– For meg var det helt ødeleggende

Allerede den første uken vikaren er på jobb, kysser han henne.

Den nye vikaren er i midten av 20-årene, og yngre enn de andre ansatte.

Ida husker ham som morsom. De har sin egen hånd-shake som bare de to kan. Hun liker oppmerksomheten han gir henne.

– Han minnet meg om livet utenfor institusjonen.

En kveld setter vikaren seg ved siden av Ida i TV-stuen. Så tar han hånden hennes.

Ida har allerede vært gjennom mye:

Som 11-åring begynte hun å ruse seg.

Ett år senere ble hun utsatt for et seksuelt overgrep.

15 år gammel ble hun sendt til andre siden av landet, bort fra familien sin og alle hun var glad i.

I ett år skulle Ida bo på barneverninstitusjonen Fossumkollektivet.

– Det som skjedde der holdt på å knekke meg helt, sier hun.

Ida er ikke hennes ekte navn. Hun vil være anonym fordi hun lever et helt annet liv i dag.

Før jul fortalte VG historien om Madelen (14). Hun tok sitt eget liv, etter å ha fortalt om overgrep av en vikar på Fossumkollektivet.

Tirsdag møter vikaren i 50-årene i retten, tiltalt for overgrep, voldtektsforsøk eller seksuelt krenkende adferd mot henne og fire jenter i alderen 14 til 16 år på Fossumkollektivet.

Vikaren har tidligere sagt til VG at han ikke har gjort noe galt.

Madelen (14) bodde på Fossumkollektivet i 2023. Foto: Privat

VG har kartlagt at ansatte har begått overgrep mot barn på flere ulike barnevernsinstitusjoner i Norge.

Nå kan VG avdekke at to ansatte på Fossumkollektivet er dømt for å ha forgrepet seg mot jenter de skulle ha passet på.

• I 2017 ble en ansatt dømt for å ha hatt sex flere ganger inne på institusjonen med en jente som akkurat hadde fylt 18 år.
• I 2018 ble en vikar dømt for å ha hatt sex med 16 år gamle Ida inne på Fossumkollektivet.

Daglig leder Mona Spakmo i Fossumkollektivet skriver til VG at dette er syv og åtte år gamle hendelser som skjedde før hennes tid på institusjonen – og at hun derfor ikke kjenner alle detaljer:

«Enhver hendelse der ansatte misbruker sin stilling og bryter den tilliten de har fått av sårbare ungdom som er hos oss eller på andre institusjoner, er dypt fortvilende og vond.»

16 år gamle Ida flytter inn på Fossumkollektivet flere år før Madelen.

Hun liker seg.

– Fossumkollektivet var fint. Jeg følte meg sett.

Ida blir overrasket over å høre at flere av jentene faktisk vil bli rusfri, husker hun. Det gjør noe med henne.

For første gang på lenge kjenner hun et håp:

Den nye vikaren blir ansatt som miljøterapeut og bor sammen med Ida og de andre jentene i flere dager i strekk, kommer det frem i politi-dokumenter.

Ida og vikaren har en «god tone». Det legger flere av de ansatte merke til. Kanskje er det derfor det blir bestemt at han skal hjelpe henne med å bearbeide traumatiske hendelser.

Som del av terapien skal Ida fortelle om hvordan hun finansierte sitt eget rusforbruk. Hun betror seg til vikaren.

Etterpå har han seksuell omgang med henne, ifølge dommen.

– Jeg synes det er trist å tenke på, sier Ida.

• VG har sett alle dokumentene i politietterforskningen og dommen fra 2018.

Snart oppfører vikaren og Ida seg som et hemmelig kjærestepar:

De går turer og kysser når ingen ser. De holder hender i bilen når vikaren henter Ida etter trening. De snakker sammen på Snapchat, ifølge politidokumenter.

Etter noen uker har de sex i hovedstua på institusjonen.

Ingen oppdager hva som skjer.

