskapets ledelse.
• September og oktober 2021. Telenor utleverer teledata på 472 kunder. Samtlige av disse abonnentene er knytta til demokratibevegelsen. Juntaen opplyser at dataene skal brukes til «videre undersøkelse av økonomisk kriminalitet.» Og at Telenorkundene risikerer tre til sju år i fengsel.
• I hele 2021 utleverer Telenor informasjon på 481 mobilnumre der juntaen vil vite abonnentens «siste oppholdssted».
• I oktober 2021 utleverer Telenor opplysninger om SMS-bruken til 83 personer i demokratibevegelsen.
• Totalt kan NRK dokumentere 536 numre der Telenor selv hevder at det er stor fare for at kundene kan bli arrestert dersom selskapet deler persondata med juntaen. Likevel blir dataene utlevert.

Temmelig hemmelig

Selv om Telenor har hatt betenkeligheter ved å utlevere persondata, har juristene i selskapet vunnet frem med de samme argumentene som Revhaug bruker overfor NRK: Hensynet til de ansattes sikkerhet. Og at Telenor Myanmar er underlagt lokal lovgivning.

Telenor vurderer også om selskapet kan si noe til kundene sine om hva de faktisk blir utsatt for. Altså slik de gjorde før kuppet. Her er Telenors egne ord:

«Kan denne forespørselen deles med berørte kunder? Ikke mulig. Kan vi publisere noe på selskapets nettside? Nei.»

Motstandsfolka som blir forfulgt av juntaen høsten 2021, vet altså ingen ting om hva Telenor utleverer.

To ord som sier alt

Vi jakter på en kvinne.

Som vet noe om å miste.
Men, hun har sklidd unna. Har ikke svart på meldinger eller anrop.

Denne formiddagen befinner vi oss i ei stille sidegate i grensebyen Mae Sot. Troperegnet hamrer mot blikktakene. Monsuntiden regjerer. Den tunge, fuktige lufta kan spises med skje.

Kvinnen vi leiter etter, er i konstant bevegelse. På ulike adresser. Hun drar over grensa til Myanmar, inn i jungelen til geriljaen og tilbake igjen. Hun er en del av motstandskampen. Men nå har hun endelig sagt ja til å møte oss.

Idet porten åpner seg, hører vi tonene fra The Beatles.

«Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly. »

Hun er slank, skarpskåren og hard i klypa.

Thazin Nyunt Aung (40) stirrer på oss under midtskillen, uten å vike med blikket.

Ja nettopp, det er hun som så ut av vinduet i tiende etasje og ned på gata. Der hvor soldatene nærmet seg skjulestedet hennes. Og mannens. Sistnevnte er ikke uvesentlig.

– Om jeg har noe å si til Telenor?

Stemmen er iskald. Og så kommer beskjeden til den norske telegiganten:

– Fuck off!

Hvorfor dette raseriet?

Valg og konsekvenser

I slutten av oktober 2021 mottar Telenor enda en henvendelse fra juntaen. Det er gått ni måneder siden kuppet. Militæret ber om samtalelogger for seks ulike mobilnumre. Innkommende og utgående samtaler.

Det er særlig ett av dem som skiller seg ut. Det tilhører en av landets mest kjente personer. Toppledelsen i Telenor Myanmar velger nok en gang å etterkomme kravet.

Det er begynnelsen på slutten.

Teledataene som Telenor gir ut, tilhører den profilerte artisten og politikeren, Zeya Thaw.

Zeya Thaw er gift med Thazin.

Dermed har militærjuntaen lister over hvem han har vært i kontakt med, hvor og når.

18 dager etter at Telenor har gitt ut de sensitive dataene, skjer det.

Lastebiler fulle med bevæpnede soldater ankommer Yadana Rose House

Soldatene rykker inn i høyhuset.

Thazin og Zeya Thaws dekkleilighet befinner seg i 10. etasje

«Det var soldater over alt. De tok Zeya Thaw med vold, som han var en fugl, eller en kylling i et bur.»

To måneder etter arrestasjonen blir mannen hennes dømt til døden i en lukket rettssak.

Familien aner håp når de endelig får besøke ham i fengselet.

Men tre dager senere, 23.juli 2022, blir han henrettet av juntaen i Myanmar.

Ved henging.

Zeya Thaw var en av hovedskikkelsene i motstandsbevegelsen i Myanmar. Han var grunnleggeren av demokratigruppa «Generation Wave». Og selve gudfaren i rap-miljøet. Stjernestatusen var oppnådd som frontfigur i det bestselgende bandet ACID. Gruppa skulle holde konsert 4. februar. Kuppet spolerte de planene. Det ironiske var at konserten hadde en hovedsponsor:

Telenor.

