Fra bøker til kokebok: Jane Austens feires med festivaler og kokebok.

Det er 250 år siden Jane Austen ble født. Hun har fremdeles sterk og bred appell. – Det er det flere grunner til, sier ekspert.

Fortellingen om Elizabeth Bennet og Mr. Darcy blir plukket opp av stadig nye generasjoner av lesere. Foto: SUZANNE PLUNKETT / Reuters

I år feires den store bursdagen over hele verden, men selvsagt særlig i England. Det arrangeres litteraturfestivaler, jubileumsutstillinger og guidede turer i Bath og andre steder hun bodde.

Filmatiseringen av de populære Austen-bøkene som «Stolthet og fordom», «Fornuft og følelser» og «Emma» tok for alvor av på 1990-tallet.

Og hun har bred appell, både bøker og film treffer alle aldersgrupper.

– Det har vært ekstremt mye de siste 30 årene. Det forklarer også hvorfor hun får mye oppmerksomhet i sosiale medier. Det lages stadig nye filmer, sier Marie Nedregotten Sørbø. Hun jobber til daglig som professor ved institutt for språk og litteratur på Høgskolen i Volda.

I tillegg til å være et populærkulturell ikon og fenomen, står Austen, ifølge Sørbø også sterkt i en annen målgruppe: akademia.

Hun ble hyllet for sin realistiske stil, og at språket hun brukte, var nært opptil slik folk snakket. Det samme var hverdagslivet hun beskrev.

– På 1920-tallet ble hun etablert som en av de viktigste forfatterne i engelsk litteratur- og kulturhistorie. Og ble sidestilt med Shakespeare og Dickens. Hun måtte med på pensumlistene ved skoler og universiteter, sier Sørbø.

Glad i det britiske kjøkkenet

I forbindelse med jubileet, er det gitt ut en egen kokebok skrevet av Robert Tuesley Anderson med oppskrifter inspirert av Jane Austens romaner – i norsk utgave.

Her finnes alt fra de overdådige og storslåtte måltidene til den enkle kosten på det britiske bondelandet.

Jane Austens eget liv, familien og personer rundt henne, er plassert inn i matrettene i kokeboken, ut ifra situasjoner i bøkene.

– Det er et fint grep og gir oss noen glimt inn i bøkene og en blanding av det fiktive og det biografiske. Slik sett kan det passe bra at skrytepaven Mr. Collins dyrket erter til ertesuppe og hevdet nok at det var den beste i England. Og at hobbyfiskeren Mr. Gardiner sikkert likte fiskeretter, sier Sørbø.

Se oppskrifter lenger nede i saken.

Opptatt av måltidene – ikke maten

Mat spiller riktignok ingen hovedrolle i Austens bøker, men måltidene var viktige, ifølge Sørbø.

– Austen er ikke særlig opptatt av mat. Det er heller lite om det i bøkene. Vi finner få skildringer av rettene som sto på bordet. Hun er i stedet opptatt av folk som sitter rundt bordet, og samtalene deres. Men mat er nevnt her og der, ikke minst ironisk, sier hun.

Forfatter og tidligere journalist Jon Berg har tidligere skrevet om matkultur i England.

– Fellesskapet rundt bordet var veldig viktig også i Jane Austens kretser. Matkulturen sier mye om den tids omgangsform og noe som klart viste forskjell på klassene. Å lese om den tids matvaner er lystelig og lærerik lesning, mener Berg.

Feiring i Chawton og Bath

Sørbø har selv besøkt og studert ved flere av stedene Austen levde og arbeidet. Blant annet i Chawton, som ligger en times tid sør for London.

– Her ligger det gamle landsbyhus, også kalt «cottage», som hennes bror eide. Der bodde Jane med sin søster og mor. Det er en veldig sjarmerende liten britisk landsby, forteller Sørbø. Hun fikk et studieopphold på forskningsbiblioteket der etter disputering av doktorgrad i 2009.

– Det er både et museum og et bibliotek, og er helt klart verdt et besøk for Austen-fans.

En annen by som gjerne forbindes med Austen er Bath. Den gamle badebyen ser egentlig helt lik ut slik den gjorde for rundt 250 år siden. Her bodde Austen i fem år. Her er også bøkene «Northanger Abbey» og «Overtalelse» skrevet. Begge ble skrevet i 1817, det året hun døde, og gitt ut etter hennes død.

• 

  Mr. Collins ertesuppe

  Porsjoner: 4

  Tid: 35 minutter

  Ingredienser

  2 ss olivenolje

  300 g purre, vasket og skåret i tynne skiver

  350 g erter, ferske eller frosne

  1 l grønnsakkraft

  20 g mynteblader, pluss ekstra til pynt

  175 g mascarpone

  1 liten sitron, revet zest

  Salt og pepper

  Slik gjør du

  1. Varm olje i en gryte, tilsett purren og rør rundt med oljen. Ha på lokk og la det surre på lav varme i 10 minutter. Hell halvparten av suppen i en blender eller kjøkkenmaskin, tilsett mynten og kjør til det er glatt. Hell purren tilbake i gryten.

  2. Hell kraften i gryten, tilsett litt salt og pepper og kok opp. Ha på lokk og la det småkoke forsiktig i 10 minutter. Hell halvparten av suppen i en blender eller kjøkkenmaskin, tilsett mynten og kjør til det er glatt. Hell pureen tilbake i gryten.

  3. Bland mascarpone med halvparten av sitronzesten, resten brukes til pynt. Ha halvparten av blandingen i suppen, varm opp igjen og rør til mascarponen har smeltet. Smak til med salt om nødvendig. Øs suppen i boller, legg på en skje med mascarpone og strø over litt sitronzest. Pynt med ekstra mynteblader.

  Kilde: «Til bords med Jane Austen»

• 

  Lydia Bennets whim-wham

  Porsjoner: 6

  Tid: 20 minutter

  Til denne brukes ferdigkjøpt sukkerbrød og eggekrem.

  Ingredienser

  100 g hvis sjokolade, brukket i små biter

  90 ml whisky

  1 formkake, rundt 280 gram, delt i seks skiver

  175 g mascarpone

  115 ml fløte

  1 ss sukker

  1/4 ts vaniljeekstrakt

  150 ml tykk vaniljesaus (kjøpt)

  200 g bringebær

  Hvite sjokoladekuler eller flak til pynt

  Slik gjør du

  1. Smelt sjokoladen i en ildfast skål, over vannbad. Pass på av skålen ikke berører vannet. Avkjøl.

  2. Imens, hell whisky i en suppeskål. Dypp hver formkakeskive oppi så de så vidt blir fuktige. Legg dem i hver sin serveringsskål og sett dem til side.

  3. Ha mascarpone, fløte, sukker og vaniljeekstrakt i en stor bolle og visp til det tykner. Vend inn avkjølt sjokolade og vaniljesaus.

  5. Dryss over resten av bringebærene og server med den hvite sjokoladen som dekor.

  Kilde: «Til bords med Jane Austen»