– Forstår de ikke alvoret? Eller bare gidder de ikke?

18 hours ago 7

Klimasaken kaver i motbakke. Nå vil tidligere skolestreiker og miljøaktivist bytte ut barrikade med stortingsbenk.

IKKE EN MENY: – Klimapolitikk er ikke en meny, hvor man kan plukke det man liker best. Vi kan ikke velge bort alt det som er ubehagelig for politikere å gjennomføre, sier Frøya Skjold Sjursæther. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Publisert 11.05.2025 15:22

Hun fnyser idet hun nevner Fremskrittspartiet.

– Da kan man ikke stemme på Arbeiderpartiet eller Høyre. Eller Frp, Gud forby.

Frøya Skjold Sjursæther (18), en av landets yngste stortingskandidater, er tydelig på hvilke partier velgerne må styre unna – dersom de ønsker en ambisiøs klimapolitikk.

– Da må man stemme på oss. Vi kan vippe flertallet til venstresiden, slik at Arbeiderpartiet tvinges til gjennomføre god klima- og naturpolitikk.

Dum eller lat?

18-åringen fra Bergen er toppkandidat til Stortinget for Miljøpartiet de grønne i Hordaland. Da nominasjonen i fjor høst var et faktum, sluttet hun på videregående for å bli fulltidspolitiker.

– Klimapolitikken i dag bærer preg av at politikerne enten ikke forstår hvor alvorlig klimakrisen er, eller at de ikke gidder å forholde seg til den, sier Sjursæther.

Hun mener politikerne har sviktet grovt i klimasaken – og har gjort det de siste ti årene.

– Men det er klart det er enklere å snakke om politikk som er lettere å selge til velgerne, enn å gjennomføre klimapolitikk som funker, sier hun.

Klimabrølet som stilnet

Det har nå gått seks år siden Sjursæther tegnet sine første plakater som klimaaktivist og skolestreiker. Det var en sint 12-åring som tok til gatene for å be de voksne om å la olje ligge.

– Jeg kjenner fremdeles på det samme sinnet og frustrasjonen. Kanskje mer også, da vi har enda dårligere tid på å løse klimakrisen nå, enn for seks år siden, sier hun.

Men siden den gang har klimaengasjementet – både blant voksne og unge – sakte, men sikkert falt.

For mens det i 2019 samlet seg over 40.000 barn og unge, landet over, til skolestreik og klimabrøl, viser undersøkelser og meningsmålinger at klimasaken strever i motbakke.

– Jeg tror dessverre noen kan ha gitt opp klimasaken, sier Sjursæther.

– De store partiene serverer klimaløfter på klimaløfter uten at det blir fulgt opp når de sitter i regjering. Det gjør nok at folk opplever at klimasaken ikke nytter å kjempe for.

I fritt fall

Rundt 14.000 stemmer. Det er antall velgere som ved høstens valg må stemme på MDG i Hordaland for at den tidligere skolestreikeren sikrer en plass på Stortinget.

En umulig oppgave, om trenden av meningsmålingene fortsetter. For siden klimabrølet i 2019 har partiet mistet over halvparten av velgerne sine.

– Hva har MDG gjort feil?

– Når klimasaken får mindre oppmerksomhet i mediene, blir det også snakket mindre om rundt middagsbordet eller i familiebesøk. Jeg tror mange glemmer hvor viktig denne saken fortsatt er, sier Sjursæther.

Klima vs. forsvar

Hun erkjenner likevel at partiet hennes har vært for dårlige å vise at de også har annen politikk – ut over klima.

– Hva tenker du om debatten om at klima nå må vike for forsvar eller støtte til Ukraina?

– Dette er enkel utspillspolitikk, fordi det maler et bilde av at man ikke både kan prioritere klima og forsvar. Klimakrisen vil på sikt utgjøre den største sikkerhetspolitiske trusselen. Det vil føre til mer ressursmangel, sykdomsspredning og sannsynligvis også mer krig og konflikt, sier hun.

«La olja ligge»

I helgen skal 18-åringen på talerstolen på landsmøtet til MDG og argumentere for ny politikk: Å forby alle nye investeringer og lisenser på eksisterende olje- og gassfelt som øker eller forlenger produksjonen.

– Vi vet vi må ut av oljealderen. Da er det bedre at utfasingen starter på en kontrollert og planlagt måte, enn en markedsstyrt krasjlanding, sier Sjursæther.

– Hva med økonomien, arbeidsplassene og energiforsyningen til Europa?

– Det er ganske sprøtt at vi fortsatt diskuterer å sette i gang nye felt som uansett ikke vil være klare til å produsere olje før om ti år. Ikke bare er det dårlig politikk for klima, det er også dårlig for økonomi og arbeidsplasser.

Sjursæther mener det største problemet er at Norge er så oljedopet, at vi ikke evner å se hva som skjer i resten av verden.

– Ta oljefeltet Johan Sverdrup for eksempel, som er forventet å være i drift mot 2080, sier hun.

– Det er 30 år etter at EU – som nesten kjøper all oljen og gassen Norge produserer – har sagt de skal være klimanøytrale. Oljeprisen vil falle, uansett om vi liker det eller ikke.

Sjursæther mener regjeringen ikke gjør nok for å kutte utslipp i Norge, og lener seg på kvotekjøp. – Ganske feigt, og sannsynligvis ikke bra for næringsliv, innovasjon og verdiskapningen i Norge på lang sikt.

Polariserende politikk

At engasjementet for klimasaken faller, er ikke unikt for Norge. En stor europeisk undersøkelse viser at unge fremdeles er bekymret for klima, men at de nå er mer opptatt av egen økonomi og sikkerhet.

Samtidig bruker stadig flere høyrepopulistiske partier mer tid på motstand og misnøye i klimasaken. Klimapolitikk er blitt et argument for høyrepopulistisk verdikamp.

– Hva tror du det er med klimapolitikk og klimadebatt som provoserer og polariserer?

– Det skjønner jeg ikke. Vi må slutte å se på klimapolitikk som noe valgfritt, for det er det ikke, sier Sjursæther.

– Kan de tydeligste stemmene for klimapolitikk ha vært for radikale?

– Ja, det kan jo hende at folk blir provoserte av klimademonstranter som er høylytte. Men uten disse stemmene tror jeg klimapolitikken i Norge hadde vært enda kjipere.

Sjursæther mener det er dagens klimapolitikk som egentlig polariserer, og at man må bli tydeligere på at klimapolitikk også gagner vanlige folk.

– At regjeringen ikke gidder å følge opp klimapolitikk med reelle utslippskutt, gjør at klimakampen reduseres til om den enkelte kan ta seg råd til å kjøpe økologiske gulrøtter eller ei.

Read Entire Article