Selskapet som senere utleverer Zeya Thaws samtalelogger.

Men Zeya Thaw var like mye politiker som popstjerne. Før kuppet i februar 2021 hadde han sittet to perioder som parlamentsmedlem. Dessuten, han var som en sønn for nobelprisvinner Aung San Suu Kyi. Zeya Thaw hadde fulgt henne på reiser over hele verden.

Han hadde håndhilst på president Obama.

Juntaen har pågrepet, fengslet og myrdet et ikon. Nyheten går verden rundt.

Er det en sammenheng mellom Telenors utlevering av mobildataene og arrestasjonen?

– Det har ikke noen direkte sammenheng, men det kan være en del av et større puslespill, sier Jon Omund Revhaug i Telenor.

Ingen får vite noe om det norske selskapets rolle i dramaet.

Målrettede soldater

Thazin Nyunt Aung ser tungt ut i den klebrige lufta.

Hun unnslipper så vidt arrestasjon i november 2021. Fordi Zeya Thaw forlanger at hun skal forlate leilighet nr. 907 mens soldatene ennå er på gata utenfor. Han ber henne om å låse ham inne og gå ned til noen venner som befinner seg i en annen etasje. Derfra kan hun høre hvordan døren over dem blir slått inn.

Skrikene. Volden.

Regnværet setter plutselig inn. Et tungt, hamrende troperegn som distraherer soldatene. I forvirringen kommer Thazin og to andre seg med nød og neppe av gårde i en fluktbil. Gråtende.

Etter arrestasjonen og fengslingen publiserer juntaen bilder av en mishandlet Zeya Thaw.

Arrestasjon er sannsynlig

Thazin ønsker ikke å snakke så mye om det som skjedde for over tre år siden.

Men sier:

– Vi hadde tatt alle forholdsregler. Likevel kom de.

NRK har sett videoopptakene. Soldatene rykker målrettet fram, uten nøling. De vet akkurat hvor de skal.

Da Telenor utleverte samtaleloggene til Zeya Thaw, gjorde selskapet også en vurdering av konsekvensene. Der står det:

«Avsløring av slik informasjon om enkeltpersoner, vil sannsynligvis føre til arrestasjon som følge av den nylig endrede personvernloven og det nåværende politiske klimaet. Det kan dermed påvirke deres rett til trygghet og sikkerhet.»

Oppgjørets time

Ordknappheten til tross. Thazin har et oppgjør hun gjerne vil ta. Med Norge.

– Vi hadde jo alle SIM-kort fra Telenor. Det var lett å velge dem fremfor de andre teleselskapene.

– Hvorfor?

Igjen kommer dette svaret vi har fått så mange ganger de siste årene når vi har snakket med burmesere. Både i Myanmar, Thailand, USA og i Europa. SIM-kortselgeren, regnskapssjefen, livvakten, legen, forleggeren, etterretningsoffiseren, TV-verten og popartisten. Alle sier det samme.

– Fordi vi følte oss veldig trygge med Telenor.

Thazin tenner nok en røyk. Blikket er like uforsonlig.

– Hva med å stille opp for Myanmar, Telenor? Hva med å gjøre noe for landet mitt?

Hun er tilbakeholden med å snakke om mannen hun fortsatt elsker. Kanskje gjør det for vondt. Bortsett fra dette:

– Det var så mange drømmer. Om å lage musikk sammen, reise rundt, holde konserter, studere.

Pause.

– Det er borte. Alle drømmer har bleknet.

Will everything be OK?

Telenor selger virksomheten i Myanmar og forlater landet for godt 25. mars 2022. Den nye eieren har tette bånd til militærjuntaen. Frykten for at persondata skal komme på avveier går nå tungt gjennom hele kundemassen.

Men kanskje kundene burde bekymre seg like mye for det som allerede har foregått?

– Telenor har samarbeidet med de aller verste folkene. Tjent blodpenger. Jeg vil at verden skal vite om det som har skjedd. Selskapet burde stilles for en internasjonal domstol, sier Thazin.

Jon Omund Revhaug er blitt forelagt Thazins uttalelser:

– Det er helt forferdelig å høre hva hun sier. Jeg har medfølelse med familien. Vi stod overfor en militærmakt som har evne og vilje til å utøve grov vold mot folket, sier han.

Langs Thazins høyre underarm er det en tatovering. Der står det:

«Everything will be OK».

Vil det?

– Det eneste vi kan gjøre, er å kjempe, sier Thazin.

– Nå handler alt om å vinne.

I bakgrunnen går spillelista med The Beatles på repeat:

«All your life
You were only waiting for this moment to arise.»