Forbrukerne får ikke regningen

Henning Blomkvist spør i Fædrelandsvennen tirsdag 26. august (på fvn.no) om det er kundene som til slutt må betale overtredelsesgebyret på 4,9 milliarder kroner som Konkurransetilsynet har ilagt Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, og som i forrige uke ble opprettholdt av Konkurranseklagenemnda. Det er et viktig spørsmål, og svaret er nei.

Hvorfor? Fordi det ikke lønner seg.

Før en bedrift får gebyr for brudd på konkurranseloven, setter den allerede prisene slik at den tjener mest mulig – basert på hva kundene er villige til å betale, konkurransen i markedet og løpende kostnader ved å drive. Bedriften kan ønske å sette enda høyere priser og slik tjene mer per kunde, men begrenses av at for mange kunder da går til konkurrentene.

Åpen

Et gebyr er en engangsutgift, og endrer ikke på dette regnestykket. De verktøyene bedriften har for å tjene penger i markedet, har den allerede tatt i bruk. Hvis det ikke var lønnsomt å øke prisene før gebyret, er det heller ikke lønnsomt etterpå.

Derfor er det eierne, ikke kundene, som må ta regningen ved gebyr for konkurranselovbrudd.

Hvis konkurransemyndighetene derimot skulle latt være å bøtelegge lovbrudd, ville det vært gratis for bedrifter å samarbeide om å begrense konkurransen. Det ville betydd høyere priser, dårligere kvalitet eller annen skade på kundene i markeder hvor bedriftene gjerne skulle begrenset konkurransen mellom seg, men hvor de i dag lar være på grunn av trusselen om overtredelsesgebyr.