Fristen nærmer seg: – Statens tilbud er ikke nok

Fristen for jordbruksoppgjøret er rett rundt hjørnet. Den skal ferdigstilles innen lørdag 16. mai. 

Oppgjøret går i korte trekk ut på at jordbruket krever en handlingsramme på 4,2 milliarder, mens staten bare vil gi dem 3,2 milliarder. Dette er en forskjell på 1 milliard kroner. 

Politisk redaktør i Nasjonen, Anne Ekornholmen, sier til TV 2 at tilbudet fra staten er høyt, men ikke tilstrekkelig for å møte bøndenes krav. 

– Først og fremst er det sånn at tilbudet fra staten egentlig ikke er nok til å dekke det regjeringa selv har lovet, sier hun.

EKSPERT: Politisk redaktør i Nasjonen, Anne Ekornholmen, mener at rammen staten legger frem ikke er nok. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Ap-regjeringa satte et mål om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper i 2027. 

Videre forteller Ekornholmen at årets krav fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i hovedsak handler om å løfte det som kalles lavinntektsgruppene i jordbruket.

– Det er særlig de som driver med ammeku og sau, altså kjøttproduksjon. For det er store forskjeller innad i næringa hvor mye man kan tjene ettersom hva man produserer, sier hun.

Må jobbe på siden

Sauebonde Åsmund Seljeset, kjenner på at han er en del av lavinntektsgruppa blant bønder.

– Jeg må ha en full jobb på siden, ellers går det ikke rundt, sier han.

ØKER: Sauebonde Åsmund Seljeset må fortsatt ha full jobb utenom, selv om han øker sauebestanden. Foto: Privat

Seljeset har 60 sauer og skal øke til rundt 150 stykker, men dette er ikke nok for at økonomien skal gå rundt. Ved siden av å være sauebonde jobber han i norsk landbruksrådgivning. 

– Jeg er også helt avhengig av at foreldrene mine og sambueren min deltar i driften, forteller han.

Nå som Staten kommer med en ramme på 3,2 milliarder, forteller han at tilliten hans til regjeringen har blitt svekket. 

– Det var ikke noe nytt. Staten gjør aldri det de sier de skal gjøre, sier han. 

– Jeg føler at regjeringen sier at de skal tette inntektsgapet bare for å si det, men ikke faktisk gjøre det.

Går til forhandlingsbordet

I en pressemelding skriver jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelaget, Bjørn Gimming, at staten må bevege seg. 

– Det handler både om å tette inntektsgapet og om å løfte dem som er blitt hengende lengst etter, sier han.

NÅ KOMMER SVARET: Bjørn Gimming er forhandlingsleder og leder forhandlingen mellom jordbruket og staten. Nå i helgen kommer svaret om rammen økes eller ei. Foto: Jon Olav Nesvold

– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter andre grupper. Det kan vi ikke akseptere, forteller Gimming.

Sau og ammeku ligger langt bak, og forhandlingslederen sier at dette er produksjoner som betyr mye for matproduksjon, verdiskaping og beredskap i store deler av landet. 

Påvirkes matprisene?

Om jordbruket ikke får sitt krav på 4,2 milliarder tror ikke Ekornholmen at det er forbrukerne som blir mest rammet, men bøndene selv.

– Den største konsekvensen blir nok på inntektsmuligheten til bøndene, sier Ekornholmen.

Selv om jordbruksoppgjøret legger rammer for hva bøndene kan ta av pris ute i markedet, er det ikke bonden selv som bestemmer prisen. 

– Prisen på mat settes i all hovedsak i butikken, forklarer hun. 

– Dagligvarekjedene selv prøver å finne ut hvor mye vi som er kunder, er villige til å betale for matvaren, og setter prisen etter det.

TV 2 har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet, men de har hittil ikke kommentert.