Forsvarets annulleringspraksis: Nekter Isabell (19) førstegangstjeneste

2 hours ago 1

Isabell Storrønning Shaninian (19) har fått annullert sin innkalling til førstegangstjenesten av Forsvaret på grunn av sin tilknytning til Iran.
Faren Nima Shahinian (43) har tjenestegjort i Afghanistan og jobbet ved Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).
Far og datter kritiserer saksbehandlingen og opplever at Forsvaret driver med diskriminering.
Forsvaret innrømmer saksbehandlingsfeil, men hevder at de saksbehandler individuelt.

– Jeg hadde bare flaks som ikke hadde rukket å permittere meg fra jobb, sier Oslo-jenta Isabell til VG.

19-åringen var russ i vår og har jobbet for sportskjeden XXL i påvente av å starte førstegangstjenestenførstegangstjenestenEt årskull består av rundt 60 000 ungdommer. Basert på svarene i egenerklæringen for 17-åringer velger Forsvaret ut 23.000 som kalles inn til sesjon. Der avgjøres det om man er skikket til tjeneste eller ikke. Rundt 13.000 kalles inn til førstegangstjeneste . Av disse fullfører om lag 10 000 førstegangstjeneste. Fra hvert årskull blir rundt 20 prosent pålagt å gjennomføre førstegangstjeneste. KILDE: Kommunikasjonssjef Trine Sylju Arntsen i Forsvarets personell- og vernepliktssenter hun var innkalt til i Hæren i oktober. I sommer ble innkallingen annullert av Forsvaret.

Faren Nima Shahinian (43) har tidligere både tjenestegjort under internasjonale operasjoner i Afghanistan og jobbet ved Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).

Likevel har datteren fått annullert sin innkalling til førstegangstjenesten.

PAPPA I FORSVARET: Isabells far Nima Shahinian (t.h.) under tjenesten i Afghanistan på starten av 2000-tallet. Til venstre sees daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Foto: Privat

Årsak? Hun har gjennom farens slekt tilhørighet til Iran. Dette gjør henne til en «person med tilknytning» og blant dem Forsvaret gjennomfører utvidet sikkerhetsklarering for.

Hva betyr «personer med tilknytning»?

Forsvaret har en kategori som kalles «personer med tilknytning». Det er egne krav om sikkerhetsklarering for disse.
Kategorien omfavner personer som har utenlandske foreldre, etniske nordmenn som har studert i utlandet og alle med en form for tilknytning til utlandet.
Også mennesker som kan ha tilknytning til subkulturer inkluderes i kategorien. Eksempler på dette er høyreradikale grupper og MC-gjenger.

– Jeg følte meg dømt allerede på sesjon. Å bli diskriminert basert på at pappa er født i Iran gir en rar følelse som jeg aldri har opplevd tidligere i livet, sier Isabell Storrønning Shahinian.

– Pappa var fem år gammel da han flyttet til Norge. Hele familien hans bor i Vesten. Jeg snakker ikke ett ord persisk og har aldri besøkt Iran. Jeg er og føler meg norsk.

Hun reagerer både på avslaget og saksbehandlingen underveis.

Aftenposten og Forsvarets forum har tidligere omtalt annulleringen.

Allerede fra barnealder har 19-åringen ønsket en karriere i Forsvaret, med befalsskolen, jegertroppen eller jagerpilotutdannelsen som mål.

Hun har forberedt seg på førstegangstjenesten ved å trene mer enn vanlig og blant annet tatt småflytimer, gått i fjellet med ekstra tung sekk og hoppet i fallskjerm.

Sesjonsbrevet, som VG har sett, viser at Isabell med sine resultater er blant dem Forsvaret har «vurdert til å være best skikket til tjeneste».

Har du tips til denne saken? Befinner du deg i lignende situasjon? Kontakt VGs journalist eller VGs tipsportal på 2200@vg.no

Blingset på land

Men 1. juli ble hun oppringt av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) med tilbud om å ta en tjeneste som ikke krever sikkerhetsklarering. Eventuelt ville hun fritas fra tjenesten. Isabell forteller at hun da fikk to dager på å bestemme seg.

– Jeg reagerer på at jeg ikke fikk svar da jeg spurte hva en slik klareringsfri tjeneste ville innebære, sier Isabell – som fryktet å bli satt til kjøkkentjeneste og potetskrelling hvis hun takket ja.

Etter å ha bedt om mer betenkningstid og snakket med FPVS, kom plutselig kontrabeskjeden noen dager senere, 4. juli.

