Formueskatten er ikke et spleiselag

Generelt mener man på venstresiden at skatten er mer enn berettiget, og partiene bygger sin argumentasjon rundt inntektsbehovet. Det er mange gode formål som skal finansieres; barnehager, skoler, SFO, politi, forsvar, sykehus, eldreomsorg, klimatiltak, Ukraina og Palestina. Da må de rike også delta i dette spleiselaget, sier Jonas Gahr Støre

På borgerlig side fokuseres det på at formueskatten treffer skjevt og urettferdig. En mengde gründere og aksjonærer i familiebedrifter må skatte av verdier som er bundet i produksjonsutstyr.

Selv om bedriftene går med underskudd må eierne ta ut ekstraordinært utbytte for å kunne betale skatten. Egenkapital som kunne blitt brukt til utvikling av bedriften og til investeringer i arbeidsplasser, spises opp. Bedriftenes innovasjonsevne og konkurransekraft forvitrer. Det er ingen andre land som har denne skatten, og utenlandske eiere i Norge slipper å betale den. Resultatet er at norske bedrifter i stadig økende grad kjøpes opp av utenlandske selskaper. Norske eiere tar med seg kapitalen og flytter til Sveits

Åpen

FrPs Sylvi Listhaug er påpasselig med å poengtere at staten flommer over av inntekter, og at den nåværende Ap-regjeringen tar midler fra vanlige folk - med begge hender. Det er dyrtid med høye strømpriser, matpriser, bomavgifter, kommunale avgifter og boligpriser, og dette presser stadig flere familier ut i fattigdom. Samtidig bevilger regjeringen, via sine finansieringsorganer, milliarder til høyt spekulative klimatiltak; blant annet vindmølleparker og batterifabrikker.

Kampen for vindmølleutbygging til havs synes midlertidig å ha stilnet noe. Selv langt inn i Aps korridorer har man begynt å erkjenne at store utbygginger til havs er ulønnsomme. Equinor har riktignok nylig blødd av flere titalls milliarder kroner på grønne investeringer i vindmøllegiganten Ørsted. Men så lenge klimamålene nås, er penger bare et tall i banken. Den norske staten eier 67 prosent av Equinor, så da er rent bedriftsøkonomiske beregninger helt underordnet.

Formueskatten, sier Støre, den skal bestå. Dersom den ble fjernet, ville det primært komme de aller rikeste i Oslo og Bærum til gode.

Så var det dette med spleiselag da. Et spleiselag er vel en forsamling av mennesker med et ideelt engasjement omkring en god sak som frivillig betaler inn monetære bidrag. Støres «spleiselag» er et tvangsvedtak fra Staten som driver inn en betydelig sum penger fra gründere, entreprenører og bedriftseiere, som har lite eller ingen relasjon til de mange påfunnene Støre vil bruke pengene på. Man kan si hva man vil om formueskatten, men et spleiselag er det ikke. Godt valg!