1 month ago
19
Det er fredag kveld. En 26 år gammel syrisk mann går til angrep med kniv på en byfestival i tyske Solingen. Han dreper tre og skader åtte andre, under det som skulle være en markering av byens 650-årsjubileum.
Tyske myndigheter kaller det et terrorangrep.
Lørdag kveld går alarmen i det franske strandparadiset La Grande-Motte. Politiet melder om en eksplosjon etter at en mann kledd i et palestinsk flagg har satt fyr på flere biler utenfor en synagoge. En politimann blir skadet.
Franske myndigheter kaller det et terrorangrep.
I sommer har flere planlagte angrep blitt avslørt og stanset.
Planene har tatt sikte på noen av de største hendelsene i kalenderen: OL i Paris, fotball-EM i Tyskland, Eurovision i Malmö og en Taylor Swift-konsert i Østerrike har vært blant målene for de dystre planene.
Til TV 2 forteller terrorforskere om hvordan applikasjoner som TikTok og Telegram nå tas i bruk av IS.
Dette kan trigge
Angrep som de i Tyskland og Frankrike, spiller inn når Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal vurdere terrortrusselen i Norge. De ser til land i våre nærområder for å vurdere hvordan situasjonen utvikler seg.
– Det er en hel rad ulike faktorer som gjør at terroraktiviteten øker, sier terrorforsker Magnus Ranstorp ved svenske Försvarshögskolan til TV 2.
Krigen på Gaza er noe av det som polariserer befolkningen også i Europa. Det blir enklere å finne personer som lar seg radikalisere, forklarer han:
– At det foregår israelsk krigføring på Gaza hvor mange dør, bidrar til radikalisering og rekruttering. Det har vært eksempler på angrep som er utført av IS-jihadister, som ser ut til å være trigget av konflikten på Gaza.
– Fjernstyring
Samtidig handler trusseløkningen også om blant annet IS-grenen IS-K, som har planer om et stort angrep i Europa. Det er nettopp IS som har påtatt seg skylden for angrepet i Solingen.
IS og IS-K: Hva er forskjellen?
• Den Islamske stat (IS) er en ekstrem islamistisk terrororganisasjon, som i 2013 ble skilt ut fra Al-Qaida i Irak.
• Mellom 2014 og 2018 kontrollerte IS landområder i Syria og Irak.
• Organisasjonen sto bak flere store terrorangrep i europeiske land blant annet angrepene mot Charlie Hebdo og Bataclan i Frankrike.
• Den islamske stat – Khorasanprovinsen (IS-K) er en gren av den større organisasjonen (IS). De er aktive sør i Sentral-Asia, særlig i Afghanistan og Tadsjikistan.
• IS-K har som mål å danne et IS-kalifat i Sentral-Asia, og søker å destabilisere og styrte eksisterende regjeringer i regionen.
• I mars 2024 gjennomførte IS-K et stort angrep mot konserthuset Krokus i Moskva. De har også planlagt flere angrep mot mål i andre land i Europa.
De radikaliserte personene de nå rekrutterer inn i sitt terrorunivers, blir stadig yngre. Ungdommer radikaliseres gjennom sosiale medier, og er villige til å begå voldelige aksjoner for IS-ledere som sitter helt andre steder i verden.
– Det er tenåringsterrorisme. Hjernen er ikke helt utviklet ennå. De har ingen konsekvenstenkning. Gjennom følelsesladde videoer radikaliseres de, og blir dratt inn i dette, sier Ranstorp.
Noen av de yngste lar seg radikalisere allerede i 13-14-årsalderen, beskriver han.
Også Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier jihadismen har remobilisert i særlig Afrika og Sentral-Asia – og at de helst vil gjennomføre angrep i Europa via applikasjoner på nett.
– Av de plottene som har blitt avverget i Europa, ser mye ut som «cybercoaching». Det er fjernstyring. De henvender seg til unge ekstremister, sier Nesser til TV 2.
– Da er det snakk om lett formbare tenåringsgutter i mørke rom på Discord?
