Saken oppsummert
- Israel får delta i Eurovision 2026, noe som har ført til over 2000 klager til Kringkastingsrådet.
- En omstridt mediereform i Israel kan påvirke landets deltakelse i Eurovision.
- Kritikere frykter reformen vil svekke pressefriheten og gi politisk kontroll over mediene.
- EBU advarer om at Israels deltakelse kan stå i fare hvis medienes uavhengighet svekkes.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Forrige uke ble det kjent at Israel får delta i Eurovision 2026. Det har skapt sterke reaksjoner, og fredag hadde Kringkastingsrådet mottatt 240 klager på Israels deltakelse.
Nå har antallet klager økt til over 2000, altså har antallet tidoblet seg over helgen, skriver Kampanje.
I tillegg til klager fra fans over hele verden, kan det se ut til at forhold internt i Israel kan stikke kjepper i hjulene for Eurovision-deltakelse.
Mandag startet nemlig behandlingen av en svært omstridt mediereform i Israels nasjonalforsamling, Knesset. Lovforslaget har allerede satt sinnene i kok blant journalister og opposisjonen, og kan få større ringvirkninger for Israel.
Nå spør flere om striden kan påvirke landets allerede omdiskuterte plass i Eurovision Song Contest neste år.
– Et umodent forslag
Reformen, som ifølge Times of Israel ble stemt over forrige uke, skal egentlig modernisere reglene som styrer TV- og mediebransjen.
Men landets øverste juridiske rådgiver mener loven slik den foreligger, åpner for politisk innblanding i hvordan mediene jobber.
– Dette er et umodent forslag som tillater politisk innblanding i kringkastingsorganisasjonenes arbeid og setter frie medier i Israel i fare, sier riksadvokat Gali Baharav-Miara ifølge den israelske avisen Ynet.
Hun advarer om at reformen kan svekke pressefriheten. Det statlige tilsynet som overvåker mediesektoren, hevder også at prosessen bak lovforslaget inneholder «betydelige feil», ifølge avisen.
Flere organisasjoner har derfor gått til landets høyesterett for å stoppe behandlingen.
Frykter politisk kontroll
Et sentralt punkt er opprettelsen av et nytt medietilsyn som får myndighet til å regulere og straffe aktører i mediemarkedet.
Kritikere frykter at en slik modell kan gjøre redaksjoner mer forsiktige, at risikoen for sanksjoner kan få dem til å styre unna kritiske saker om myndighetene.
For mange i Israel handler striden derfor ikke bare om tekniske endringer, men om et større spørsmål: Hvor frie skal mediene være?
Kritikerne mener at forslaget gir kommunikasjonsministeren, som er en del av Benjamin Netanyahus Likud-parti, for stor innflytelse over hvem som skal sitte i det nye medietilsynet.
Dette kan ifølge kritikerne gi politiske myndigheter for stor innflytelse over TV-kanaler og redaksjoner.
Kan det påvirke Eurovision?
At denne debatten skjer akkurat nå, gjør den ekstra synlig i Europa.
For midt i striden står Kan, Israels offentlige kringkaster som representerer landet i Eurovision Song Contest.
Den europeiske kringkastingsunionen (EBU), organisasjonen som arrangerer Eurovision, krever at nasjonale kringkastere skal være redaksjonelt uavhengige.
Dersom Kans redaksjonelle frihet svekkes, kan det skape nye spørsmål rundt Israels videre deltakelse.
Eurovision 2026 er allerede preget av stor uro. Spania, Nederland, Irland og Slovenia har trukket seg fra neste års konkurranse i protest mot at Israel får delta.
Andre kringkastere har uttrykt sterk misnøye, og Islands kringkaster RÚV sier at de onsdag denne uken vil avgjøre om de skal delta i konkurransen.
Onsdag er siste frist for land å trekke seg fra konkurransen, uten å risikere økonomiske sanksjoner fra EBU.
Selv om EBU denne måneden bekreftet at Israel fremdeles er kvalifisert, skaper den nye lovstriden usikkerhet.
I 2024 sendte EBU et brev til israelske politikere med klar advarsel: Hvis Kan får svekket uavhengighet, kan det føre til at Kan mister medlemskapet.
Dersom Kan mister uavhengighet, vil de ikke få delta i Eurovision og ikke få tilgang til store internasjonale sportsrettigheter, som neste års fotball-VM.
– Siste ord er ikke sagt
Håkon Røssum, sjef for fansiden Eurovision Norway, mener situasjonen kan bli alvorlig dersom reformen vedtas.
– Hvis det oppstår tvil om at Kan oppfyller EBUs krav om redaksjonell uavhengighet, kan Israel i verste fall bli ekskludert, sier Røssum til TV 2.
Røssum viser til at Kan tidligere har fungert som en kritisk stemme også mot Netanyahu, noe som har vært avgjørende for at EBU har godkjent dem som uavhengig.
Han mener situasjonen nå er mer alvorlig enn tidligere år.
– Hvis reformen endrer dette, er ikke siste ord sagt om Israels deltakelse.
Røssum minner om at EBU tidligere har reagert strengt mot land som ikke oppfyller kravene til uavhengighet.
Belarus ble suspendert og senere ekskludert i 2021 som følge av politisk kontroll over mediene. Det samme ble Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.
– EBU kan reagere kraftig når en kringkaster ikke lenger anses som uavhengig, sier Røssum.
Ifølge ham rammer situasjonen ikke bare Israel, men også resten av Eurovision-fellesskapet – inkludert nasjonale uttakinger som norske Melodi Grand Prix.
Striden rundt konkurransen i 2026 har allerede skapt uvanlig høyt press på både artister og arrangører.
– Det er veldig synd, også for artistene i for eksempel norsk MGP, som blir utsatt for et stort press i denne situasjonen, påpeker han.
Røssum mener at både fans og sponsorer nå reagerer, og at usikkerheten preger hele sesongen.
Flere arrangementer er avlyst i Europa, og også fanmiljøet merker endringene.
– Pre-parties er allerede avlyst flere steder, særlig i Spania. Mange fans sier at de vil slutte å følge konkurransen så lenge Israel deltar. Det er en tung tid for oss som er glad i Eurovision, konkluderer han.
Forsvarer loven
Komiteen i Knesset skal nå gå gjennom lovforslaget paragraf for paragraf før det sendes til ny behandling i plenum. I Knesset forsvarer regjeringen loven og mener den vil modernisere en utdatert mediesektor.
Motstanderne mener den vil gjøre det motsatte: Gi politiske ledere mer makt, svekke journalistikken og ramme publikums tilgang til uavhengige nyheter.
For mange er spørsmålet nesten like politisk som kulturelt: Hva betyr denne loven for Israel, og vil landet stå på Eurovision-scenen i 2026?












English (US)