Men Idas far forstår at noe er galt.

Da faren kommer på besøk, legger han merke til at datteren får uvanlig mange meldinger på Snapchat.

Pappaen mistenker den nye vikaren. Uten å si ifra til Ida, varsler han ledelsen ved institusjonen.

Nå blir vikaren innkalt til en samtale, viser et notat fra Fossumkollektivet. Han nekter for alt.

Vikaren sier han er der for å hjelpe jentene – ikke noe annet, ifølge notatet.

Han blir trodd. Vikaren får beskjed om at en kollega skal følge nøye med fremover, så han skal føle seg trygg og ikke urettmessig bli beskyldt for noe, står det i notatet fra institusjonen.

Noen uker senere har han sex med henne i TV-stua, ifølge dommen.
Det er midt på dagen, og de er alene i huset.

Ifølge dommen blir de avbrutt av at de andre kommer tilbake fra tur. Men fordi Ida og vikaren er i øverste etasje, rekker de å kle på seg og gå ned til de andre.

Ingen mistenker noe, kommer det frem i politidokumentene.

VG har vært i kontakt med vikaren. Han sier han har lagt saken bak seg og ønsker ikke å la seg intervjue.

I politiavhør som VG har sett, opplyste han at han opplevde Ida som skikkelig «på» og at det var vanskelig å si nei når hun søkte kontakt med ham.

I 2018 ble han dømt for å ha utnyttet stillingen sin for å skaffe seg seksuell omgang med Ida – og en tenåringsjente som han var trener for.

I retten sa vikaren at han hadde hatt et godt forhold til Ida.

Men han nektet for at de to hadde hatt sex.

Ida sier at det var vikaren som styrte alt:

– Jeg følte meg utvalgt. Men også veldig forvirret. Én dag sa han at han tenkte på meg hele tiden. Neste dag sa han at vi ikke kunne ha kontakt, fordi han kunne få sparken. Så blokkerte han meg på Snapchat. Men da jeg var hjemme for å besøke familien min, ringte han om natten og sa at han elsket meg.

Hun beskriver hvordan det påvirket henne:

– Jeg ble trist og urolig. Om nettene sov jeg nesten ikke.

16-åringen stenger seg inne på rommet sitt. I de daglige samlingene på institusjonen sier hun ingenting. De ansatte blir bekymret for henne, står det i et politiavhør.

En dag orker ikke Ida mer. «Jeg har en hemmelighet jeg ikke greier å gå alene med lenger», sier hun til en av de ansatte. Det kommer frem i politiavhøret.

De går inn på Idas rom. Der knekker hun sammen i gråt og sier: «Det er noe med en mannlig ansatt».

To dager senere møter faren opp hos politiet og anmelder forholdet. Ifølge anmeldelsen opplyser han at Fossumkollektivet mener dette er en sak de skal ordne opp internt med personalet.

Det reagerer faren sterkt på. Han mener vikaren har utnyttet datteren, som er i en svært sårbar situasjon og at dette er en sak for politiet.

I dag sier Ida hun synes det er urovekkende at Fossumkollektivet ikke anmeldte med en gang.
Hun spør:

Mona Spakmo, daglig leder i Fossumkollektivet Foto: Annemor Larsen / VG

– Vi tar alle varsler svært alvorlig, skriver Mona Spakmo.

– Vi vil selvsagt beklage dersom jenta er i tvil om vi tok varselet hennes alvorlig, fortsetter Fossumkollektivets daglige leder i en e-post til VG.

På grunn av taushetsplikten kan hun ikke kommentere denne saken spesielt, skriver hun.

På generelt grunnlag opplyser Spakmo at alle varsler om grenseoverskridende relasjoner mellom ansatte og ungdommer blir varslet videre til Statsforvalter og politi.

Dersom dette ikke blir gjort umiddelbart, handler det ikke om uvilje eller at ikke varselet blir tatt på alvor, skriver Spakmo.

