Mange nordmenn drar på hytta i høstferien. Gjerne ei hytte en har for seg selv og ikke deler med andre, ifølge Anita Nordeide.
Hun tok nylig doktorgrad om hytteeieres forhold til hytta,
– De kan gjerne ha tilgang til ei stor familiehytte og ha egen kjernefamiliehytte i tillegg. Det er en ganske stor grunn til at det blir så mange nye hytter i Norge, sier Nordeide.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i januar i år 450 492 hytter og fritidsboliger i Norge, mot 354 060 i 2001 – antall hytter har økt med over 27 prosent.
– Vil være alene
I Solvang kolonihager i Oslo er det snart tid for vinterstenging av vannet, så nå gjelder det å nyte høstsola i hytteveggen.
Thorild Larsen har diska opp med vafler til barn og barnebarn på en veranda som kunne fått eiendomsmeglere til å gå i spinn: Larsen ser utover både Bunnefjorden og Oslofjorden.
– Dele hytte? Skulle vi bare ha annenhver uke, eller hvordan skulle det vært? Nei, det er utenkelig for meg, protesterer hytteeieren med den fine fjordutsikten.
– Jeg har ikke lyst til å dele leiligheten min heller. Det er noe med at jeg vil være her alene. Men jeg kan godt dele på hagearbeidet. Larsen sier det siste til barnebarna.
For ordens skyld: Kolonihagehytter i hovedstaden selges ikke på det åpne hyttemarkedet. Du må være bosatt i Oslo og vente i flere år før du kan kjøpe deg inn i minihyttene på mellom 20 og 30 kvadratmeter. Ingen eier kolonihagehyttene til evig tid og de kan ikke videreselges, men stadig flere lar hyttene gå i arv.
– Kan bli konflikter
Marius Askim har 15 minutters kjøring til sin kolonihagehytte og bor på minihytta i Oslo store deler av sommeren. Den blå hytta med hvite karmer ser strøken ut og plenen er nylig klipt.
– Jeg er glad i å fikse og flikke og male og sånn. Hvis du deler med noen som ikke er så glad i det, så blir jo det en slags konfliktsak, sier Marius.
Men han understreker at han og kona gjerne lar ei venninne låne hytta.
– Skal du dele hytte 50–50 må en ha et opplegg rundt det og regler. Det som er deilig med å eie hytte er at en bestemmer sjøl.
Ifølge hytteforsker Anita Nordeide er mange hytteeiere som Marius, de er villige til å låne bort eller leie ut hytta.
Men de vil ikke ha en medeier.
– Det er noe med det å eie i Norge. Både eie hus og eie ei hytte fordi en vil være selvstendig, vise at en er voksen på en måte. Det er i hvert fall det hytteeiere sier til meg. Så det handler ikke alltid bare om å være i naturen, men òg å ha sitt eget.
– Mange hytter står tomme store deler av året, hvorfor vil ikke eierne dele på utgiftene med noen?
– Mange har sine egne ting på hytta, kanskje servise eller spesielle tepper som kommer fra ei annen hytte. Dette vil de ha for seg selv, de vil ikke at andre skal komme inn og bruke tingene eller ødelegge hytta. Folk er veldig glade i hytta si. Den er nesten hellig.
Slitsomme ritualer
De som er på besøk på hytter kan få lyst på egen hytte etter opplevelser som gjest, forteller Nordeide:
– Å stå opp tidlig om morgenen for å gå på ski, eller på sommeren: Ta morgenbad. Ritualer som svigermor eller svigerfar synes en må gjøre. Det er mange sånne aktiviteter som folk må gjøre på hyttene.
Å være helt i fred på egen hytte er høyt verdsatt av mange hytteeiere.
– En hytteeier fortalte meg at hvis moren hennes ringer så sier hun bare: «Men jeg er på hytten». Da slipper hun mas.
Strigla versus organisk
Et par vaffelkast unna Thorilds fjordutsikt lyder jazz fra en hage hvor det er så mange vekster at en knapt ser den lyseblå kolonihagehytta.
May Bente Langhelle baner seg vei forbi blomstrende purre og grønne blader for å møte oss ved gjerdet.
– Noen vil kanskje ha det veldig strigla og klippe kantene med neglesaks, andre vil ha det rufsete. Hos meg er det organisk, ting kan vokse litt vilt. Det kunne blitt et dilemma å dele hytta med en som ville ha det strigla.
– Hvorfor ikke dele?
– Jeg har ei venninne som jeg deler med i ferie og sånne ting. Men det er allikevel jeg som bestemmer hvordan jeg vil ha det. Jeg trenger ikke diskutere med noen eller ta et hyttemøte, jeg kan bare gjøre akkurat som jeg vil. Det er det som er så fantastisk, synes Langhelle.
Publisert 06.10.2024, kl. 08.21