Folkehøgskole skal være for alle!

Stridens kjerne er om det er folketrygdloven (staten) eller kommunehelsetjenesteloven (kommunen) som skal gi unge med funksjonsnedsettelse støtte til å gå på folkehøgskole, skriver Anne Tingelstad Wøien. Foto: Ørn E. Borgen, NTB

Hvis vi ønsker likeverd og en folkehøgskole for alle, må regjeringen rydde opp i regelverket.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dette er et svar på innlegget fra Solveig Judith Bohge i Aftenposten 18. juni og svaret fra avdelingsdirektør Jan Terje Nilssen på vegne av Nav 29. juni.

Bohge uttrykte frustrasjon over å få avslag fra Nav til å gå på folkehøgskole. Nilssen viser til at de ga avslag fordi ordningen i Nav har til hensikt å kun «dekke ekstrautgifter skolen har til enkeltelevers helt konkrete opplæring i daglige aktiviteter.» I ettertid har Bohge fått medhold i sin klage og får allikevel støtte til å gå på folkehøgskole.

Kan ikke stole på Stortinget

Nilssen viser til i innlegget sitt at dette er en ordning som er politisk bestemt. Ja, i vedtaket Stortinget gjorde enstemmig i likeverdsreformen i 2021, står det om folkehøgskole at «folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller».

Videre at «noen unge med utviklingshemning vil ønske seg mer enn ett års opphold på folkehøgskole. Dersom hjemkommunen ikke har et bedre tilbud, vil støtte til videre skolegang ved en folkehøyskole være et godt alternativ».

Dette er Stortingets uttrykte vilje. Så er det Nav, på vegne av staten, som vurderer om det er nødvendig og hensiktsmessig for den unge å få støtten den trenger til å gå på folkehøgskole.

Dersom de mener at kommunen kan gi et godt nok opplæringstilbud, så blir det ikke folkehøgskole. Den unge får ikke velge. Det er veldig synd, da det burde være opp til ungdommen selv om man ønsker å søke på folkehøgskole.

Står i en skvis

Stridens kjerne er om det er folketrygdloven (staten) eller kommunehelsetjenesteloven (kommunen) som skal gi unge med funksjonsnedsettelse støtte til å gå på folkehøgskole. Kommunene har ansvar for å ha et tilbud som ivaretar den unges behov for opplæring og utvikling av ferdigheter for å klare seg selv. Dette får de midler til.

Å velge et år på folkehøgskole vil derfor egentlig ikke Nav (staten) bruke penger på. Staten peker på kommunene, mens kommunene peker på staten.

Folkehøgskolerådet har jobbet med denne saken i flere år. Vi stolte på at likeverdsreformen skulle gi dem med hjelpebehov mulighet og støtte til et folkehøyskoleår. Slik gikk det ikke.

Rydd opp!

«Hvor skal jeg få opplæring? Sammen med demente 80-åringer i egen kommune? Alene med en miljøterapeut i egen kommune?» skriver Bohge i innlegget. Nå vet vi at hun får gå på folkehøgskole, men saken er aktuell for mange andre. Vi mener at kommunene ikke har tilbud som tilsvarer folkehøgskole.

Derfor bør det avklares hva som er den unges eget ønske og det bør avklares om det er kommune eller stat som skal gi den støtten som må til for å kunne gå på folkehøgskole.

Vi ber derfor nok en gang om at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) kommer sammen og rydder opp i saken. Det er frustrerende for unge med funksjonsnedsettelser å ikke kunne velge selv, og det er frustrerende for de foresatte som stort sett uten unntak må kjempe for at barnet deres skal få de samme mulighetene som andre.

Hvis vi ønsker likeverd og en folkehøgskole for alle, må regjeringen rydde opp i regelverket og følge opp Stortingets intensjon i likeverdsreformen.