Fraværsgrensen blir kalt det største medisinske mirakelet siden antibiotikaen – med god grunn

Debatten om fraværsgrensen har pågått helt siden reglementet ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Særlig ungdomspartiene på venstresiden har ropt høyt og kalt den både urettferdig og usosial.

Neste uke starter flere tusen elever på videregående skole. Til venstresidens store skuffelse følger fraværsgrensen fortsatt med på kjøpet. Men er det så rart, når statistikken viser at den fungerer?

Fraværsgrensen blir kalt det største medisinske mirakelet siden antibiotikaen. Og det med god grunn. Hovedfunnene fra FAFOs sluttrapport om fraværsgrensen viser redusert fravær i alle elevgrupper. De elevgruppene som hadde høyest fravær fra før, er dem som nå har størst reduksjon i fravær. Samtidig stiger også læringsresultatene.

Da fraværsgrensen ble innført, hadde man to mål. Det ene var å på kort sikt redusere fraværet og øke nærværet i skolene. På lengre sikt ønsket man også at fraværsgrensen skulle redusere frafallet ved å stimulere til at flere fullfører og består videregående opplæring.

Til tross for en tilsynelatende bred enighet om at fraværsgrensen fungerer, klarte AUF i fjor å få gjennomslag for å skrote fraværsgrensen slik vi kjenner den i dag. Blant annet har de argumentert med at den skyver de svakeste elevene ut av skolen, og at det tvinger syke elever til å gå på skolen fordi man må betale egenandel hos legen. De har også vært kritiske når det gjelder fravær på grunn av psykisk sykdom, da dette er fravær som i mindre grad lar seg dokumentere.

Venstresiden har argumentert med at dette fører til at flere elever gir opp, og dermed mister vurderingsgrunnlag og muligheten til å få vitnemål. Men rapporten fra Utdanningsdirektoratet slår likevel fast at det er lite forskning som viser en direkte sammenheng mellom fraværsgrensen og manglende vurderingsgrunnlag i et fag.

Fraværsgrensen slik vi kjenner den i dag, er dog ikke perfekt. Praksisen er nokså ulik fra skole til skole. Eksempelvis når det gjelder forsentkomminger har skolene ulike regler for når det føres en hel skoletime med fravær. Noen lærere godtar beskjeder fra eleven eller foreldrene, mens andre krever dokumentasjon fra lege.

Hovedproblemet med ulikhetene i praktiseringen er at noen elever risikerer å falle fra, fordi det ikke stilles spørsmål ved fraværet. Lokal fleksibilitet og selvbestemmelse er selvsagt viktig, men utgangspunktet for fraværsføring og ikke minst oppfølgingen av dette, bør skje på samme grunnlag.

I utformingen av et nytt fraværsreglement blir det viktig at man arbeider med en praksis som også følger opp elevene som faller fra. Frafall i denne sammenhengen betyr elever som ikke fullfører og består videregående skole innen fem år. Etter innføringen av fraværsgrensen har det vært en generell reduksjon i antall elever som får «ikke vurdert» (IV) i et fag, men statistikken viser også at den som får det, også får det i flere fag.

Denne statistikken bør sees i sammenheng med ulike praktiseringer; dersom en elev først faller fra og ikke følges opp, kan veien til frafall bli mye kortere.

På samme måte som man ikke kan være borte fra jobb så mye man vil, bør man heller ikke kunne være borte fra skolen når man vil. Å ha et system som fanger opp fraværet handler ikke om mistillit eller tvil rundt elevers vurderingsevne, men om å ha et sikkerhetsnett rundt eleven som fanger dem opp før de faller fra.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttalte tidligere denne uken at hun ikke kan love at fraværsgrensen fjernes i løpet av denne stortingsperioden. Det er i utgangspunktet gode nyheter. For veier man opp fordeler og ulemper med fraværsgrensen, er det liten tvil om at den fungerer godt, og er et gode for det store flertallet av elevene. Elevene er både mer på skolen, og de presterer bedre.

Likevel synliggjør evalueringene at variasjon i praksis fører til at ikke alle elever får oppfølgingen de trenger for å unngå å falle fra. I en revidering av fraværsgrensen bør man lage rutiner for oppfølging av de sårbare elevene som står i fare for å overskride grensene. Det innebærer både oppfølging av fravær, men gjerne også fleksible læringsarenaer, individuell tilpasning og tettere oppfølging. Ved å ha flere yrkesgrupper i skolen, som spesialpedagoger, barnevernspedagoger og sosialarbeidere, sikrer man nok ressurser til å følge opp og forebygge frafall.

Under utformingen av et nytt fraværsreglement må man jobbe med å finne tiltak som både gjør at elevene er på skolen, og at de fullfører utdanningen sin. Da er det viktig at vi har et godt regelverk og system for å føre fravær og følge opp fravær, men også konkrete tiltak å iverksette når noen overskrider grensen. Formålet med et nytt fraværsreglement bør være at flest mulig elever er mest mulig på skolen, og at enda flere fullfører videregående skole. Da må også regjeringen tørre å stille krav til elevers oppmøte.