Forsker: Klimaendringer øker faren for kvikkleireskred

– Kvikkleireskred skjer så fort. Du får ikke noe forvarsel.

Det sier Vidar Olsen, som bor i bygda Talvik utenfor Alta i Vest-Finnmark.

Nærmest hele bygda hviler på kvikkleire.

Den er ikke farlig – så lenge den får ligge i ro og ikke overbelastes.

Leira må heller ikke utsettes for store lastendringer, store rystelser eller vanntrykk. Det kan føre til at kvikkleira kollapser.

Når kvikkleira blir til en flytende suppe, kan konsekvensene være fatale.

Det så vi på Gjerdrum jula 2022, i Levanger august og på Kråknes utenfor Alta for fem år siden.

– Mange ble redde etter Kråknes. Og det er forståelig, sier Vidar Olsen.

Klimaendringer vil gi flere skred

Kvikkleire finnes over store deler av Norge og er særlig utbredt på Østlandet, i Trøndelag og i enkelte deler av Nord-Norge.

Klimaendringene er dårlig nytt for dem som bor i slike områder.

En fersk klimarapport bestilt av Miljødirektoratet, viser at det vil bli mer regn, og at temperaturen i Norge kan stige med 2 grader de neste 75 årene.

Økningen er størst i nord. I Finnmark ligger det an til 2,8 graders temperaturøkning, ifølge rapporten.

Dette øker faren for snø- og jordskred, fremkommer det i rapporten.

Den sier det er «usikkert» hvordan klimaendringer vil påvirke faren for kvikkleireskred.

Men Jean-Sébastien L'Heureux er sikker. Han er forsker ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og en av landets fremste eksperter på kvikkleire.

Han er ikke i tvil om at klimaendringene vil øke faren for kvikkleireskred.

– Vi ser at flesteparten av skredene skjer på vårparten, når det er mye snøsmelting og i kombinasjon kanskje med både flom og regn. Så klimaet spiller inn, sier han.

L'Heureux sier at økt urbanisering har ført til mer asfalt der vi tidligere hadde naturlig vegetasjon rundt oss.

– Mye av overvannet som før gikk gjennom bakken, renner nå på overflaten og havner i bekker og i små elver. Det fører til økt erosjon, forklarer han.

Erosjon i kvikkleireområder kan i verste fall føre til katastrofale kvikkleireskred.

– Må ha kontroll på vannet

Mindre frost i bakken er heller ikke positivt i områder med kvikkleire.

– Da blir det lettere for regnvannet å trenge inn i grunnvannet i bakken. Det øker poretrykket i jorda, som bidrar til å destabilisere en skråning, sier L'Heureux.

Han sier videre at en skråning som ikke er frossen, vil være mindre fast og dermed mer utsatt for erosjon året rundt.

Han påpeker at det er viktig at det finnes god beredskap og gode planer, spesielt i arealplanleggingen.

– Hva blir konsekvensene hvis vi bygger i et område? Hvor går vannet etterpå? Vi må ha kontroll på vannet til enhver tid. Det er kanskje det viktigste, sier han.

Dyrt å bygge på kvikkleire

Kvikkleire er en marin leire som ligger under bakken og som ble avsatt under siste istid.

For å unngå fatale kvikkleireskred har myndighetene iverksatt tiltak i flere av områdene der man vet at det er fare for skred.

Slik som i Talvik.

Ifølge Alta kommune er det gjennomført en omfattende kalkstabilisering av fjæresonen. Det er også utført sikringstiltak i elveskråningen sør for Talvik skole, i form av motfylling og terrengavlastning.

– Talvik må vel være et av de best dokumenterte stedene i Norge, sier Vidar Olsen.

Selv måtte han betale for kostbare grunnundersøkelser da han skulle bygge ut huset sitt.

– Det er litt irriterende å bruke så mye penger på det. Samtidig fikk vi bekreftet at akkurat her hvor huset vårt står, er det ikke kvikkleire. Så sånn sett kan vi sove godt om natta, sier han.

Nylig ble et planlagt boligfelt i Talvik nedstemt i kommunestyret i Alta. Flertallet mente at en tomtepris på 2,6 millioner i en utkantbygd ikke kunne forsvares.

– Det er dyrt å bygge på kvikkleire, på grunn av de strenge kravene. Men det er mye dyrere å rydde opp etter at det har gått et ras, sier L'Heureux hos NGI.

Må kjenne risikoen

Selv om det er blitt større bevissthet rundt kvikkleirefaren i Norge, går det fortsatt skred.

Det kan også skje i områder etter at det har vært utført geotekniske undersøkelser.

– Det er alltid en restrisiko når vi jobber med naturfare, og spesielt kvikkleire, sier L'Heureux.

L'Heureux mener dette ikke handler om at geoteknikerne har tatt feil, men kanskje heller at man ikke har vært forsiktig nok ved utbygging.

– Det er viktig at det settes av nok midler til grundige vurderinger allerede i reguleringsfasen. Da vil byggeieren være i stand til å oppdage en eventuelt kvikkleire-risiko, og velge riktig sikringsløsning, sier forskeren.

Utfordringen kan være at prosjektene er politisk bestemt før geotekniske undersøkelser er gjort.

– Må bevilges mer penger til forskning

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for kartlegging og risikovurdering av områder med fare for kvikkleireskred.

Senioringeniør hos NVE, Toril Wiig, sier at de har utviklet ny kartleggingsmetodikk som utnytter nye digitale verktøy, som gjør jobben målrettet og mer effektiv.

– Det gjør at vi rekker over store områder på kortere tid. I tillegg kan vi peke ut hvilke områder kommunene må være ekstra oppmerksom på, og hvilke områder som bør sikres, sier hun.

Wiig forstår at folk kan være bekymret, men hun mener det ikke er grunn til å engste seg syk.

– Det er ytterst få som er reelt utsatt, sier hun.

L'Heureux hos NGI er ydmyk på at det er mye de fortsatt ikke vet.

– Det må bevilges mye mer penger til både kartlegging og til forskning, sier han.

– Er det også slik at enkelte prosjekt må skrinlegges?

– Ja, helt rett. Det er ingen menneskerett å bygge hvor man vil. Noen ganger må man tørre å si nei, sier forskeren.

Vidar Olsen sover fortsatt godt om natten. Han velger å stole på myndighetene.

– Jeg vil tro og håpe at de har kontroll, sier han.