«Tvert imot – det handler om at vi vil sikre at vi har tilstrekkelig informasjon
om, og oversikt over, hendelsesforløpet, og det kan handle om hensyn vi må ta for å ivareta den fornærmede ungdommen, før vi går til en formell anmeldelse».

Først ti dager etter at Ida fortalte om hendelsene med vikaren, er Fossumkollektivet i kontakt med politiet og avtaler at de skal levere en anmeldelse.

Da har barnevernstjenesten i Idas hjemkommune allerede anmeldt saken.

Men sentrale bevis er borte. I en politirapport kommer det frem at Fossumkollektivet ikke har tatt vare på et bilde av en telefonlogg der det kommer frem at vikaren har ringt Ida.

Også en bok der ansatte daglig journalførte hendelser og gjøremål, er destruert, opplyser Fossumkollektivet til politiet da etterforskningen er i gang.

Fossumkollektivets daglige leder understreker at hun ikke har sett politirapporten VG viser til:

«Opplysninger om at politiet skal ha etterlyst noe, er ukjent for oss. Et screenshot ble oversendt tilsynsmyndighetene fra oss i mai 2017. Vi kan imidlertid avkrefte at vi har hatt en bok hvor ansatte journalfører hendelser – hverken på den tiden eller nå», skriver Mona Spakmo i en e-post.

På institusjonen får 16 år gamle Ida i oppgave å informere alle om hva som har skjedd – og hvorfor vikaren ikke lenger jobber ved institusjonen, kommer det frem i politiavhøret.

Hun ringer i en kubjelle – noe som betydde at alle skal samles i stua.

– Jeg husker at jeg skalv. Jeg skammet meg og var forvirret.

I dag mener Ida det var helt feil å sette en sårbar 16-åring i en slik situasjon.

– Jeg synes det er helt sykt, egentlig.

«Vi er veldig lei oss for å høre at det er slik jenta erindrer hendelsesforløpet», skriver dalig leder Mona Spakmo.

Hun oppgir at hun ikke kan kommentere hendelsen ytterligere, på grunn av taushetsplikten.

Først ville ikke Ida vitne mot vikaren i retten:

– Jeg var veldig forvirret og hadde fremdeles følelser for ham.

I politiavhør kommer det frem at hun sendte ham en melding med ett ord: «Unnskyld». Men vikaren svarte aldri.

Så får Ida vite at hun ikke er den eneste jenta: Vikaren er også tiltalt for å ha misbrukt stillingen sin overfor en ung jente han var trener for.
Det endrer alt.

Retten valgte å se helt bort ifra vikarens forklaring om at det ikke hadde vært seksuell omgang mellom ham og Ida, står det i dommen.

I stedet ble det lagt vekt på Idas forklaring, som virket troverdig og konsistent.

– Det var utrolig viktig for meg. Da kunne jeg gå videre.

Men Ida var sterkt preget av det som skjedde på Fossumkollektivet, forteller hun. 

– Jeg begynte å ruse og skade meg selv igjen. Jeg hadde på mange måter gitt opp. Så snudde alt.

VG møter Ida hjemme. Med stolt stemme forteller hun at hun eier huset hun bor i.

Om dagen jobber hun i helsevesenet, om kvelden studerer hun. På kjøkkenet henger en kalender med oversikt over ukens middager og ungenes fritidsaktiviteter.

Først da hun traff mannen hun i dag er samboer med, tok livet en vending.

Hun sluttet helt med rus.

– Det er viktig å få frem at min historie ikke er unik. Jeg kjenner mange jenter i miljøet som ble kjæreste med mannlige ansatte på institusjoner – eller som opplevde overgrep inne på institusjonen, sier hun.

Nå har ikke Ida lenger dårlig samvittighet for det som skjedde da hun var 16 år.

– Jeg ble utsatt for et utrolig enormt svik. Heldigvis ble skylden plassert riktig sted – hos han som skal ha den.