Formueskatten påvirker mindre enn mange tror

Formuesskatten blir ofte fremstilt som et av de viktigste virkemidlene. Men de små forskjellene i Norge skyldes først og fremst noe annet.

Det som først og fremst holder forskjellene små i Norge er at mange er i arbeid, at lønnsforskjellene er relativt små, og at alle har tilgang til gode offentlige tjenester som skole, helse og et sosialt sikkerhetsnett.

Formuesskatten påvirker også fordelingen, men betydningen er langt mindre enn mange tror. Finansdepartementet anslår at en full avvikling av formuesskatten vil øke den målte økonomiske ulikheten med om lag 0,5 prosentpoeng.

Dette måles med den såkalte Gini-koeffisienten, som er det vanligste målet på økonomisk ulikhet. Til sammenligning reduserer resten av skatte- og overføringssystemet ulikheten med rundt 17 prosentpoeng, mens offentlige tjenester som utdanning og helse reduserer forskjellene ytterligere. Tallene illustrerer et viktig poeng: Små forskjeller skapes først og fremst gjennom arbeid, utdanning og velferd – ikke gjennom formuesskatten.

Den viktigste fordelingspolitikken er derfor å få flere i arbeid. Men høy sysselsetting kommer ikke av seg selv. Den forutsetter at noen investerer, starter bedrifter og skaper nye arbeidsplasser. Eiere bygger virksomheter som gir mennesker muligheten til å forsørge seg selv, betale skatt og bidra til fellesskapet. Slik er verdiskaping også fordelingspolitikk. Hver nye arbeidsplass er et bidrag til et samfunn med små forskjeller.

Åpen

Derfor er det også viktig å se hvordan skattesystemet påvirker dem som investerer i Norge. Formuesskatten er spesiell fordi den bare betales av norske eiere. En utenlandsk eier av den samme bedriften betaler ikke norsk formuesskatt. Norske eiere må derimot betale skatt på verdiene de eier, til og med i år hvor bedriften går med lite eller ingen overskudd. Det kan bety at kapital må tas ut av virksomheten for å betale skatt, i stedet for å brukes til investeringer eller flere arbeidsplasser.

Skal vi bevare små forskjeller også i fremtiden, trenger vi derfor et skattesystem som både finansierer fellesskapet og gjør det attraktivt å investere i norske bedrifter. For det er høy sysselsetting, sterke velferdsordninger og et næringsliv som skaper nye arbeidsplasser som først og fremst holder forskjellene nede – ikke formuesskatten.