Frykter KI-boble kan gi børskrakk

Sjelden har et teknologiske gjennombrudd skapt så mye hype og frykt som det kunstig intelligens har gjort de siste årene.

Hvilke konsekvenser vil kunstig intelligens ha for menneskeheten? Og hvor raskt vil disse endringene inntreffe?

Vil vi få en fremtid uten menneskelig arbeid? Kan KI bidra til verdens undergang?

Disse store spørsmålene har preget omtalen av denne nye teknologien.

Men hva om kunstig intelligens egentlig bare er en «helt vanlig» teknologi?

– Ledere av tech-selskaper, kanskje primært Sam Altman, har lenge lovet astronomiske forskningsgjennombrudd som er dårlig fundert i virkeligheten, forteller KI-ekspert Inga Strümke.

Lite penger å tjene

De som håpet på at KI raskt ville resultere i økt inntjening kan bli skuffet.

Sam Altman, sjefen for Open AI, har selv kalt den skyhøye verdien til en del KI-selskaper for sinnssyke. Han mener at det har oppstått en KI-boble til tross for at han mener teknologien er revolusjonerende.

Ifølge Wall Street Journal har ikke aksjemarkedet vært dyrere siden dotcom-boblen på tidlig 2000-tall.

Dette var en boble som oppsto da internett ble oppfunnet og datamaskinen inntok de tusen hjem. I likhet med nå så var dette en ny og revolusjonerende teknologi som imponerte mange, og ledet til store investeringer i relaterte aksjer.

Et av tidenes største børskrakk

Dotcom-boblen oppsto da selskaper som drev med ting relatert til «internettet» ble priset skyhøyt fordi folk hadde troen på at internett ville revolusjonere alt og skape stor inntjening.

De fikk rett, men bommet på tiden det tok før teknologien ble tatt i bruk av folk flest. Dermed fikk vi ett av tidenes største børskrakk i 2000.

Nasdaq, en børs som samler teknologi- og vekstselskaper, falt nesten 80 prosent fra topp til bunn innen 2002.

Nå er flere økonomer bekymret for at den enorme troen på at kunstig intelligens vil endre alt kan ha skapt en lignende boble som dotcom-boblen.

Bare at denne gangen utgjør teknologisektoren en enda større del av verdien på aksjemarkedet enn da. Teknologiselskaper utgjør nå 40 prosent av verdien til hele S&P500.

Oddsen er dermed god for at noen av sparepengene eller pensjonspengene dine er investert i disse selskapene, og krasjer denne sektoren kan det svi på lommeboken til mange vanlige folk.

– Markedet forventer en økning i kvaliteten på store generative modeller, ellers hadde ikke for eksempel NVIDIA vært så verdifullt, forteller Strümke.

NVIDIA er nå verdens mest verdifulle selskap som følge av at de lager brikker som er helt essensielle for å kunne konkurrere på høyeste nivå innen kunstig intelligens.

– Hvis vi skjønner at vi ikke trenger å bruke språkmodeller til alt, kan det hende at forventningene i markedet justerer seg, forklarer hun.

Dotcom-boblen førte også noe godt med seg. Den resulterte i storskala utbygging av infrastrukturen som krevdes for at folk flest skulle få internett-tilgang, som fiberoptiske kabler.

Nå ser vi en lignende utbygging av datasentre som muliggjør kunstig intelligens.

Tegn til boble

– Historisk er KI-feltet notorisk kjent for hype som kommer og går i bølger, der perioder med overoptimisme følges av såkalte KI-vintre med mindre investeringer og oppmerksomhet, forteller Erik Velldal.

Han er professor ved UiO og forsker på språkteknologi på seksjon for maskinlæring ved institutt for informatikk.

– Gjennombruddene vi har sett de siste årene er av en helt annen art enn hva vi har hatt tidligere. Og spådommene om en boble har nå kommet og gått i flere år.

– Samtidig er det helt klart noen tegn til en boble, forklarer han.

Han peker på vanvittige høye investeringer i enkelte startups som enda ikke har noe produkt eller prototyp å vise til. Kun store løfter og ambisjoner.

– Spådommer om massive og umiddelbart forestående endringer, både i negativ og positiv retning, får mye lettere spalteplass enn mer sobre analyser, sier professoren.

En vanlig teknologi

En artikkel publisert av Arvind Narayanan og Sayash Kapoor ved Princeton University argumenterer for at kunstig intelligens egentlig bør forstås som en helt vanlig teknologi, og ikke som den enorme revolusjonen mange har spådd.

Artikkelen peker på at KI-miljøet har fokusert veldig mye på såkalte benchmarks eller tester utviklet for å se hvor gode KI-ene er på å løse enkelte oppgaver og problemer for å forstå fremskrittene innen KI.

Som følge av dette har KI-miljøet ifølge forskerne konsekvent overvurdert den reelle virkningen teknologien har i praksis.

– Såkalte «benchmarks» handler om standardiserte evalueringer av hvor godt ulike modeller fungerer for ulike oppgaver, forteller professor Velldal.

– Litt som eksamen.

Han forklarer at det blir litt som med prestasjon på en eksamen sammenlignet med hvor godt du utøver et yrke.

Slike evalueringer er viktige fordi de lar oss måle ulike modeller opp mot hverandre og måle fremgang.

– Selskapene tilpasser modellene sine for å gjøre det best mulig i akkurat disse testene. Dermed slutter testene å være gode mål, forklarer professoren.

– Problemet er at slike evalueringer ikke nødvendigvis reflekterer hvor godt noe fungerer i praksis. Testene som brukes i standardiserte evalueringer fokuserer på smalt avgrensete ferdigheter.

Velldal deler langt på vei synspunktene i artikkelen til Narayanan og Kapoor.

– Artikkelen har fått mye oppmerksomhet. Det mest bemerkelsesverdige ved den er hvor lite bemerkelsesverdige påstanden deres egentlig er, sier han.

– De representerer nok synet til veldig mange som jobber med KI, men fordi de er lite sensasjonalistiske får de uproporsjonalt lite plass i medier, og da spesielt på sosiale medier.