For noe tull, Simen Velle!

5 hours ago 1

Meninger
Unge meninger

Hvordan skal man vurdere hvilke studier som «lønner seg» for samfunnet?

Torsdag 23. oktober kl. 19:00

Simen Velle i Frp vil fjerne stipend for studier som «ikke lønner seg for samfunnet».

Med forslaget om å kutte omgjøringsstipendet for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent går regjeringen langt i å oppfylle Velles ønske.

«Det handler om å velge hva samfunnet faktisk trenger», sier Velle.

Så: La oss snakke om hva som har betydning for samfunnet.

Som lærer på Ringerike Folkehøgskole ser jeg det samme hvert år.

Elever som etter 13 år på skolebenken endelig får teste ut fag i praksis. Her får de boltreplass, veiledning og utfordringer.

Andre kommer slitne og usikre, mange med en skjør mental helse. Her finner de trygghet, fellesskap og tro på egne evner.

Her får de tid. Tid til å lande, tid til å puste.

Nå vil regjeringen gjøre det dyrere for hver enkelt elev, og vi risikerer at skolene blir utelukkende for de ressurssterke.

Video: Elever ved Ringerike Folkehøyskole.

Da er det noe de har glemt.

At et år uten karakterer kan endre alt. Folkehøgskolene er ikke moderne luksus, ikke et friår uten forpliktelser.

Det er et sted der unge lærer å stå støtt sammen med andre. Hvor de blir mer robuste og motstandsdyktige. Det trenger samfunnet. Det trenger vi.

For når presset faller, vokser mennesket fram.

Mangfold er ikke pynt – det er poenget.

På folkehøgskoler over hele landet bor og lever det akkurat nå ungdom med helt forskjellige bakgrunner side om side.

En stille kunstnerspire deler rom med en rastløs idrettsutøver, en skeptiker bor over gangen fra en søkende.

Det er i disse møtene at nysgjerrighet og forståelse vokser frem. Det er disse møtene vi må kjempe for å bevare.

Mangfoldet er ikke pynt. Det er poenget.

Folkehøgskolen springer ut av Grundtvigs idé om en skole for livet, et opprør mot et ovenfra-og-ned-system som presset unge gjennom trange utdanningsspor:

Grundtvig ville ha levende ord, ikke pugging.

Han ville at unge skulle dannes, ikke formes. At de skulle forstå seg selv og verden, ikke bare tilpasse seg den.

Etter 160 år står folkehøgskolene fortsatt som motvekt til et stadig strammere utdanningsløp. Det trenger vi.

Er det «nyttig» med folkehøyskole?

aJa, det er så viktig for unge mennesker!bNja. Det er et friår

Kunnskapsministeren mener et kutt i omgjøringsstipend vil sidestille folkehøgskolene med årsstudier.

Men et folkehøyskoleår er ikke et årsstudium.

Det ligner mer på fagskole: Et kort, avsluttende utdanningsløp som fortsatt får 40 prosent i omgjøringsstipend.

Folkehøgskolen står på egne bein. Den gir faglig utbytte, men først og fremst personlig modning, fellesskap og et blikk for seg selv, for andre og for verden.

Vi trenger folkehøgskolen – mer enn noen gang.

Grundtvigs idé var radikal da, og den er radikal nå: En protest mot alt som måles, veies og kontrolleres ovenfra.

I en tid der unge presses hardt, tempoet skrus opp, og psykisk uhelse er et økende problem, trenger vi skoler som tør å gi tid. Tid til å vokse, finne retning, bygge karakter.

Kanskje trenger vi en skole for livet mer enn noen gang.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article