Det har aldri vært aktuelt for Forsvaret å tilby Isabell en tjeneste uten sikkerhetsklarering fordi en slik kreves for personer med tilknytning til Iran, får hun nå vite.

Denne gangen er det ikke saksbehandleren, men en overordnet som tar kontakt, husker Isabell.

– Ifølge FPVS hadde det skjedde en saksbehandlingsfeil. De hadde trodd at jeg hadde bakgrunn fra Nigeria, sier hun oppgitt.

– Jeg ble rimelig overrasket over hvor uprofesjonelt det var. Det er lett å gjennomskue at de ikke har saksbehandlet skikkelig, mener Isabell og tilføyer:

– Det har gått nesten ett år, jeg har ventet i spenning på sikkerhetsklarering, og så tror de at jeg er fra Nigeria! Jeg føler at jeg ikke har fått den individuelle saksbehandlingen jeg har krav på.

Forsvaret er forelagt opplysningene og kritikken. Les deres tilsvar lenger nede i denne saken.

Fikk kritikk etter VG-avsløringer

I et annulleringsbrev datert 5. juli 2025, som VG har sett, fremgår det at Forsvaret må sikkerhetsklarere Isabell Storrønning Shahinian før oppmøtetidspunktet for militærtjenesten og at hun tidligere er orientert om dette.

Ordlyden i annulleringsbrevet til Isabell er nær likelydende det Forsvaret tidligere har fått kritikk for å sende ut:

«Forsvaret har dessverre ikke kommet til en avgjørelse i din klareringssak. Innkallingen din til tjeneste annulleres derfor. Vi beklager så mye de ulemper dette medfører for deg.», står det i brevet.

Vedtaket kan ikke påklages.

Tause om antall

FSA ønsker ikke å opplyse hvor mange personer med tilhørighet som i år har fått annulleringsbrev av denne typen.

Men FPVS opplyser til VG at rundt 15 personer med relasjon til Kina, Iran og Russland som var innkalt til førstegangstjeneste mellom juli og oktober 2025 har fått innkallingen annullert.

– Det var rundt 70 personer med relasjon til andre stater som ble oppringt og fikk valget om førstegangstjeneste uten sikkerhetsklarering eller fritak fra førstegangstjeneste. Rundt halvparten av disse valgte fritak, skriver kommunikasjonssjef Trine Sylju Arntsen i FPVS i en e-post til VG.

I fjor gjorde Forsvaret helomvending og måtte endre saksbehandlingspraksis for personer med tilhørighet.

Det skjedde etter VG-avsløringer som avdekket at Forsvaret brøt regelverket og ikke saksbehandlet individuelt, men i stedet sendte ut ulovlige massebrev der unge med flerkulturell bakgrunn fikk annullert innkallingen til førstegangstjenesten og ble nektet sesjon.

VGs avsløringer høsten 2024 førte til at:

97 unge som fikk annullert innkallingen til førstegangstjenesten likevel fikk tjenestegjøre.
299 unge med tilknytning til Iran, Russland og Kina som i fjor fikk tilsendt ulovlige sesjonsnektbrev ble kontaktet av Forsvaret og fikk likevel muligheten til å komme på sesjon og få sine saker individuelt sikkerhetsbehandlet.

Gunde Tumelionis (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten, fikk etter VG-avsløringer tjenestegjøre

Edrinn Brahimi (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten, fikk etter VG-avsløringer tjenestegjøre

Kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet 17. desember 2024 undersøkelsessak mot daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og Forsvarets håndtering av sikkerhetsklareringssaker for unge flerkulturelle.
Da Senterpartiet trakk seg ut av samarbeidsregjeringen med Arbeiderpartiet i februar 2025, ble undersøkelsessaken avsluttet siden Sp hadde hatt forsvarsministeren.

Artemiz Azimi (19)

Nektet sesjon av Forsvaret

Lene Marie Godø (19)

Nektet sesjon av Forsvaret

I en da fersk og tidligere gradert rapport som ble offentliggjort 12. desember 2024, rettet EOS-utvalget sterk kritikk mot Forsvarets håndtering av sikkerhetsklareringssaker for flerkulturelle unge.

Behandlingen av mange av klareringssakene stred mot god forvaltningsskikk, fastslo EOS-utvalget.