– Det er en hel flora med ulike nettapplikasjoner og sosiale medier. Det er Telegram, det er Discord. WhatsApp og Zello, TikTok og Instagram. De er omtrent overalt, svarer Nesser.
Etter at IS-kalifatet falt, har ikke organisasjonen samme kapasitet. Frem til 2017 holdt de store geografiske områder, som de kunne bruke til å trene fremmedkrigere og sende de inn i Europa.
– Terrorceller på nett er med på å erstatte den kapasiteten nå. De bruker disse til å opprettholde en terrortrussel. Men det skal en del til før vi oppnår de store nivåene vi hadde i 2017, mener Nesser.
På offensiven
Terrorforsker Nesser trekker frem et ferskt eksempel fra tidligere i august:
En av tenåringene som var involvert i planene om angrep mot Taylor Swift-konserten, skal ha vært inspirert av en radikal predikant som har slått seg opp stort på TikTok
Slik fortsatte og utvidet predikanten virket, selv etter at moskeen hans ble stengt.
8. august ble tre konserter i Wien avlyst, da flere tenåringer hadde planlagt et terrorangrep mot den amerikanske popstjernen og hennes enorme fanskarer.
Både Nesser og Ranstorp trekker frem IS-K.
– De har satt seg på kartet blant annet med angrep i Russland, sier Nesser.
I Afghanistan er organisasjonen fiende av Taliban-regimet. Petter Nesser påpeker at Taliban har lovet å hindre internasjonal terrorisme fra å komme ut av Afghanistan.
– Det har de ikke klart. De har gjennomført terroraksjoner lokalt i Afghanistan, og regionalt i Russland. De ser også ut til å ha en angrepsaktivitet rettet inn mot Europa, sier han videre.
– Vi vet ikke om det er IS sentralt som trekker i trådene her, eller om IS-K gjør dette på egen hånd, legger terrorforskeren til.
Store planer
I mars i år ble 145 personer drept og flere enn 500 skadet da fire IS-K-krigere tok seg inn i konserthuset Krokus i utkanten av Moskva.
De skjøt med automatgevær, stakk konsertgjester med kniv og brant konserthuset nærmest til grunne ved hjelp av brannbomber.
– De har hatt planer om et stort angrep i Europa. Man har funnet flere celler, og arrestert personer i Tyskland, Frankrike, Spania, Østerrike og Belgia. De er på offensiven, sier Magnus Ranstorp.
En av planene som ble avdekket, innebar et terrorangrep mot den svenske nasjonalforsamlingen i Riksdagen.
– Terrortrusselen i Norden er høyere i dag, og den er veldig høy særskilt i Sverige. Det handler om koranbrenninger og kampanjer mot sosialtjenesten, mener Ranstorp.
– En spennende jakt
Økt innsats og mange planer fra terrororganisasjoner som IS, gjør at etterretningstjenestene også må intensivere sin innsats for å stanse voldelige angrep.
Ranstorp beskriver etterretningen mot IS-miljøene som god.
– Man har signalspaning. Spioner og informatører. Man ser på reisemønstre og ulike kontaktpunkter. Dette utgjør et puslespill som legges hver dag, over hele verden, beskriver han.
Enkelte etterretningstjenester legger såkalte honningfeller for å lure de involverte til å avsløre seg selv, for eksempel ved å utgi seg selv for å være ekstremister selv.
– De lokker dem til å ta kontakt. Det er en spennende jakt, sier Ranstorp.
Petter Nesser ved FFI beskriver et pragmatisk samarbeid innenfor kontra-terrorisme mellom Vesten og regimer som ellers sjeldent er samarbeidspartnere – som Russland og Taliban.
Samtidig advarer han om at økte spenninger med for eksempel Russland, gjør at mindre oppmerksomhet og ressurser vies til kontraterror nå enn før.
– Det har gått fra å være sikkerhetstrussel nummer én, til å bare være én av mange. Vi er mer opptatt av geopolitikk, mulig storkrig og polarisering internt i både USA og Europa, sier Nesser, og oppsummerer:
– Det er dårlige tider, rett og slett.
English (US)