Fossil energi vil dominere mye lenger enn mange trodde

DEBATT: Det finnes ingen enkel løsning på verdens energi- og klimautfordringer. Enten vi liker det eller ikke, er fossil energi fortsatt dominerende – og vil være det i overskuelig fremtid.

Fossil energiforbruk fortsetter å stige, viser tall fra The Statistical Review of World Energy. Her fra Johan Sverup-feltet i Nordsjøen. Foto: Jon Ingemundsen

30. juni ble årets utgave av verdens mest anerkjente energirapport - The Statistical Review of World Energy - publisert. Rapporten ble opprinnelig utgitt av BP fra 1952 til 2022 og har i over 70 år vært en uunnværlig kilde for beslutningstakere, analytikere og institusjoner som IEA, IMF og Verdensbanken.

I 2023 ble ansvaret for rapporten overtatt av Energy Institute (EI), i samarbeid med KPMG, Kearney og Centre for Energy Economics Research and Policy (CEERP), et samarbeid mellom BP og HeriotWatt-universitetet, for å styrke troverdigheten og uavhengigheten.

Det er oppsiktsvekkende at norske aviser - med unntak av Dagens Næringsliv - ikke har kastet seg over årets rapport. Den består blant annet av et omfattende regneark med cirka 100 tabeller som gir et av de mest detaljerte innblikkene i verdens energisituasjon, et tema som aldri har vært mer aktuelt.

Hovedbudskapet i 2026-utgaven

Fornybar energi vokser i et imponerende tempo, men det totale energibehovet øker enda raskere. Resultatet er at også fossil energiforbruk – og dermed karbonutslipp – fortsetter å stige. Verdens energiforbruk økte med 1,4 prosent til 166.766 TWh drevet av befolkningsøkning og økende velstand

• Olje: Opp 1,0 prosent, og utgjør 33,5 prosent av totalt energiforbruk.

• Gass: Opp 1,3 prosent, og utgjør 25,1 prosent av totalt energiforbruk.

• Kull: Opp 0,4 prosent, og utgjør 27,7 prosent av totalt energiforbruk.

• Kjernekraft: Opp 1,1 prosent, og utgjør 5,2 prosent av totalt energiforbruk.

• Vannkraft: Opp 0,1 prosent, og utgjør 2,7 prosent av totalt energiforbruk.

• Fornybar: Opp 10 prosent, og utgjør 5,9 prosent av totalt energiforbruk. Solkraft sto for 71 prosent av veksten i fornybar. Batterilagringssystemer hadde også en formidabel vekst på 65,8 prosent.

• CO₂-utslippene relatert til olje, kull og gass økte med 1,1 prosent og nådde et nytt rekordnivå på 35,8 milliarder tonn. Disse utslippene utgjør omtrent 70 prosent av verdens klimagassutslipp. USA sto for nesten halvparten av den globale økningen i CO₂-utslippene på grunn av en kraftig økning i kullforbruket.

Alle 6 primærenergikilder (olje, gass, kull, kjernekraft, vannkraft og fornybar) økte i forbruk. Fossil energi (olje, gass og kull) utgjør fortsatt hele 86,2 prosent av det globale energiforbruket. I absolutte tall økte verdens energiforbruk med 2264 TWh, hvorav 1275 TWh kom fra fossil energi, 892 TWh fra fornybar, 91 TWh fra kjernekraft og 6 TWh fra vannkraft.

Konklusjonen er tydelig. Fossil energi vil dominere langt lenger enn mange trodde når euforien rundt det grønne skiftet var på sitt høyeste. De fleste oljeselskapene - inkludert Equinor - har enten solgt seg ut av fornybar eller kraftig nedjustert ambisjonene. Virkeligheten har innhentet oss.

Norge er fremdeles verdensledende i det grønne skiftet

Rapporten benytter TES (Total Energy Supply) – en metode som følger FNs anbefalte praksis for energistatistikk (IRES) for å beskrive landenes energimikser.

For eksempel:

• Norge: 53,1 prosent fornybar, inkludert vannkraft

• EU: 13,2 prosent fornybar, inkludert vannkraft

• Kina: 9,2 prosent fornybar, inkludert vannkraft

• USA: 7,2 prosent fornybar, inkludert vannkraft

• Tyskland: 15,2 prosent fornybar, inkludert vannkraft

• Sverige: 32,3 prosent fornybar, inkludert vannkraft

Norges energimiks er i en global særstilling, kun sammenlignbar med Island. Vi gjennomførte i praksis det grønne skiftet gjennom vannkraftutbyggingen i forrige århundre - og vi er nummer 1 i verden på elbiler.

Norges klimagassutslipp er mindre enn én promille av de globale utslippene og lavere per innbygger enn OECD-snittet. Det har vi god grunn til å være stolte av.

Status for Norges klimamål

Parisavtalen bruker 1990 som referanseår. Da var verdens fornybarandel beskjedne 3,1 prosent, mens Norge allerede lå på 46,8 prosent.

Likevel har norske politikere vedtatt klimamål som er like ambisiøse som land som knapt hadde fornybar energi i 1990. Det er som å forvente at Jakob Ingebrigtsen skal løpe 10.000 meter på 10 minutter. Norge har brukt 35 år på å kutte klimagassene med 7,2 millioner tonn, og skal bruke fire år på å kutte ytterligere 21 millioner tonn eller ni år på kutte 31,3 millioner tonn, ifølge tallene SSB slapp 4. juni 2026.

Dette innebærer at Norge må gjøre tiltak tilsvarende å legge ned olje- og gassnæringen, all annen industri, stoppe veitrafikken pluss litt til. Våre edle ambisjoner vil dessverre heller ikke bedre klimaet i verden all den tid globale utslipp økte 11 ganger så mye som Norges totale utslipp i 2025.

Klimamålene er dessverre vedtatt uten realitetsorientering eller konsekvensutredning.

Et mer realistisk norsk bidrag

Norge burde heller bidra til å erstatte Europas største kullkraftverk – som slipper ut nesten like mye CO₂ som hele Norge – med et kjernekraftverk, i stedet for å fortsette å rasere naturen i håp om å nå urealistiske klimamål.

Vi som bor i Rogaland kjenner konsekvensene av både vannkraft- og vindkraftutbygging, inkludert høyspentlinjer. 84 prosent av vassdragene i Rogaland er lagt i rør, og rundt 250 vindturbiner står spredt over fylket.

Noen skammer seg dessverre over at Norge produserer 2,0 prosent av verdens olje og 2,9 prosent av verdens gass. Jeg mener vi bør være stolte. Ingen land har forvaltet sine olje- og gassressurser på en bedre måte enn Norge, verken miljømessig eller økonomisk.

Vår produksjon går hovedsakelig til Europa, som ellers måtte importert enda mer fra Russland, Midtøsten og USA.