Fra snøkaos til snømangel? Skarverennet blir nedringt av skiløpere

Skarverennet er et av verdens største skiløp, men fjorårets folkefest ble langt fra det 50-årsjubileet arrangører og deltakere håpet på.

Sterk vind, snøvær og tåke førte til at løpet med 12.000 påmeldte ble avbrutt. Nå frykter deltakerne at det blir to på rad.

– Jeg får vel 10–20 telefoner hver dag fra folk som spør om det blir skirenn. Det er jo bart i Oslo og på kysten, og varmt og godt, sier Jarle Uthus, leder av organisasjonskomiteen.

Og det er kanskje ikke rart de får så mange telefoner. Siden 2018 har rennet blitt avlyst fire ganger.

Full vinter i fjellet

Skarverennet går langs Hallingskarvet fra Finse til Ustaoset, og løypa er 38 kilometer lang. Uthus lover 38 hvite kilometer.

– 1000 meter over havet er det full vinter, og det er bra med snø. Så det blir skirenn, det er det ingenting å lure på, sier han.

Selv om han er krystallklar på at det blir skirenn har han merket at det har vært en mildere vinter enn vanlig også i høyden.

– Sist gang var vel i 1793, men jeg har ikke opplevd det så mildt, for så gammel er jeg ikke.

Skarverennet går 26. april. Det markerer slutten på skisesongen for mange av deltagerne, og omtaler seg selv som «vårens vakreste eventyr».

På lista over vinnere finner man store navn som Ole Einar Bjørndalen, Petter Northug og Pål Golberg. På kvinnesiden vant Marit Bjørgen fire ganger, Elin Nilsen har 13 seiere, mens Therese Johaug står bokført med elleve.

Måtte ha politihjelp

I fjor var det relativt bra vær da løperne startet på Finse, men så ble vinden kraftigere og løypene føyk igjen.

Klokka 11.22 ble rennet avbrutt, og tre løpere måtte få hjelp av politiet underveis. De hadde havnet utenfor løypa på grunn av tett tåke og snøfokk.

Ifølge arrangøren, har de cirka 70 snøskutere, to beltevogner, fem oppvarmede telt, 115 Røde Kors- og helsepersonell, samt støtte av politiet.

– Vi hadde ute 70 skutere som patruljerte løypa. Det var tett med skutere. Men selvfølgelig var det nok noen løpere som følte det var langt mellom skuterne. Det tar vi til oss. Visse steder må det kanskje settes inn enda flere, sa sikkerhetsleder for Skarverennet, Odd Gjestemoen.

VM-byen har mistet 50 skidager

Ferske tall fra Meteorologisk institutt viser at vintrene blir stadig kortere flere steder i landet.

De har sett på hvordan skisesongen har endret seg siden 1960-tallet. For at den dag skal kategoriseres som en med bra skiføre, må det være minst 30 centimeter natursnø.

• Trondheim: Granåsen har mistet rundt 50 dager med bra skiføre siden 60-tallet. I dag er det rundt 50 dager med bra føre der, og fram mot midten av århundret vil de trolig miste 15–20 dager til.

• Lillehammer: Birkebeineren skistadion har mistet rundt 20 dager, og har nå 104 dager med bra skiføre. Der kommer de til å miste 40–50 dager fram til 2050.

• Oslo: Bjørnholdt i Nordmarka har 40 færre gode skidager enn i 60-åra. En normalsesong der nå ligger på rundt 95 dager. De kommer å miste 30–40 dager de neste 25 åra.

– Dagens klima er en konsekvens av utslipp som skjedde for flere tiår siden. Det betyr ikke at vi ikke bør gjøre noe. Utslippskutt vi gjør i dag vil ha stor betydning for framtidige generasjoner, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.