Denne høsten har skolenedleggelse preget mange kommuner og regioner.
I likhet med mange andre har også Vågan kommune i Lofoten elendig økonomi.
Mot slutten av oktober ble det kjent at politikerne i kommunen derfor vurderer å legge ned den splitter nye skolen på Gimsøy.
Men mandag kom gladnyheten for alle som bruker skolen som kostet 87 millioner kroner:
Gimsøy fredes av kommunedirektør Tommy Stensvik ...
... og foreslår å legge ned Strauman, som kun er fem år gammel.
– Så underfinansiert at det er flaut
Det er ikke bare enkelt å lage et budsjett i balanse når du er kommunedirektør i Vågan kommune.
I fjor gikk kommunen 71 millioner kroner i underskudd, og i år styrer de mot nye 40 millioner kroner i minus.
Følgelig er de godt innlosjert på Robek-lista.
Så ille er det blitt at man tidligere i sommer foreslo å ta desserten fra kommunens demenssyke.
Dermed lå det i kortene at skoler kunne blitt foreslått nedlagt for å få endene til å møtes.
Nå foreslår altså sjefen å legge ned Strauman oppvekstsenter, som kostet 36 millioner kroner for kun fem år siden.
– Det er litt som forventet. Kommunen er i en ekstremt vanskelig situasjon og alt må sees på. Men vi skal bruke frem til neste uke på å sette oss inn i det som er lagt fram.
Det sier ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) til NRK.
– Er det paradoksalt at man foreslår å legge ned skoler som knapt nok er fem år gamle?
– Ja, men noe har skjedd med inntektsgrunnlaget rundt om i Kommune-Norge, kanskje spesielt i Nordland. Man har ikke lenger muligheten til å løse ting til det beste for innbyggerne. Man må gjøre drastiske valg over hele linjen, sier han.
Ordføreren viser til Bærum kommune, hvor man har foreslått å legge ned skoler, biblioteker, barnehager og sykehjem.
– Det sier litt når Norges rikeste kommune er nødt til å se på skolestruktur. Kommune-Norge er så kraftig underfinansiert at det er flaut. Men kommunene har ikke noe valg.
– Yatzy i kommunen
– Vi synes det er lite seriøst.
Hedda Greger-Pettersen, leder i Strauman FAU, er klar i sin tale.
Å legge ned en skole som er fem år gammel er en dårlig idé, mener hun.
– Det er nesten som de spiller yatzy i kommunen. De kaster terninger opp i lufta og ser hvor de lander, sier hun og henviser til at det har vært en rekke forslag til hvordan kommuneøkonomien skal reddes.
FAU-lederen understreker at mange familier har regnet med at området ville være attraktivt i årevis fremover, mye på grunn av retorikken fra kommunen.
– Vi føler at de bryter en samfunnskontrakt når de plutselig skal legge ned. Vi blir sittende i en økonomisk felle, husene vil vi jo antageligvis få problemer med å selge, sier hun og legger til:
– Nå må vi kanskje flytte.
Brukte over 50 mill. på torskemuseum
– Men du bor i en kommune som er helt blakk. Hva er løsningen? spør NRK FAU-lederen.
– Til en viss grad er dette et nasjonalt problem, det er jo ikke bare Vågan kommune som sliter. Deler av dette må løses med mer penger til kommunene, svarer Greger-Pettersen.
Hun mener også lokale prioriteringer kunne vært gjort annerledes.
– Det er bevilget over 50 millioner kroner til å bygge Skrei-museet. Det gir ingen mening å bruke penger på det, mens det kuttes i oppvekst og helse.
I september ble det klart at regjeringen gir drøye 50 millioner kroner til prosjektet SKREI i Kabelvåg.
Her skal tørrfiskens historie og lofotfiskets betydning fremheves.
Fra før har Vågan kommune gått inn i prosjektet med 56 millioner kroner. Nå gjenstår kun samme sum fra Nordland fylkeskommune før prosjektet er ferdig finansiert.
– Et betimelig spørsmål
– Det er et betimelig spørsmål, sier ordfører Benjaminsen på kritikken fra FAU-lederen.
– Men Skrei-bevilgningen er gjort tidligere, før kaoset ble et virkelig stort kaos.
Ordføreren mener museet vil legge til rette for utvikling i Kabelvåg, et område som har mistet arbeidsplasser, blitt forsømt og trenger et løft.
– Museet er essensielt for utviklingen av Kabelvåg.
Han sier også at dersom man skal sette prosjektet opp mot skolene, må man se på den årlige kostnaden for kommunen.
For museets del utgjør det om lag 1,7 millioner kroner hvert år for Vågan kommune.
Å leggen ned skoler, slik kommunedirektøren har foreslått, vil spare kommunen for om lag 8 millioner kroner årlig.
– Men jeg skjønner veldig godt at det kommer opp, sier Benjaminsen.
Penger, ikke elever, er problemet
Strauman skole ligger an til å fylle opp de fleste plassene i årene fremover.
Ordføreren understreker at det ikke er få elever som er hovedproblemet.
– Hos oss er det penger. De siste tre årene har kostnadene skutt i været, mens inntektene ikke har hengt med. Elevtallene er omtrent det samme som for tre år siden, og da hadde vi et greit resultat. Men de siste tre-fire årene har ting blitt vanskeligere for kommunene.
– Er det uunngåelig at det går mot skolenedleggelse?
– Det skal jeg faktisk ikke si for sikkert. Vågan kommune har aldri hatt et politisk flertall med ønske om permanente endringer i skolestruktur. Om vi har det nå eller ikke, det er veldig usikkert.
Publisert 13.11.2024, kl. 23.07