Forskning på moskéskoler overrasker: – Noe helt annet i dag

– For meg er koranskolen veldig viktig for det sosiale. Mange av vennene mine ble jeg kjent med her. Her er det mennesker jeg kjenner meg igjen i og som forstår meg, noe som bygger fellesskap.

Det sier Nuh Cabdi Udan (19). NRK møter ham og kompisen Musab Omar Ali (20) i moskéen Masjid Abu-Bakr i Drammen.

De har begge fullført et helt skoleløp ved moskéen og ser en tydelig utvikling fra da de selv startet her som åtteåringer, og løfter frem hvordan skolen har formet dem.

– Tingene du lærer her, vil du alltid få nytte av andre steder i livet. For meg har det hjulpet med hukommelsen og med disiplin i forhold til å lære nye ting, sier Omar Ali.

Den moderne moskéskolen

Tidligere handlet det bare om å lære koranvers utenat, men nå er det mer fokus på å forstå innholdet, og lære om hvordan man er et godt medmenneske, forteller guttene. De trekker også fram det sosiale som fotball og lek, noe de to nå har ansvaret for.

– Vi lærer om manerer, måten vi skal oppføre oss i forhold til hverandre og hvor viktig det er å bygge karakter.

Musab Omar Ali

Foto: Navninder Singh Mann / NRK

Foto: Navninder Singh Mann / NRK

Undervisningen var satt til et par timer etter skoletid, både i hverdagene og i helgene. Men Cabdi Udan er tydelig på at om han hadde fotballtreninger eller andre fritidsaktiviteter, så kom det i første rekke.

– En vaksine mot ekstremisme

– Moskéskolene kan være en vaksine mot ekstremisme. Elevene erfarer at muslimer er muslimer på ulike måter. Det er en vaksine på den måten at de får et nyansert syn på sin egen religion, og elevene snakker gjerne med hverandre om dette, sier Hildegunn Valen Kleive.

Hun er førsteamanuensis i religionsvitenskap, og var en del av forskningsprosjektet Faithed som nylig ble fullført.

Der undersøkte de trosopplæringen for unge muslimer og katolikker. Kleives del av prosjektet er moskéskolene.

– Jeg vil ikke bruke koranskolebegrepet fordi det har utviklet seg mye de siste 20–25 årene, og det er noe helt annet i dag. Det er ikke lenger at de bare skal pugge koranen, men at de skal kunne tolke det den inneholder.

Besøkte fire moskéer

I løpet av forskningsarbeidet besøkte hun fire moskéer på Øst- og Vestlandet. To i byen og to mindre på bygda. Alle moskéene er selvstyrte, men hun ser flere likheter mellom dem.

Undervisningen er delt inn i fire hovedfokus: lære det arabiske alfabetet, koranlesing og resitasjon, profetfortellinger og islamsk etikk.

– De store moskéene har mange lærere, med ledere og et godt foreldresamarbeid. Mange av lærerne har vokst opp i Norge og har lærerutdanning, noe som gjør at undervisningen samsvarer med dette. De har også et særlig fokus på at det ikke skal føles som en ekstra skoledag, så undervisningen er satt til noen timer i helgene.

– Skolene bygger på det sosiale. De har kosetimer, fotball med lærerne og utflukter. Noe som skiller seg fra hvordan det var tidligere, sier Kleive

Å leve som muslim i Norge

Det islamske forbundet Rabita driver en annen moské som holder til i Drammen. På skolen her er det cirka 80 elever som deltar i undervisningen på fredager og søndager.

– Vi konsentrerer oss om å lære bort hvordan vi leser Koranen, ikke bare å pugge vers. Vi lærer dem også om islam og hvordan en muslim skal leve i det norske samfunnet. Vi skal være positive, integrere oss og holde oss unna kriminalitet, forteller Mahmoud Shaban, som er den eneste mannen av sju lærere ved skolen.

Ingen her har norsk lærerutdanning, men mange har lærererfaring fra hjemlandet eller jobber som pedagogiske medarbeidere i Norge. De får også god hjelp fra unge assistenter som er født i Norge, og som selv har vært elever ved skolen.

– Om noen elever trenger litt ekstra oppfølging, eller har spesielle behov, er det fint med assistenter som kan støtte disse elevene, sier Taghrid Zawahri.