Frykter for framtiden til folke­høgskoler etter kutt­forslag

Regjeringa vil kutte kraftig i elevstipendet til studenter på folkehøgskoler. Det kom fram da forslaget til statsbudsjettet ble presentert onsdag.

I dag kan elever som fullfører ett år på folkehøgskole få omgjort 40 prosent av lånet sitt til stipend.

Regjeringa foreslår nå å redusere denne andelen til 15 prosent.

– Et viktig år for meg

– Da er det ikke alle som har råd til disse tingene, så får man lån og skal kanskje i videre utdanning etterpå. Da blir det mer og mer lån, og dyrere og dyrere.

Det sier Lucas Killian Hauge-Stoltvedt til NRK.

Han er elev ved Namdals folkehøgskole som ble stiftet i 1884. Høgskolen er en av de eldste av sitt slag som ennå er i drift.

Her er både elever og ledelse skeptiske til det som kan skje.

– Det er et viktig år for meg, å kunne fokusere på noe jeg liker å gjøre, som er å skrive. Jeg får mye livsopplevelse, som kan være viktig for videre utvikling.

Redd for framtida

– Jeg er redd for folkehøgskolen sin framtid, rett og slett.

Det sier rektor ved Namdals folkehøgskole, Hanne Vilja Sagmo.

Slike skoler har i tillegg mistet studiepoengene, noe som gjør situasjonen enda verre.

– Man får ikke bakt inn dette året i et bachelor-løp, og da blir det dyrere å forsvare å ta et år på folkehøgskole, sier rektoren.

– Vi vil ha den samme ordningen som andre studenter har. Når du har fullført ett år med studier her, da skal 40 prosent av lånet gjøres om til stipend.

Frykter utenforskap

Folkehøgskolerådet er sterkt kritiske. Mange elever sliter både på skole og i jobb.

Og for dem kan denne type skole være en ny og annerledes mulighet.

– I en tid der utenforskapet øker, fraværet i videregående skole stiger og flere unge sliter med psykiske utfordringer, trengs det flere praktiske og karakterfrie læringsarenaer – ikke færre. Kuttet vil ramme elevene og dette er ikke et «ungdomsløft», men en skikkelig ørefik.

Det sier Anne Tingelstad Wøien, som er daglig leder i Folkehøgskolerådet.

Elev Kristoffer Bakkenberg er enig.

– Dersom jeg skulle hatt de nye vilkårene for stipend da jeg skulle starte på folkehøgskole, så hadde jeg ikke hatt mulighet til det. Da hadde jeg kanskje falt mer utenfor.

Folkehøgskolene er uten karakterer og gir unge praktisk læring. Nå venter både elever og de ansatte i spenning på Stortingets behandling i denne saken.

– Stolt tradisjon

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) skjønner at dette ikke er det folk ønsker seg. Hun forklarer bakgrunnen for forslaget slik:

– Det er fordi studenter som tar ettårsstudie i dag får omgjort 15 prosent til i stipendandel, altså studenter som går på universitet og høgskoler. Vi sammenligner de som går på folkehøgskoler med de som studerer på høgskoler og universitet, og som tar utdanning som ikke gir en fullført grad. For eksempel ettårsstudier.

Hun tror derimot ikke at endringen vil gå utover søkertallet til folkehøgskolene.

– Det kan være en konsekvens, men jeg opplever at folkehøgskoler har ekstremt gode tilbud. Og at mange unge ønsker dette. Vi har en stolt tradisjon knytta til folkehøgskoler, så jeg tror norske elever kommer til å søke seg dit.