Frykter bransjen mister stemmen til statlig KI

18 hours ago 1

– Er det du som er stemmen til Simba?

Mathilde Storm (26) ser overrasket på kollega Håvard Bakke (52).

Han nikker, og hun gir fra seg et lite gisp av begeistring.

– Nå ble jeg litt starstruck, faktisk. Alle de filmene du ramser opp er bare sånn åh!

Du har kanskje hørt stemmene deres før.

Enten som Simba i Løvenes konge eller i favorittlydboka di.

De er to store stemmer i dubbingens verden. Bokstavelig talt.

Men nå frykter de at stemmekunsten gradvis vil forsvinne.

En identitetskrise

Storm og Bakke setter seg ned ved uteserveringen på Blå i Oslo.

Tonen er lett, og kjærligheten for bransjen merkes fra første stund.

Da de startet karrieren, pratet ingen om kunstig intelligens (KI)

Tanken på at en datamaskin skulle kunne erstatte stemmene deres, var helt utenkelig. Men i dag er det virkeligheten.

Teknologien har kommet så langt at man kan slite med å høre forskjell. Og ifølge forskere henger Norge etter i utviklingen.

Derfor jobber Nasjonalbiblioteket nå med å få frem en naturlig, norsk uttale av tekst gjennom bruk av KI.

For frilansere innen stemmeskuespill er det en trussel.

– Det som er vondt å tenke på, er at jeg har jobbet i bransjen i så mange år, og plutselig poff, så har det null verdi.

Storm startet med stemmeskuespill da hun var seks år gammel.

– Det jeg har jobbet med i 20 år for å bli så god på, tas bare helt for gitt. Det er en slags identitetskrise, sier hun.

Tanken på at en robot kan gjøre det lettere, skremmer henne.

– Det er vondt å se studioene som var så fulle av liv og farger, bli så stille. Jeg tror nok alle i bransjen kjenner på det.

– Det tar jobbene våre

– Det er en bransje som egentlig aldri har reist seg etter pandemi, dyrtid og renteøkning, skyter Bakke inn.

Etter å ha gitt liv til 90-tallets tegnefilmhelter, regissert storfilmer og lest inn utallige lydbøker, er han nok en gang å høre på kino.

Likevel beskriver han en hverdag der alt har blitt strammere.

– Jeg møtte tredjeårsstudenter på Kunsthøyskolen som tenkte: «Hvorfor bry seg, det er ikke noe jobb». Det er kjipt når unge er rådville fordi de opplever at det ikke er plass til dem.

For selv om de fleste filmer og serier fortsatt dubbes av mennesker, merker han at de mindre jobbene forsvinner.

– Jeg har gjort alt mulig, som å lese inn kataloger, opplæringsbøker og museumstekster. Det har vært smør på brødet for frilansere i lang tid.

At disse inntektene nå forsvinner, er han krystallklar på konsekvensene av:

– Jo flere maskiner som tar tekst-til-tale-funksjoner, jo færre jobber får vi. Det tar jobbene våre like fullt. Det er jo fakta.

Et gratis datasett for alle

Mens engasjementet rundt stemmeskuespill diskuteres utenfor Blå, utvikles det noe i gangene på Nasjonalbiblioteket.

De kjemper også for den norske stemmen i samfunnet.

Men på en litt annen måte.

– Norsk er jo ikke et veldig stort språk i verden. Så vi må sørge for at vi utvikler språkteknologi som fungerer for norsk.

Det sier forsker og selverklært språknerd Marie Iversdatter Røsok.

I et prosjekt som startet i fjor høst, lærer de en datamaskin å snakke norsk ved å mate den med tekst og stemmer.

Til forskjell fra lignende datasett, blir dette gratis for alle.

Ikke mål om å erstatte skuespillerne

Røsok tar oss med inn i studio en etasje ned, der de i dag skal gjøre nye stemmeopptak.

Mens de samler inn stemmen til mannen foran mikrofonen, går en annen mann forbi.

Han skal inn for å lese lydbok i et av de andre studioene.

– Jeg går og gjør det på gamlemåten, sier han og blunker.

Nasjonalbiblioteket har fått 20 statlige millioner til å jobbe med KI, inkludert dette datasettet.

Modellen vil kunne brukes i kommersielle sammenhenger – som for eksempel lydbøker.

Røsok forklarer likevel at dette ikke egner seg til den type bruk.

Men hva tenker du om at dette skremmer stemmeskuespillere?

– Det skjønner jeg jo. Det er noe vi har tenkt på i dette prosjektet. Vi prøver ikke å lage noe som gir veldig god automatisk lydboklesing eller stemmeskuespill.

Likevel kan det få konsekvenser, mener Norsk Skuespillerforbund.

– Dypt problematisk

Forbundsleder i skuespillerforbundet, Per Emil Grimstad, skjønner skuespillernes bekymring.

Da hjelper det ikke at regjeringen skaper noe som kan ta jobbene deres, mener han.

– Hvis dette fritt kan brukes av hvem som helst til hva som helst, kan det få fatale konsekvenser for bransjen vår. Det er dypt problematisk, advarer Grimstad.

Selv om mange norske aktører foreløpig velger bort KI, ser forbundet at teknologien gradvis tas i bruk internasjonalt.

– KI har kommet for å bli, det skjønner alle.