Forskningsskipet «Kronprins Haakon» legges til kai: Avlyser tokt i nordområdene

Norsk Polarinstitutt har valgt å avlyse et planlagt tokt med forskningsskipet «Kronprins Haakon» som et ledd i å spare penger.

– Det sitter langt inne å avlyse et viktig tokt, og å legge forskningsskipet til kai. Det er ikke noe vi tar lett på. Men økte kostnader og utgifter gjør at vi ikke kommer utenom kutt i aktiviteten i år, sier Polarinstituttets direktør, Camilla Brekke.

Hun sier instituttet må gjøre umiddelbare økonomiske grep for å komme i balanse og unngå overforbruk i 2024.

«Kronprins Haakon» skulle egentlig overvåke innstrømminga av varmere vann i Polhavet. Det blir det ikke noe av nå.

Brekke sier det er økte kostnader og utgifter som er årsaken til at de blant annet velger å avlyse ett av toktene til forskningsskipet.

– Det er tøffere rammer og en økonomisk situasjon vi står i, og vi tar grep for å sørge for å komme i økonomisk balanse i 2024, sier hun.

• Forskningsskipet «Kronprins Haakon» ble tatt i bruk i 2018, og hadde en prislapp på 1,5 milliarder kroner. Det er Norges dyreste og største forskningsskip.

Norges kronjuvel

– Det er en merkelig utvikling at man velger å investere i dette flunkende nye fartøyet, som er Norges kronjuvel når det gjelder polarforskning, men samtidig skal man ikke ha råd til å drive forskning med det.

Det sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Andreas Østhagen.

– Det er litt tilsvarende situasjonen med norske fregatter og Kystvaktfartøy, hvor man bruker masse penger på infrastruktur og ikke på drifta. Det slår meg som overraskende, merkelig og kanskje bortkasta bruk av investeringer, sier Østhagen.

Polarinstituttets direktør sier de har overvåka innstrømminga av varmt vann nordøst for Svalbard siden 2012. Etter nøye gjennomgang har de derfor valgt å avlyse nettopp dette toktet for å spare penger.

– Vi får verken gjort datainnsamlinga eller vedlikeholdet som var planlagt. Det er selvfølgelig uheldig for forskninga vår, sier Brekke.

• 11. september i fjor dukket det russiske spionskipet «Yantar» plutselig opp nær det norske forskingsskipet i Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Det fulgte etter dem i 18 timer.

Mindre synlighet i nordområdene

Brekke viser til at i Polarinstituttets mandat skal de fremme norske interesser og synlighet i Arktis og Antarktis, inkludert de nordlige havområdene. Å avlyse et tokt vil føre til mindre norsk synlighet i disse områdene.

– Dette er en sak som selvfølgelig rammer samarbeidet vi har med andre partnere. Det er uheldig, men samtidig er det et avbøtende og viktig tiltak for å få oss på riktig kurs. Så skal vi komme sterkere tilbake, sier Brekke.

Østhagen påpeker at selv om det ikke er forskningsskipets jobb å observere andre fartøy i området, er det ingen tvil om at det er en politisk og strategisk betydning knytta til tilstedeværelsen av «Kronprins Haakon» i Arktis.

– Norge er en stormakt i nordområdene. Det er til dels forskninga vår som gjør oss til en stormakt. Å redusere på denne tilstedeværelsen er merkelig når utenriksdepartementet sier nordområdene er vårt viktigste strategiske satsingsområde, sier Østhagen.

Brekke sier avlysninga av toktet er ett av flere tiltak de gjør for å komme i økonomisk balanse. Å legge «Kronprins Haakon» til kai vil gi den største besparelsen.

– Vi har gjort det vi kan for at dette ikke skal være skadende for Norsk Polarinstitutt og vår leveranse til klima- og miljødepartementet, sier hun.