1 hour ago
1
Bildene av syriske opprørsgrupper som stormet det beryktede Saydnaya-fengselet i utkanten av Damaskus, sjokkerte en hel verden.
Portene, som i årtier hadde holdt tusenvis av mennesker fanget under grufulle forhold, ble plutselig slått opp.
Det var en uventet frihet som møtte Mohammad Marwan for nøyaktig ett år siden.
Barfot og omtåket snublet han ut i dagslyset, en av mange fanger som fikk smake friheten idet opprørsstyrker presset på mot hovedstaden.
Tobarnsfaren Marwan hadde sittet fengslet siden 2018. Han hadde flyktet fra tvungen militærtjeneste og var innom flere fengsler før han havnet i Saydnaya, også kalt «Slakterhuset».
Dette enorme anlegget nord for Damaskus var blitt et symbol på de verste overgrepene under Bashar al-Assads regime.
Han husker hvordan fangevokterne ventet på nye fanger med en uhyggelig «velkomstkomité» av slag og elektriske sjokk.
– Livet der inne var som en langsom død, forteller han til nyhetsbyrået AP.
Hjemkomsten den 8. desember 2024, til et hus fullt av slektninger og venner i landsbyen hans i Homs-provinsen, var preget av glede og lettelse.
Men det siste året har gleden har blitt overskygget av kampen for å overvinne de fysiske og psykiske ettervirkningene av seks år i fengsel.
Han har slitt med brystsmerter og pustevansker, som viste seg å være tuberkulose.
I tillegg kom lammende angst og store søvnproblemer.
Nå får han behandling for tuberkulosen og går til terapi ved et senter i Homs som jobber med å rehabilitere tidligere fanger. Han kjenner at situasjonen gradvis blir bedre.
– Vi levde i en slags dødstilstand i Saydnaya. Nå har vi kommet tilbake til livet, sier Marwan.
Bashar skulle skytes – så gikk døren opp
Syrias overraskende kollaps
Syria er i ferd med å lege sårene, ett år etter at Assad-dynastiets 50 år lange undertrykkende styre tok slutt.
Den 14 år lange borgerkrigen kostet anslagsvis en halv million mennesker livet, fordrev millioner og etterlot landet utbombet og splittet.
Diktatorens fall kom som et sjokk, selv for opprørerne som styrtet ham.
I slutten av november 2024 iverksatte grupper i landets nordvestlige deler, ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS), en islamistisk opprørsgruppe, en offensiv mot byen Aleppo.
Målet var å ta den tilbake fra Assads styrker.
Det overrasket dem da den syriske hæren kollapset nesten uten motstand, først i Aleppo, deretter i de viktige byene Hama og Homs.
Veien til Damaskus lå plutselig åpen. Samtidig mobiliserte opprørsgrupper i landets sørlige deler for å rykke frem mot hovedstaden.
Opprørerne tok Damaskus den 8. desember, mens Assad ble fraktet bort av russiske styrker. Han befinner seg nå i eksil i Moskva.
Russland, en mangeårig alliert av Assad, gikk ikke inn militært for å forsvare ham.
De har siden etablert relasjon med landets nye makthavere og opprettholdt sine baser langs den syriske kysten.
Hassan Abdul Ghani, talsmann for det syriske forsvarsdepartementet, forteller at HTS og deres allierte hadde gjennomført en stor organisatorisk omstrukturering etter store tap i 2019 og 2020.
Se «Bak overskriftene - Slakteren i Damaskus» på TV 2 Play:
– Opprørsoffensiven i november 2024 var ikke i utgangspunktet rettet mot Damaskus. Den skulle stå imot en forventet offensiv fra Assads styrker i opposisjonskontrollerte Idlib, sier Abdul Ghani til AP.
– Assads regime forberedte en svært stor kampanje mot de frigjorte områdene, og de ønsket å ta tilbake Idlib, sier han.
Opprørerne handlet mens Russland var opptatt med krigen i Ukraina. I tillegg slikket den Iran-støttede libanesiske militsgruppen Hizbollah, en annen Assad-alliert, sårene etter en skadelig krig med Israel.
Da den syriske hærens forsvar brøt sammen, presset opprørerne på.
Fra terrorist til diplomat
Siden hans plutselige maktovertakelse har Ahmad al-Sharaa, HTS-lederen som nå er landets midlertidige president, lansert en diplomatisk sjarmaksjon.
Han bygger bånd med vestlige og arabiske land som hadde fryst ut Assad og som en gang anså al-Sharaa som en terrorist.
Et høydepunkt i hans internasjonale suksess var da han ble han den første syriske presidenten siden landets uavhengighet i 1946 som besøkte en amerikansk president i Washington D. C. i november.
Men de diplomatiske fremgangene er overskygget av utbrudd av sekterisk vold. Hundrevis av sivile fra minoritetene alawitter og drusere er drept av sunni-krigere som støtter den nye regjeringen.
Lokale drusergrupper har nå etablert sin egen regjering og militære styrke i den sørlige Sweida-provinsen.
Det er også pågående spenninger mellom den nye regjeringen i Damaskus og kurdisk-ledede styrker som kontrollerer landets nordøstlige deler, til tross for en avtale inngått i mars som skulle føre til en sammenslåing av styrkene.
Israel er på vakt mot Syrias nye islamistisk-ledede regjering, selv om al-Sharaa har sagt han ønsker ingen konflikt med landet.
Israel har tatt kontroll over en tidligere FN-patruljert buffersone i Sør-Syria og har utført regelmessige luftangrep og innmarsjer siden Assads fall.
Forhandlinger om en sikkerhetsavtale står i stampe.
Lang vei til normalitet
Samtidig er landets økonomi fortsatt treg, til tross for at de fleste vestlige sanksjonene er hevet.
Mens Gulf-landene har lovet å investere i gjenoppbyggingsprosjekter, har lite blitt til virkelighet på bakken. Verdensbanken anslår at gjenoppbyggingen av landets krigsherjede områder vil koste over 2300 milliarder norske kroner.
Gjenoppbyggingen som har funnet sted så langt, har i stor grad skjedd i det små. Enkeltpersoner har selv betalt for å reparere sine skadede hus og bedrifter.
Ett år etter Assads fall sier innbyggere i Damaskus at de opplever mer frihet.
– Han som skulle hjelpe, var den desidert verste
Økonomiske vanskeligheter
Men noen klager over høye skatter og levekostnader. Dessuten mener noen at syrere har blitt mer bevisste på sin etniske identitet, og at dette fører til konflikter.
Mohammad Marwan, den tidligere fangen, sier at situasjonen i Syria etter Assad er «langt bedre» enn før. Men han sliter også økonomisk.
Fra tid til annen tar han strøjobber som bare betaler rundt femti til seksti tusen syriske pund daglig, noe som tilsvarer omtrent femti kroner.
Når han er ferdig med tuberkulosebehandlingen, planlegger han å reise til Libanon i håp om bedre betalt arbeid.
English (US)