Slik jobber kontroll- og konstitusjonskomiteen

Komiteen har møte hver tirsdag fra Stortinget har åpnet.
Etter stortingsvalget i høst skal det nedsettes en ny komité med leder og medlemmer.
Under møtene avgjør medlemmene om det skal åpnes en undersøkelsessak.
Hvis det er enighet om undersøkelsessak, vil kontroll- og konsitusjonskomitéen rette et formelt brev til regjeringen der komiteen ber om svar på spørsmål og utlevering av informasjon.
En slik henvendelse har regjeringen én uke på å svare på.
Hvis svarene ikke regnes som tilfredsstillende, kan saken gå fra å være undersøkelsessak til kontrollsak i Stortinget.
Det innebærer ofte høringer.

KILDE: Peter Frølich (H), leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget.no

– Urettferdig system

I høst skal både kjæresten og en god venninne avtjene verneplikten, mens Isabell Storrønning Shahinian blir stående tilbake i Oslo – med en jobb hun nær hadde sagt opp.

– Selvfølgelig er det veldig kjipt. Jeg har alltid hatt lyst til å dra i Forsvaret. Det er er en drøm for meg. Men jeg vil ikke at dette skal bli en «stakkars meg»-sak, understreker Isabell.

– Jeg vil få frem det systemiske.

Det er faren enig i. Begge reagerer på en beskjed Isabell skal ha fått underveis.

– Jeg fikk helt eksplisitt beskjed om at jeg godt kan være den beste jenta i troppen min, men jeg vil fortsatt ikke ha like muligheter som de andre uten sikkerhetsklarering. Ambisjonen min har vært en karriere i Forsvaret, sier Isabell.

Nå spør både datter og far Shahinian seg om hvor mange generasjoner som skal påvirkes av at Nima er født i Iran. Skal også Isabells fremtidige barn og barnebarn nektes sikkerhetsklarering?

– Det er et urettferdig system og det vil jeg jobbe mot, sier Isabell.

Pappa Nima Shahinian påpeker at dette handler om mer enn bare muligheter i Forsvaret:

– Mange yrker og karriereretninger innenfor infrastruktur krever sikkerhetsklarering. Hvis man skal begynne å segregere, betyr det ikke bare at Isabell mister muligheten til en karriere i Forsvaret. Det betyr også at hun og andre får fjernet en stor bolk av sine andre karrieremuligheter i Norge, understreker han.

– Systemet må endres. Her er det masse motivert ungdom som nektes tjeneste. Det er dumt for Forsvaret selv. For alle parter bør systemet endres.

Nå frykter lillesøster Michaela Storrønning Shahinian (15) å havne i samme situasjon. Til det som har skjedd med storesøsteren har hun følgende kommentar:

– Det er helt sykt, egentlig.

Forsvaret: – Behandler alle individuelt

VG har rettet en rekke spørsmål på e-post til Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). Avdelingssjef Cecilie Hammer ved avdeling for personellsikkerhet hos FSA har svart i en e-post via Forsvarets kommunikasjonsavdeling.

– FSA som klareringsmyndighet kan ikke uttale seg om enkeltsaker. På generelt grunnlag kan FSA si at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg de siste årene. I Fokus-rapporten til PST fra 2025 kommer det tydelig frem at det pågår statlig etterretningsvirksomhet mot Norge spesielt fra landene Russland, Kina og Iran, sier Hammer.

Cecilie Hammer

Avdelingssjef i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)

– Disse endringene har betydning for vurderingen av en persons sikkerhetsmessige skikkethet som er det som vurderes i en sikkerhetsklarering.

– Hvordan kan det ha seg at 19-åringen VG har intervjuet fikk beskjed om at Forsvaret hadde trodd at hun hadde røtter i Nigeria selv om hun har oppgitt Iran?

– Her ble det gjort en saksbehandlingsfeil. Denne situasjonen oppsto basert på en feil i sammenstillingen av ringelister hos FPVS og er ikke knyttet til saksbehandlingen av klareringsforespørselen hos FSA. Da FPVS ble oppmerksom på feilen tok de kontakt med vedkommende og beklaget på det sterkeste.

– Hvorfor bruker dere samme annulleringsbrev som tidligere? Altså en ordlyd som viser at Forsvaret ikke har saksbehandlet ferdig og dermed ikke individuelt?

– Forsvaret behandler alle klareringssaker individuelt. Svarene fra FPVS er standardiserte, men saksbehandlingen hos FSA er individuell. Forsvaret har valgt at verneplikten skal avklares på et så tidlig tidspunkt som mulig for den enkelte. Dette for å skape forutsigbarhet i forhold til utdanning og arbeid.

Se video: Forsvaret nektet Artemiz (19) sesjon

Les VGs tidligere saker om temaet:

Read Entire Article